Hovedside
Fra Viteboka
Viteboka er et referanseverk som inneholder alt du trenger å vite for å være en praktfull aktiv på Studentersamfundet. Den første kjente utgaven er fra 2004, og ble redigert av Espen Røsbak, Yngvill Ofstad & Ingrid Aarre. Denne utgaven lå i bunnen da innholdet i det 102 sider lange dokumentet ble konvertert til en wiki av Kommunikasjonsavdelingen i 2010.
- Viteboka er rett og slett et nyttig verktøy for alle som bedriver frivillig aktivitet på Studentersamfundet. Den kan leses og studeres i sin helhet eller brukes som oppslagsverk. Med denne boka under armen går du deg aldri vill på veien i å drive studenthovedstadens mest aktive kulturhus.
Innhold |
Studentersamfundet
- Se hovedartikkel: Det Norske Studentersamfund
Det Kongelige Fredriks Universitet ble åpnet i 1811 i Christiania, som det første av sitt slag i Norge. Man hadde imidlertid allerede en akademisk elite, som hadde fått sin utdannelse og sin akademiske oppdragelse ved andre universiteter i Nord-Europa. Her stod blant annet kulturen med Studentnasjoner sterkt. Det var fra den samme embetsmannsklassen de nye studentene til universitetet i Christiania kom fra og det var derfor kun et spørsmål om tid før man her i Oslo ville starte en studentnasjon tilsvarende de som fantes ved de andre Nordeuropeiske universitetene. Dette tok da heller ikke mer enn to år. Det Norske Studentersamfund ble stiftet den 2. oktober 1813.
191 år for en institusjon i Norge er en ganske anstendig alder og man har gjennom tidene ervervet seg en rekke tradisjoner og også noen små skatter. Studentersamfundet er eier av Norges største privateide boksamling som teller mer enn 16.000 bind, i tillegg til en rekke lydbånd, fotomateriale samt noe kunst av ymse slag. Studentersamfundet har også et stort arkiv hvor størsteparten er tilgjengelig i Riksarkivet.
Chateau Neuf
- Se hovedartikkel:Chateau Neuf
Chateau Neuf ble etter mange og lange år endelig oppført i 1971 og innviet i 1973, etter at Studentersamfundet hadde ført en omflakkende tilværelse i neste 150 år.
I dag er aktiviteten på Studentersamfundet svært voksende og engasjementet upåklagelig. Et stort antall studentforeninger holder til på huset og Det Norske Studentersamfund skal gradvis gjenoverta fullstendig drift av Storsalen.
Debatten og entusiasmen er igjen bak Chateau Neuf sine stolte vegger!
Hans Majestet Grisen
- Se hovedartikkel: Hans Majestet Den Gyldne Gris
Hans Majestet Grisen (Grisen blant kjentfolk), ble født 9. april 1859 og er Det Norske Studentersamfunds høyeste beskytter. Like fra Studentersamfundets spede begynnelse meldte behovet seg for et eget hus for studentaktiviteten. Dette krever penger, noe som alle vet studenter ikke har utømmelige mengder av. For å hjelpe Studentersamfundet med å spare fikk man en sparegris av Studentforeningen i København. Dette viste seg å være svært lønnsomt. Den etter hvert så mette sparegrisen ble kronet om ordenen ”Den Gyldne Gris” ble innstiftet.
Arkivet
- Se hovedartikkel: Arkivet
Det Norske Studentersamfund ble stiftet i 1813 og er en av landets eldste organisasjoner. Gjennom historien har organisasjonen spilt en meget sentral rolle i Norges politiske, akademiske og kulturelle utvikling. Studentersamfundet har i lange perioder vært en av landets viktigste arenaer for samfunnsdebatten, og en rekke av Studentersamfundets medlemmer har spilt en fremtredende rolle i den norske offentligheten. Organisasjonen har vært tilholdssted for Wergeland, Bjørnson og Ibsen og landets intellektuelle forøvrig.
Foreninger
- Tappetaarnet
- Cinema Neuf
- BokCaféen
- Aniara
- Radio Nova
- Oslo Student-TV
- Teater Neuf
- Fotoklubben
- Kulturutvalget
- Konsertforeningen Betong
- Venstrealliansen
- Den Konservative Studenterforening
- Vietnamesisk Studentforening i Oslo
- Amnesty Blindern
- Kristianiastudentenes Haandbryggerlaug
- Lillesalen Konsertserie
- Norsk Klassisk Studenterforening
- Klubb Kandaza
Utvalg
- STUDiO
- Biblioteksutvalget
- Kommunikasjonsavdelingen
- DNS-Regi
- Interngruppa
- Arrangementsutvalget
- Miljøutvalget
- Jubileumsstyret
- Ledergruppen for medlemskapsordningen
Lokaler
- Storsalen
- Betong
- Glassbaren
- Klubbscenen
- BokCaféen
- Foajeen
- Lillesalen
- Møteromskorridoren
- Jan P. Syses sal
- Speilsalen
- Kontorgangene