Viteboka anno 2004

Alt du trenger å vite for å være en praktfull aktiv på Studentersamfundet

Kjære aktiv på Studentersamfundet!

Studentersamfundet, juni 2004

Å drive med frivillig aktivitet på Studentersamfundet er både morsomt og lærerikt. Aktiviteten du holder på med nå kan gi deg opplevelser, erfaringer og egenskaper som kommer godt med nå og senere i livet. Dessuten utvikler du kanskje sider ved deg selv du kanskje ikke visste du hadde? På Studentersamfundet gjøres studielivet i studenthovedstaden til noe ekstra spennende og utviklende.

Men å være med å drive en så gammel og ærverdig organisasjon som Det Norske Studentersamfund og å drive aktivitet på et så stort hus med en så stor mage, fordrer en kjennskap til historien, en forståelse av organisasjonen som helhet og god porsjon kunnskap om hvordan ting og tang på huset fungerer. Dessuten finnes det uttallige lure ting en bør vite om for å gjøre foreningslivet enda mer morsomt og lærerikt – og ikke minst enklere.

Derfor en vitebok. Denne viteboka tar for seg Studentersamfundets historie, formål, visjon, lover, organisasjonsstruktur, tradisjonsrike fester, kurs, dugnader, medlemskapsform – og fordeler, styre, administrasjon, utvalg, foreninger, aktivitet og samarbeidsprosjekter. Boka forklarer hvilke fasiliteter samfundsforeninger kan benytte seg av og den gir en grundig innføring i booking og arrangementsavvikling på huset. Viteboka gir også råd og tips i forhold til annen foreningsstøtte i Universitetssystemet.

Viteboka er rett og slett et nyttig verktøy for alle som bedriver frivillig aktivitet på Studentersamfundet. Den kan leses og studeres i sin helhet eller brukes som oppslagsverk. Med denne boka under armen går du deg aldri vill på veien i å drive studenthovedstadens mest aktive kulturhus.

Det rettes en stor takk til alle som har bidratt til denne vitebokas tilblivelse!

Espen Røsbak Yngvill Ofstad & Ingrid Aarre

Leder Leder og Nestleder våren 2004

Det Norske Studentersamfund Det Norske Studentersamfund

Redaktører

KAPITTEL 1 Fra Sparegris til Studenterslott ved hjelp av broderånd og åndsdannelse

Studentersamfundet

Det Kongelige Fredriks Universitet ble åpnet i 1811 i Christiania, som det første av sitt slag i Norge. Man hadde imidlertid allerede en akademisk elite, som hadde fått sin utdannelse og sin akademiske oppdragelse ved andre universiteter i Nord-Europa. Her stod blant annet kulturen med Studentnasjoner sterkt. Det var fra den samme embetsmannsklassen de nye studentene til universitetet i Christiania kom fra og det var derfor kun et spørsmål om tid før man her i Oslo ville starte en studentnasjon tilsvarende de som fantes ved de andre Nordeuropeiske universitetene. Dette tok da heller ikke mer enn to år. Det Norske Studentersamfund ble stiftet den 2. oktober 1813.

Helt fra dets spede begynnelse spilte Universitetet en viktig nasjonsbyggende rolle her til lands. Studentersamfundet kom også til å bli en viktig arena for debatt innenfor alle felter av samfunnslivet.

I det 20. århundret og senere har Studentersamfundet holdt fast sin rolle som deltakerer i samfunnsdebatten. Studentersamfundet hadde sin storhetstid på 50- tallet og begrepet ”Norges frieste talerstol”, kom nettopp i denne perioden.

Studentersamfundet har gjennom sin rolle som talerør for studentene vært initiativtakere til en rekke utdanningsrelaterte institusjoner som for eksempel Studentskipnaden og Fjernundervisningen. Man har også fungert som rampe for mer kulturelle aktiviteter som for eksempel Tramteateret.

Tidligere ble formannen valgt på grunnlag av debatt- og foredragsprogrammet man presenterte for generalforsamlingen. Disse programmene var selvfølgelig preget av formannens politiske holdninger, men i de fleste tilfeller representerte styrene gjerne flere politiske grupperinger. Det var imidlertid slik at formannen ble valgt på generalforsamling og han/hun sto fritt til å velge sitt styre.

Den store aktiviteten i Studentersamfundet fortsatte også på 60- og 70- tallet. Debattene på Studentersamfundet hadde stor samfunnsmessig betydning og ble blant annet referert til i Dagbladet hver uke. Etter hvert ble programmene og de styrene som ble valgt så ensidig politiske, at man etter hvert besluttet å avstå fra å velge leder på grunnlag av program. Den store polariseringen på slutten av 70- tallet fjernet rett og slett Studentersamfundet fra sine potensielle medlemmer.

Etter lovendringer ved generalforsamlingen høsten 1998 velges ikke lenger kun lederen, men også de andre styremedlemmene. Halvparten av styrevervene velges hvert semester.

Dagens organisasjon er et resultat av en lang planlegging og prosjektering. For å øke aktivitetsnivåret og styrke Studentersamfundet i studentenes bevissthet ble det i 1993 lagt frem et forslag til en modell som en tretrinnsrakett. Trinn én på denne raketten var at Radio Nova skulle flytte fra sin kummerlige tilværelse på Kringsjå og ned til Studentersamfundet. For å gi plass til dette flyttet Studentersamfundet fra sine kontorer i 3. etasje og ned i kjelleren. Trinn to i planen var at man skulle åpne kjellerdrift med utelivsvirksomhet i kjellerlokalene Betong og Milliways. Trinn tre var at man skulle flytte en rekke tverrfakultære studentforeninger ned til Studentersamfundet.

Andre omorganiseringer som har funnet sted er at alle de tidligere utvalgene i Studentersamfundet, som Clubstyret, BokCaféen, Studentteateret, SKUM, Kulturutvalget m fl., er blitt egne foreninger med selvstendig styre og adskilt økonomi.

Studentersamfundet retter seg i dag primært mot studentene ved UiO, men også mot studenter ved andre lærersteder i Oslo.

191 år for en institusjon i Norge er en ganske anstendig alder og man har gjennom tidene ervervet seg en rekke tradisjoner og også noen små skatter. Studentersamfundet er eier av Norges største privateide boksamling som teller mer enn 16.000 bind, i tillegg til en rekke lydbånd, fotomateriale samt noe kunst av ymse slag. Studentersamfundet har også et stort arkiv hvor størsteparten er tilgjengelig i Riksarkivet.

Chateau Neuf

Chateau Neuf ble etter mange og lange år endelig oppført i 1971 og innviet i 1973, etter at Studentersamfundet hadde ført en omflakkende tilværelse i neste 150 år.

Studentersamfundet har holdt til i flere lokaler rundt omkring i Oslo før Chateau Neuf ble oppført. Blant disse kan man nevne Uranienborgveien 11, Dovrehallen, Universitetsgata 26 (dagens Onkel Donald) og Gamle Logen.

Studentersamfundet ble rett før krigen tilbudt Den Gamle Logen som en gave fra Oslo kommune. Dette skulle opp i kommunestyret 9. april 1940, men ble naturlig nok utsatt. Under krigsårene ble en rekke av studentene og lærerne ved Universitetet deporterte. Etter 2. verdenskrig ble det Norske Studentersamfund atter en gang tilbudt lokale i Den Gamle Logen, men ettersom lokalene var i en dårlig forfatning hadde Studentersamfundet ikke god nok økonomi til å overta lokalene.

Under Studentersamfundets storhetstid på femtitallet ble det bestemt at man skulle samle inn penger til et eget bygg for studentene. På dette tidspunktet hadde man kontorer i Uranienborgveien 11, mens lørdagsmøtene ble avholdt i Dovrehallen i Storgata. I 1953 ble det, etter initiativ fra blant andre Jan P. Syse, nedsatt en Huskomité som skulle begynne å planlegge finansieringen av studentenes hus. Et annet av tiltakene som ble iverksatt for å skaffe penger, var UKA (forløperen til Studentfestivalen i Oslo). Det viste seg imidlertid at det var lite penger å tjene på selve UKA. Derimot var lotteriinntektene i tilknytning til UKA en god inntektskilde.

En rekke alternativer til plassering av studenthuset var oppe til diskusjon og i 1960 ble det klart at tomten i Slemdalsveien nok var den best egnede ettersom Universitetet på denne tiden hadde planer om å bygge nedover mot dagens Friggfelt. Universitetet ombestemte seg som kjent og Chateau Neuf ble liggende litt avsides til. Dette visste man imidlertid ikke i 1963 da grunnsteinen til Chateau Neuf ble nedlagt under Studentersamfundets 150- årsjubileum av C.J. Hambro. Etter mange års arbeid stod huset klart i 1971 og i 1973 ble det offisielt åpnet.

Chateau Neuf var etter arkitektenes og huskomiteens planer tenkt å skulle være et palass for samfunnsdebatter og akademisk diskusjon og bygningen ble utformet med dette mål for øyet. Storsalen var lokalet for de store lørdagsmøtene, mens man i Lillesalen, Teaterscenen og Biblioteket skulle avholde mindre debatter og foredrag. I det som i dag er kontorgangene i 3. og 4. etasje. Var det åpne ganger hvor lyset skinte utenfra og ned i de mindre foredragssalene. Her var det kun utplassert sittegrupper og meningen var at studentene etter debattene, foredragene og møtene her skulle sosialisere seg og drive uformell møtevirksomhet mens man gjennom glassveggene så ned på de andre som fortsatt debatterte eller deltok på foredrag og møter. Chateau Neuf fungerte imidlertid aldri slik som det opprinnelig var intendert. For å realisere prosjektet måtte Studentersamfundet påta seg stor gjeld. Dette førte til at Storsalen neste umiddelbart ble leid ut til kommersiell teatervirksomhet slik at Studentersamfundet bedre kunne tjene sine økonomiske forpliktelser.

Det viste seg at dette ikke var nok for å bedre økonomien og ettersom Universitetet hadde behov for lokaler leide man ut gangene i 3. og 4. etasje til Universitetet, som bygget disse om til kontorer. Studentersamfundet bedrev på denne tiden sin aktivitet i kjelleren og i BokCaféen.

Studentersamfundet solgte Chateau Neuf til Universitetet våren 1998 og er gjennom en fristasjonsavtale med Universitetet stilt vederlagsfritt til studentforeningenes disposisjon. Det Norske Studentersamfund forvalter bygningen.

I dag er aktiviteten på Studentersamfundet svært voksende og engasjementet upåklagelig. Et stort antall studentforeninger holder til på huset og Det Norske Studentersamfund skal gradvis gjenoverta fullstendig drift av Storsalen.

Debatten og entusiasmen er igjen bak Chateau Neuf sine stolte vegger!

Hans Majestet Grisen

Hans Majestet Grisen (Grisen blant kjentfolk), ble født 9. april 1859 og er Det Norske Studentersamfunds høyeste beskytter. Like fra Studentersamfundets spede begynnelse meldte behovet seg for et eget hus for studentaktiviteten. Dette krever penger, noe som alle vet studenter ikke har utømmelige mengder av. For å hjelpe Studentersamfundet med å spare fikk man en sparegris av Studentforeningen i København. Dette viste seg å være svært lønnsomt. Den etter hvert så mette sparegrisen ble kronet om ordenen ”Den Gyldne Gris” ble innstiftet.

Man flyttet etter hvert inn i lokalene i Universitetsgata takket være Grisens tilstedeværelse. 1865 ble et tungt år for Studentersamfundet. Under et hyggelig lag hadde Hans Majestet trukket seg tilbake til et vindu. Om Hans Majestet skulle trekke frisk luft eller om det var andre årsaker til at han lente seg ut av vinduet vites ikke. Han gikk uansett som en konsekvens av det hele i brosteinen i Universitetsgata og brudd på hjerneskallen og de fleste andre legemsdeler ble konstatert. For en dramatikk!

I 1867 kom Grisen likevel tilbake etter å ha forbedret sin kroppslige masse. Han hadde blitt skåret ut i tre og ble gullforgyllet på Botsfengselet. Ny kropp- ånden var den samme.

For å feire Grisens tilbakekomst og nye figur ble det avholdt en stor grisefest. Man har forsøkt å gjøre dette til tradisjon med en frekvens på hvert syvende år. Man har hatt enkelte opphold da den slags aktiviteter har blitt sett på som reaksjonære. Dette gjaldt både i 30- og 70-årene.

Grisefesten innledes med en seremoni hvor medlemmer av Studentersamfundet som har utmerket seg spesielt i denne perioden, blir beæret av Hans Majestet Grisen og slått til ridder, kommandør eller storkorsinnehaver av ordenen ”Den Gyldne Gris”. Deretter avholdes en bankett før man avslutter i god studentersamfundsånd med fest.

Sist grisefest ble avholdt 16. mai 2000. Man har de senere år kommet frem til at det vil være enklere å bevare tradisjonene rundt festen dersom man feirer den noe hyppigere. Neste grisefest blir derfor i oktober 2004.

Arkivet

Det Norske Studentersamfund ble stiftet i 1813 og er en av landets eldste organisasjoner. Gjennom historien har organisasjonen spilt en meget sentral rolle i Norges politiske, akademiske og kulturelle utvikling. Studentersamfundet har i lange perioder vært en av landets viktigste arenaer for samfunnsdebatten, og en rekke av Studentersamfundets medlemmer har spilt en fremtredende rolle i den norske offentligheten. Organisasjonen har vært tilholdssted for Wergeland, Bjørnson og Ibsen og landets intellektuelle forøvrig.

Vi i Det Norske Studentersamfund er meget stolt av vår historie, og en av våre største verdier ligger derfor i vårt historiske arkiv. Studentersamfundets arkiv avspeiler strømninger i samfunnet fra 1813 til i dag.

Siden Studentersamfundets arkiv har stor nasjonal verdi har Riksarkivet overtatt ansvaret for det. Dette gjør at arkivet, som tar opp 75 hyllemeter hos Riksarkivet, også er åpent for allmennheten. Dersom noen skulle ha interesse av å fordype seg i organisasjonens historie kan en ta direkte kontakt med Riksarkivet. Man kan også få tilgang til en katalogisk oversikt over arkivet ved å ta kontakt med administrasjonsleder i Studentersamfundet; ta en tur innom på dagtid eller ta kontakt på telefon; 22 84 45 55.

Det Norske Studentersamfunds formål, visjon og mål

§ 1-1 Det Norske Studentersamfunds formål

Det Norske Studentersamfund er stiftet med det formål ved vitenskapelige sysler og underholdende beskjeftigelse å utbre åndsdannelse og broderånd blant sine medlemmer. Det søker å være et samlingssted for studenter og eldre akademikere til ivaretakelse av felles interesser ved fritt ordskifte og praktiske tiltak. (Hentet fra Det Norske Studentersamfunds lover)

Visjon

Chateau Neuf skal være det naturlige møtepunkt for studentene ved Universitet i Oslo. Det skal være en møteplass hvor studentene kan være del av et større studentsosialt felleskap på tvers av fag- og fakultetstilknytning. Det skal være en arena for aktive studenters engasjement og et sted hvor studentene kan utøve og oppleve kulturell, politisk og faglig aktivitet. Chateau Neuf skal bidra til å gi en sosial ramme rundt tilværelsen for studentene ved UiO. Chateau Neuf skal være et sted som utfordrer, utvikler og engasjerer studenter. Chateau Neuf skal være basert på et idealistisk og frivillig engasjement blant studenter. (Hentet fra Strategiplanen 2000-2005)

Hovedmål

Studentersamfundet Chateau Neuf er det naturlige møtepunkt for studenter og akademikere ved Universitetet i Oslo på tvers av fag-, program- og fakultetstilknytning.

Delmål av hovedmål

• Studentersamfundet Chateau Neuf er et sted hvor studenter og akademikere utfordres, utvikler seg og engasjeres
• Studentersamfundet Chateau Neuf bidrar til å gjøre Universitetet i Oslo til enda mer attraktivt studiested
• Studentersamfundet Chateau Neufs målgruppe er studenter
• På Studentersamfundet Chateau Neuf kan studenter utøve og oppleve kulturell, politisk og faglig aktivitet
• Studentersamfundet Chateau Neuf baseres på et idealistisk og frivillig engasjement
• Studentersamfundet Chateau Neuf representerer arrangementer og aktiviteter av høy kvalitet
• Studentersamfundet Chateau Neuf har et godt omdømme som studenthus

Delmål av delmål

• Studentersamfundet Chateau Neuf er et sted hvor studenter og akademikere utfordres, utvikler seg og engasjeres
  • Det finnes alltid roller å fylle på Studentersamfundet Chateau Neuf
  • Medlemmer føler at de aktivt er med på å forme utviklingen til Studentersamfundet Chateau Neuf
  • Studentersamfundet Chateau Neuf er en synlig og aktiv, utfordrende og utviklende aktør i det norske akademiske og kulturelle liv
• Studentersamfundet Chateau Neuf bidrar til å gjøre Universitetet i Oslo til enda mer attraktivt studiested
  • Studentersamfundet Chateau Neuf gir studenter en målbart bredere kompetanse og erfaring
  • Studentersamfundet Chateau Neuf har det mest varierte, beste og fremste tilbudet av sosial, kulturell og faglig aktivitet for **studenter og akademikere ved Universitetet i Oslo
• På Studentersamfundet Chateau Neuf kan studenter utøve og oppleve kulturell, politisk og faglig aktivitet
  • Studentersamfundet Chateau Neuf har en jevn stabil og høy frekvens av arrangementer
  • Studentersamfundet Chateau Neuf har et høyt antall besøkende
• Studentersamfundet Chateau Neuf baseres på et idealistisk og frivillig engasjement
  • Verv på Studentersamfundet Chateau Neuf kan kombineres med normert studieprogresjon
  • Arrangementer på Studentersamfundet Chateau Neuf planlegges og gjennomføres av studentforeninger
  • Det gis attest for alt frivillig arbeid
• Studentersamfundet Chateau Neuf representerer arrangementer og aktiviteter av høy kvalitet
  • Det er gode drifts- og arrangementsvilkår på Studentersamfundet Chateau Neuf
  • Det er ryddig og ansvarlig økonomistyring i alle ledd av organisasjonen
  • Det er god intern kommunikasjon på Studentersamfundet Chateau Neuf
  • Vi har et inkluderende og hyggelig internmiljø på Studentersamfundet Chateau Neuf
• Studentersamfundet Chateau Neuf har et godt omdømme som studenthus
  • Det gjøres god og helhetlig markedsføring av arrangementer på Studentersamfundet Chateau Neuf
  • Alle arrangementer på Studentersamfundet Chateau Neuf skal harmonere med Studentersamfundet Chateau Neufs profil som studenthus

Høst 2003

Marvin Andersen, Espen Røsbak, Øyvind Gjengaar

Konkrete kortsiktige mål og arbeidet med å nå disse målene

2004

Ombygging av kjelleren og BokCaféen

Fortsette arbeidet med å peke på nødvendigheten av en grundig oppgradering av kjelleren og avtale en konkret dato for byggestart.

Starte arbeidet med prosjekt Storsalen 2010

Nedsette en komité med representanter fra Studentersamfundet og UiO som kan utarbeide en modell for overtakelse av Storsalen og drift av denne.

Opprette en frivillig bargjeng i foajeen

I tråd med målsetningen om å være et hus drevet av frivillige er tanken her å samle gamle og nye medlemmer til å betjene foajebaren.

Omorganisere vaktordningen ved å lære opp ordensvakter fra alle samfundsforeninger og redusere antall lønnede vakter

Også dette i tråd med å være et hus drevet av frivillige og holde lønnsutgiftene nede. Selvsagt skal dette skje på en forsvarlig måte.

Større satsning på arrangementer i Kjelleren.

Fokusere på bruk av Klubbscenen til åpen pub, klubbkonsept, etterfester og konserter

Legge til rette for økt aktivitet på Betong

Reorganisere Infogruppa

Utvikle nettstedet studentersamfundet.no

Utvikle semesterprogram for hele huset

Samkjøre pressemeldinger og annen mediekontakt

Omorganisere medlemsgodene – storstilt vervekampanje

Det må gjøres attraktivt å være medlem av DNS og intern på Studentersamfundet. Alle ledd på huset trenger flere aktive for at organisasjonen skal vokse

Avholde seminarer og kurs

Eksempelvis lederseminarer, motivasjonsseminarer, PR-seminarer, økonomiseminarer. Seminarene holdes med det formål å dele erfaringer, samkjøre planer og motivere til helhustanken. Hvordan blir 22 foreninger og fire utvalg til ”vi”?

Utnytte foajeens potensialer

Avholde foajefester, holde åpen bar, informasjon om studenthuset

2005

Flere arrangementer i Storsalen.

Øke fra tre til seks valgfrie datoer per semester. I tillegg økt benyttelse av retten til å booke storsalen når Thalia ikke har arrangementer.

Faste arrangementer også i helgene

Eksempel: Klubbkonsept i kjelleren, åpen BokCafé og Glassbar etc.

Samarbeide med riksdekkende media om kultur- og samfunnsrelaterte arrangementer

Eksempel: NRK-sendte debatter i storsalen.

LOVER for DET NORSKE STUDENTERSAMFUND

Sist revidert på generalforsamling 08. mai 2004.06.30

Kapittel 1: Det Norske Studentersamfunds formål og virke

§ 1-1 Det Norske Studentersamfunds formål

Det Norske Studentersamfund er stiftet med det formål ved vitenskapelige sysler og underholdende beskjeftigelse å utbre åndsdannelse og broderånd blant sine medlemmer. Det søker å være et samlingssted for studenter og eldre akademikere til ivaretagelse av felles interesser ved fritt ordskifte og praktiske tiltak.

§ 1-2 Studentersamfundets terminer

(1) Studentersamfundets årlige virksomhet deles inn i et høstsemester fra 1. juli til 31. desember, og et vårsemester fra 1. januar til 30. juni.

§ 1-3 Studentersamfundets faste fester

Studentersamfundets faste fester er Studentersamfundets stiftelsesdag den 2. oktober og Grunnlovsdagen den 17. mai. Dessuten feires en Grisefest med ordensutdeling i henhold til særskilte vedtekter for Griseordenen.

§1-4 Tilknytning til Sambandet av Norske Studentersamfunn (SaNS).

Det Norske Studentersamfund er en selvstendig del av SaNS. Studentersamfundets medlemmer utgjør dermed et lokallag av SaNS.

Kapittel 2: Medlemskap i Studentersamfundet

§ 2-1 Rett til medlemskap

Alle som er registrerte studenter, akademikere eller myndige personer som er medlem av en forening, har adgang til å bli medlemmer av Det Norske Studentersamfund (jfr. §5-1).

§ 2-2 Varighet av medlemskap

Medlemskap i Studentersamfundet gjelder for et kalenderår.

§ 2-3 Utstedelse, benyttelse og inndragning av medlemskort

(1) Ved innmelding i Studentersamfundet utstedes nummererte medlemskort som lyder på navn. Fødselsår og adresse skal også påføres medlemskortets arkivdel. Styret fører fortegnelse over medlemmene.

(2) Medlemskort skal selges ved alle åpne arrangementer på huset, hvor arrangør er en av husets foreninger (jfr. § 5-1). På slike arrangementer skal eventuell inngangspris differensieres mellom medlemmer av Studentersamfundet og andre adgangsberrettigede, til fordel for medlemmer av Studentersamfundet, med mindre annet er særskilt avtalt med Styret.

(3) Kun medlemmer av Studentersamfundet kan inneha internkort.

(4) Medlemmene kan ikke overdra eller låne bort sitt medlemskort. De må på forespørsel fremvise kortet for å kunne gjøre bruk av sinne rettigheter som medlem. Misbruk av medlemskort kan medføre inndragning. Midlertidig beslagleggelse av medlemskortet kan foretas av Styret. Slike saker kan av et hvert medlem bringes inn for og avgjøres av Desisjonsutvalget.

§2-4 Medlemskontingent

(1) Styret fastsetter medlemskontingenten for året, etter godkjenning i Representantskapet. Kontingenten kan settes lavere for studerende enn for andre medlemsberettigete.

(2) Styret påser særskilt at innehavere av Studentersamfundets ombud (jfr. § 4-2) er medlemmer av Studentersamfundet.

(3) Styret kan innvilge fritt Samfund til de studenter som av økonomiske grunner søker om det.

§ 2-5 Livsvarige medlemmer

(1) Styret kan inntil fem ganger hvert akademiske år ved enstemmighet innby som livsvarig medlem en person som har gjort seg særlig fortjent til det. Denne innbydelsen skal behandles, og kan bli trukket tilbake av, neste ordinære generalforsamling.

(2) Medlemmer av Griseordenen er livsvarige medlemmer av Studentersamfundet.

(3) Styret fører egen protokoll over de medlemmer som er nevnt i denne paragraf. Disse betaler ikke kontingent.

Kapittel 3: Andre adgangsberettigede i Studentersamfundet

(1) Styret eller de bemyndiger har adgang til alle arrangementer i Chateau Neuf, for å kunne påse at disse foregår i henhold til forskrifter og kontrakter.

Kapittel 4: Studentersamfundets ledelse og forvaltning

§ 4-1 Generalforsamlingen og dens myndighet

(1) Studentersamfundets høyeste myndighet er dets generalforsamling. I høstsemesteret holdes ordinær generalforsamling i alminnelighet innen utgangen av november, i vårsemesteret innen midten av mai.

(2) Ekstraordinær generalforsamling kan innkalles av Styret dersom det finnes påkrevet. Dessuten kan 50 medlemmer ved skriftlig krav som angir hvilke saker som skal behandles, pålegge Styret å innkalle ekstraordinær generalforsamling. Videre kan ekstraordinær generalforsamling innkalles av Desisjonsutvalget i henhold til § 4-14.

(3) Generalforsamling og ekstraordinær generalforsamling innkalles med minst fire ukers varsel. Dette skjer ved oppslag på kjente steder, samt ved skriftlig varsel til innehavere av Studentersamfundets ombud og verv. Skriftlig varsel skal også sendes foreningene til orientering.

(4) Innkalling til generalforsamling eller ekstraordinær generalforsamling skal inneholde Styrets forslag til dagsorden.

(5) Generalforsamlingen skal behandle Styrets, Desisjonsutvalgets og Representantskapets beretninger, Studentersamfundets regnskaper og andre saker som fremgår av lovene. Generalforsamlingen skal også fastsette rammebudsjett for Styret. Generalforsamlingen kan ellers behandle alle saker som angår Studentersamfundet, og som er fremmet innen de angitte frister. De behandlete beretningene vedlegges protokollen, eventuelt med generalforsamlingens bemerkninger.

(6) Sakspapirene til generalforsamlingen skal være styret i hende senest to uker før generalforsamlingen og være tilgjengelig senest en uke før.

(7) Foruten de saker som ellers er nevnt i lovene, kan forslag om forandring av Studentersamfundets lover bare avgjøres på generalforsamling.

(8) Ellers gjelder reglene i kapittel 7 og 8.

§ 4-2 Studentersamfundets organer, ombud og verv

(1) Studentersamfundet ledes av disse faste, alminnelige organer:

- Styret

- Desisjonsutvalget

- Representantskapet og dets sekretariat.

(2) Medlemskap i disse organer kalles ombud. Ingen kan samtidig inneha mer enn ett ombud.

§ 4-3 Valg av formann og styre

(1) Styret velges av Generalforsamlingen. Det består av formann, viceformann, økonomiansvarlig, eksternansvarlig, foreningsansvarlig, pr- og markedsføringsansvarlig og koordinator. Funksjonstiden for et styremedlem er ett år.

(2) Formann velges i høstsemesteret. Tre styremedlemmer velges hvert semester. I høstsemesteret velges viceformann, koordinator og pr- og markedsføringsansvarlig. I vårsemesteret velges økonomiansvarlig, foreningsansvarlig og eksternansvarlig. På hver generalforsamling nedsettes en valgkomité bestående av 3 personer som skal innstille til valg av styre og andre personvalg til neste generalforsamling. Valgkomiteen gis myndighet til å supplere seg selv. Styret innstiller til valg av valgkomité

(3) Formann og alle styremedlemmer velges ved særskilt valg. Valgene foregår i rekkefølge nevnt i 2. ledd.

(4) Hvis et styremedlem fratrer sitt verv, så skal det avholdes et medlemsmøte innen tre uker for å velge et nytt ombud.

§ 4-4 Styrets oppgaver

(1) Styret leder Studentersamfundets virksomhet og representerer Studentersamfundet utad.

(2) Styret sørger for at Studentersamfundets lover blir fulgt.

(3) Styret fører protokoll for sine egne møter, og har ansvar for at det føres protokoll fra generalforsamlinger og medlemsmøter. Styrets protokoller skal være tilgjengelig umiddelbart etter neste ordinære, vedtaksgyldige styremøte. På dette tidspunkt vil de bli oversendt til representantskapet og Desisjonsutvalget.

(4) Styret har den avgjørende myndighet i den daglige forvaltning av Studentersamfundet.

(5) Dersom ikke annet er bestemt i lover eller vedtak, kan Styret oppnevne midlertidige arbeidsgrupper eller enkeltpersoner for å ivareta oppgaver innenfor Styrets arbeidsområde.

(6) Styret har ansvar for at det foreligger semesterberetninger fra Studentersamfundets organer.

(7) Styret innstiller til romfordeling i Chateau Neuf og representantskapet vedtar denne. Avgjørelser om romfordeling kan ankes inn for medlemsmøte eller generalforsamling.

(8) Styret forhandler frem kontrakter med den enkelte forening, jfr. kapittel 5.

(9) Økonomiansvarlig leder de løpende forretninger som vedkommer Studentersamfundets økonomi.

(10) Formannen er bemyndiget til å forplikte Studentersamfundet økonomisk og til å motta og anlegge søksmål på Studentersamfundets vegne. Denne myndighet kan delegeres ved skriftlig fullmakt til et eller flere styremedlemmer, om formannen skulle være indisponert.

(11) På generalforsamlingen gir Studentersamfundets formann beretning om Studentersamfundets virksomhet i semesteret.

(12) Økonomiansvarlig fremlegger på generalforsamlingen regnskap for Studentersamfundet og gir en redegjørelse for Studentersamfundets økonomiske stilling.

(13) Styret holder arkiv for Studentersamfundets virksomhet.

(14) Styret har ansvar for drift og vedlikehold av Studentersamfundets boksamling.

§ 4-5 Økonomiske disposisjoner

(1) Dersom ikke annet er bestemt i lovene skal Styret ansette Studentersamfundets lønnede funksjonærer, utferdige instruks for dem og fastsette deres lønn. Honorering av Studentersamfundets aktive kan kun vedtas av generalforsamling etter innstilling fra Styret.

(2) Styret forvalter Studentersamfundets faste eiendommer. Vedtak om å pantsette eller selge Studentersamfundets faste eiendommer kan bare treffes av generalforsamlingen etter innstilling fra Styret. Det samme gjelder vedtak om å stile garanti for andres forpliktelser, samt opptagelse av større lån.

(3) Økonomiansvarlig skal om høsten legges frem rammebudsjett for kommende år til godkjenning av generalforsamlingen.

(4) Revidert rammebudsjett skal av økonomiansvarlig legges frem for godkjenning på generalforsamling i vårsemesteret.

(5) Styret vedtar etter interne budsjettforhandlinger sitt eget budsjett innenfor de rammene generalforsamlingen har lagt.

§ 4-6 Representantskapets sammensetning.

(1) Representantskapet består av et medlem fra hver forening og et medlem fra Studentfestivalen i Oslo.

(2) Lederen i en forening er automatisk foreningens medlem i representantskapet med mindre foreningen selv utpeker et annet styremedlem til oppgaven. Representanten plikter å sende et annet styremedlem som vara ved forfall.

(4) Representantskapet velger hvert semester et sekretariat på inntil tre medlemmer

(5) Representantskapet velger kandidater til andre oppgaver blant sine medlemmer i den grad representantskapet finner det nødvendig.

(6) Representantskapet kan innvilge utvalg av Det Norske Studentersamfund møte- og stemmerett på representantskapets møter

§ 4-7 Representantskapets arbeidsordning

(1) Representantskapet har faste møter annenhver uke i perioden15. januar til 30. juni og i perioden15. august til 15. desember.

(2) Representantskapet er vedtaksdyktige når minst seks -6- medlemmer er til stede.

(3) Det skal føres protokoll fra alle møter i representantskapet.

(4) Et medlem av representantskapet eller representantskapets sekretariat fremfører representantskapets semesterberetning på generalforsamlingen i det Norske Studentersamfund.

(5) Vedtakssaker skal innmeldes skriftlig til representantskapets sekretariat minst åtte – 8 - dager før det behandles.

(6) Representantskapets sekretariat innkaller til representantskapsmøter. Fullstendig innkalling med sakspapirer skal foreligge minst syv -7- dager før saksbehandling.

(7) Representantskapets sekretariat skal fungere som møteledelse og referenter på representantskapsmøtene. Sekretariatet har ikke stemmerett på møtene.

§ 4-8 Representantskapets oppgaver

(1) Representantskapet bør megle i konflikter mellom foreningene og mellom foreningene og styret.

(2) Foreningene kan fremlegge saker for representantskapet til behandling, og representantskapet plikter å behandle slike saker. Representantskapet skal påse at foreningene likebehandles ut fra de rettigheter og plikter foreningene har i henhold til kontraktene.

(3) Dersom Studentersamfundet ikke lenger har et fungerende styre, skal representantskapet ta over styrets oppgaver inntil et nytt styre er valgt (jfr. § 4-14, 5. ledd). I denne perioden kan representantskapet ikke inngå eller si opp økonomiske eller juridiske bindene avtaler på vegne av Det Norske Studentersamfund.

(4) Et medlem fra representantskapet har møterett på styrets ordinære møter. Representantskapet velger hvem som skal møte på styrets møter, blant sine medlemmer eller sitt sekretariat..

(5) Styret skal rådføre seg med representantskapet i saker av viktighet som angår forholdet mellom huset og foreningene.

(6) En representant fra styret har møteplikt og talerett på Representantskapets møter. Styret velger hvem som skal møte på Representantskapets møter. Denne representanten skal orientere om styrets arbeid. Styret skal hver annen måned informere representantskapet om husets økonomi, eller straks dersom det skjer vesentlige endringer.

(7) Representantskapet skal behandle alle henvendelser fra styret. Representantskapet skal komme med en innstilling om styrets investeringsbudsjett og reviderte investeringsbudsjett.

(8) Representantskapet vedtar romfordelingen på Chateau Neuf innstilt av styret. Avgjørelsen om romfordelingen kan ankes inn for medlemsmøtet eller generalforsamlingen.

§ 4-9 Revisor og dennes oppgaver

Revisor engasjeres av Styret, men engasjementet må godkjennes av Desisjonsutvalget. Studentersamfundets revisor skal være en statsautorisert eller registrert revisor.

§ 4-10 Regnskapene og deres behandling

(1) Studentersamfundets regnskapsår går fra 1. januar til 31. desember. Styret er ansvarlig for at Studentersamfundets regnskaper skal være revidert innen utgangen av mars.

(2) Studentersamfundets reviderte regnskaper forelegges Desisjonsutvalget og generalforsamlingen i vårsemesteret. Halvårsregnskap for perioden 1.1.-30.6. forelegges Desisjonsutvalget og generalforsamlingen i høstsemesteret.

(3) Desisjonsutvalget behandler Studentersamfundets reviderte årsregnskaper og vurderer disse på grunnlag av revisors anmerkninger. Desisjonsutvalgets innstilling skal kunngjøres for generalforsamlingen. Generalforsamlingen fatter endelig vedtak.

§ 4-11 Økonomiske uregelmessigheter

(1) Alvorlige feil eller misligheter av økonomisk art skal innberettes til Desisjonsutvalget. Enhver i Studentersamfundet som oppdager slike forhold, plikter å underrette Desisjonsutvalget.

§ 4-12 Storebror

Storebror er en ærestittel som til enhver tid innehas av en person med tilknytning til Studentersamfundet og som har gjort seg bemerket i samfunnet i og utenfor universitetet. Studentersamfundets generalforsamling velger storebror hvert tredje år. Gjenvalg er mulig. Storebror sitter som fast medlem av Desisjonsutvalget (jfr. § 4- 13, (1)).

§ 4-13 Desisjonsutvalgets sammensetning, valg og arbeidsordning.

(1) Desisjonsutvalget består av fem medlemmer. Av disse velges fire på generalforsamling, blant aktive som har vært medlem av Studentersamfundet i minst tre semestre eller innehatt ombud. Ombudstiden er to år. Storebror er fast medlem av Desisjonsutvalget.

(2) Desisjonsutvalget velger hvert år selv sin formann, viseformann og sekretær.

Desisjonsutvalget er beslutningsdyktig når minst tre medlemmer er tilstede. Ved stemmelikhet har Desisjonsutvalgets formann dobbeltstemme. Desisjonsutvalget fører protokoll over sine forhandlinger og begrunner sine vedtak.

§ 4-14 Desisjonsutvalgets oppgaver

(1) Desisjonsutvalget behandler forhold som blir brakt inn for det etter § 4-11. Det kan med endelig virkning beslutte at forholdet ikke bør lede til noen forføyning fra Studentersamfundets side, eller gi innstilling til Studentersamfundet om hva som bør foretas. Innstillingen behandles i tilfelle på ekstraordinær generalforsamling som sammenkalles av Desisjonsutvalget. En slik generalforsamling ledes av Desisjonsutvalgets formann, med mindre denne selv er part i saken.

(2) Desisjonsutvalget fører egen protokoll over lovendringer. Straks slike er vedtatt, skal Styret sende dem til Desisjonsutvalget som oppdaterer lovene i to eksemplarer. Eksemplarene undertegnes av Desisjonsutvalgets formann og Det Norske Studentersamfunds formann. Ett eksemplar oppbevares av Desisjonsutvalget og ett eksemplar oppbevares i Det Norske Studentersamfunds arkiv.

(3) Desisjonsutvalget kan kreve seg forelagt alle protokoller for Studentersamfundet og dets organer.

(4) Ved tvil om tolkningen av Studentersamfundets lover kan ethvert av Studentersamfundets organer, jfr. § 4-2, eller minst 10 medlemmer, bringe saken inn for Desisjonsutvalget til avgjørelse. Utvalget utreder da saken og leverer sin avgjørelse til Styret og Representantskapet. Desisjonsutvalgets avgjørelse er endelig, og skal også legges frem på det førstkommende medlemsmøte eller generalforsamling.

(5) Dersom Studentersamfundet ikke har et fungerende styre, er det Desisjonsutvalgets oppgave å fortest mulig kalle inn til ekstraordinær Generalforsamling slik at et nytt styre kan velges. Denne ekstraordinære generalforsamlingen skal ledes av Desisjonsutvalgets formann.

(6) Ved tvil om tolkingen av STUDiOs lover skal saken bringes inn for Desisjonsutvalget for avgjørelse. Utvalget utreder da saken sin avgjørelse inn for styret i STUDiO og DNS. Desisjonsutvalgets avgjørelse endelig og skal legges frem på det forstkommende årsmøte i STUDiO.

Kapittel 5: Foreninger og utvalg

§ 5-1 Foreningene

(1) Med forening menes i disse lover de foreninger som har kontrakt med Styret, jfr. § 5-2.

For å kunne inngå kontrakt med Styret, må foreningen være tilknyttet Universitetet i Oslo. Foreningen må også ha et ideelt formål, og ha en selvstendig økonomi.

(2) Det Norske Studentersamfund står ikke ansvarlig for den enkelte forenings drift eller økonomiske disposisjoner.

§ 5-2 Kontrakter

(1) Alle foreninger som fast skal disponere lokaler i Chateau Neuf skal ha inngått kontrakt med styret.

(2) Kontrakter inngått i henhold til § 5-1 skal inneholde foreningens plikter og rettigheter. Blant foreningens plikter skal være å overholde norsk lov og Studentersamfundets lover.

(3) Kontraktene reforhandles i henhold til den enkelte kontrakt, eller ved vesentlige endringer av foreningens virksomhet og/eller betingelser.

§ 5-3 Utvalg

(1) Styret og Generalforsamlingen har mulighet til å opprette utvalg av Det Norske Studentersamfund.

(2) Utvalgene er enheter direkte underlagt Det Norske Studentersamfund. Utvalgene plikter å overholde norsk lov og Studentersamfundets lover.

(3) Styret i Det Norske Studentersamfund skal godkjenne rammebudsjett og regnskap for utvalgene.

Kapittel 6: Studentfestivalen i Oslo (STUDiO)

§ 6-1

Studentfestivalen i Oslo er et utvalg av Studentersamfundet.

§ 6-2 Studentfestivalen i Oslo (STUDiO) sin økonomi

(1) Studentfestivalen i Oslo (STUDiO) sine midler skal forvaltes i et fond med egne retningslinjer. Overskudd fra Studentfestivalen i Oslo (STUDiO) skal føres inn i dette fondet.

Kapittel 7: Medlemsmøter.

§ 7-1 Medlemsmøter

Medlemsmøter behandler saker som det finner av viktighet for Studentersamfundet. Det kan gjøres bindende vedtak i saker som vedrører Studentersamfundet med mindre endelig avgjørelse i saken ifølge lovene er forbeholdt generalforsamlingen eller et bestemt organ. Medlemsmøtene kan benyttes til informasjonsutveksling Studentersamfundets organer imellom og overfor medlemmene.

§ 7-2 Kunngjøring av medlemsmøter

(1) Styret avholder minst to medlemsmøter hvert semester. Styret plikter å avholde medlemsmøte innen 3 uker når dette kreves skriftlig av Representantskapet, Desisjonsutvalget eller minst 25 medlemmer. Medlemsmøter skal kunngjøres minimum 14 dager før det avholdes.

(2) Foreløpig dagsorden skal kunngjøres 7 dager før møtet. Ethvert medlem kan kreve at en sak eller forslag til vedtak settes opp på foreløpig dagsorden dersom det er Styret i hende innen klokken 12 den dag foreløpig dagsorden senest skal kunngjøres.

§ 7-3 Dagsorden

Når møtet er satt, vedtas dagsorden med alminnelig flertall. Deretter kan ingen ny sak føres opp som eget punkt, men må i tilfelle tas opp under eventuelt til slutt. Det kan da ikke holdes noen avstemning. Saker som står på den vedtatte dagsorden, kan senere bare strykes med 2/3 flertall. Det samme flertall kreves til en senere endring av rekkefølgen mellom sakene.

§ 7-4 Forslag til vedtak

Kun kunngjorte forslag kan vedtas. Forslag som har vært kunngjort, kan ikke trekkes tilbake før på møtet. Når et forslag som står på den foreløpige eller vedtatte dagsorden trekkes tilbake, kan det opprettholdes av et annet medlem dersom det gjøres straks.

§ 7-5 Møteledelsen og retten til å tale

(1) Formannen, viseformannen eller i deres forfall et av Styrets andre medlemmer leder møtet. Møtet kan likevel vedta å velge en ordstyrer utenfor Styret. Enhver plikter å følge ordstyrers henstillinger om å utvise møtedisiplin.

(2) I saker hvor debatt er ført særskilt opp på dagsordenen, eller hvor Studentersamfundet skal treffe et vedtak, har enhver som har adgang til å være tilstede, rett til å få ordet. Dersom flere forlanger ordet samtidig, avgjør ordstyrer rekkefølgen. Ordstyrer må ha møtets samtykke til å stanse inntegningen av nye talere eller til å begrense taletiden.

(3) Møtet kan etter forslag fra ordstyrer og med 2/3 flertall stanse debatten også med virkning for inntegnede talere, når det finner at den foreliggende sak er tilstrekkelig belyst. På samme vilkår kan taletiden begrenses med virkning for allerede inntegnede talere.

(4) Enhver kan forlange ordet til forretningsorden utenom den ordinære talerekke. Dog kan ingen på denne måten uten møtets samtykke tale i mer enn to minutter, eller mer enn to ganger i samme sak.

§ 7-6 Protokolltilførsler

Under behandlingen av enhver sak på dagsordenen har et medlem rett til ordet for å få en navngitt uttalelse som vedrører saken, tilført Studentersamfundets møteprotokoll. Den må ikke formes slik at den kan oppfattes som utgått fra Studentersamfundet selv. Den kan så lenge møtet ikke er hevet, forlanges fremlagt til underskrift også av andre medlemmer. Underskriftene må avgis samme aften.

§ 7-7 Særregler om resolusjoner

(1) Resolusjoner er alle selvstendige meningsytringer som vedtas av møtet og som direkte tar sikte på utenverdenen. Resolusjonsforslag skal være Styret i hende til innen klokken 12 den dag foreløpig dagsorden senest skal kunngjøres. Resolusjonsforslag skal kunngjøres på foreløpig dagsorden. Forslag til endret ordlyd må være Styret i hende senest 48 timer før møtet settes og skal kunngjøres senest 24 timer før møtet settes.

(2) Studentersamfundet kan ikke stryke slike forslag av dagsordenen uten realitetsbehandling, med mindre det besluttes med 2/3 flertall.

(3) Under behandlingen av resolusjonsforslag kan endringer som utelukkende angår språkformen eller bare sløyfer enkelte ord eller setninger, gjøres dersom ikke forslagsstilleren motsetter seg det. Er det flere forslagsstillere, kan slike endringer bare gjøres dersom ikke noen av dem motsetter seg det.

§ 7-8 Særregler om mistillitsvota

(1) Forslag om å uttale mistillit til Styret, et annet organ eller til en enkelt ombudsmann eller innehaver av et verv, skal være Styret skriftlig i hende senest syv dager før møtet. Styret har da plikt til å kunngjøre dette straks, og hvis mulig underrette den det gjelder. Enhver kan imidlertid når som helst sette sin stilling inn på utfallet av behandlingen av en sak.

(2) Har noen trådt tilbake i henhold til denne paragrafen, skjer nyvalg etter §4-3, 4. ledd.

Kapittel 8: Stemmerett, valgbarhet, valg og avstemninger

§ 8-1 Stemmerett og valgbarhet

(1) Stemmeberettigede og valgbare i Studentersamfundet er alle gyldige medlemmer av Studentersamfundet. Med gyldige medlemmer menes medlemmer som har betalt kontingenten for inneværende år og livsvarige medlemmer.

(2) For å være stemmeberettiget på generalforsamling eller ved mistillitsvotum må man dessuten ha vært gyldig medlem av Studentersamfundet senest to uker før henholdsvis generalforsamlingen eller medlemsmøtet hvor mistillitsvotumet skal behandles.

(3) Ved medlemsmøte eller ekstraordinær generalforsamling før 15. februar har man imidlertid alltid stemmerett og er valgbar dersom man var gyldig medlem det foregående år.

§ 8-2 Avstemning

(1) Avstemning skjer i alminnelighet ved håndsopprekning med medlemskort. Skriftlig avstemning skal finne sted dersom minst 10 medlemmer krever det. Ved personvalg hvor det er foreslått flere kandidater enn det skal velges, skal avstemningen alltid være skriftlig. Dog skal det ved personvalg være skriftlig avstemning i ethvert tilfelle dersom dette kreves av et medlem. Ved skriftlig avstemning skal det sikres at ingen avgir mer enn én stemme. Avstemningens åpning og avslutning skal erklæres av dirigenten. Utenfor dette tidsrom kan stemmegivning ikke skje. Innenfor dette tidsrom kan ingen tale unntatt til avstemningsorden.

(2) Det kan ikke stemmes ved forfall, verken ved fullmektig eller ved deponering av stemmeseddel.

§ 8-3 Personvalg

Har ingen absolutt flertall ved et valg der en person skal velges, foregår det omvalg mellom de to som har fått flest stemmer. Blir det da stemmelikhet, foretas nytt omvalg mellom de samme to kandidater. Ved fortsatt stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning.

§ 8-4 Fritagelse for valg, forfall og fritagelse etter valg.

(1) Ingen kan velges mot sin vilje, og er noen valgt uten å være spurt, kan vedkommende avslå valget dersom det blir gjort straks denne blir underrettet om det. Nyvalg skal da foretas snarest og kan skje på vanlig medlemsmøte.

(2) Styret kan etter skriftlig søknad innvilge fritak fra ombud og verv. Det skal da gjøres nyvalg etter §4-3 4. ledd.

§ 8-5 Beslutningsdyktighet, nødvendig flertall og stemmelikhet

(1) For at et vedtak på generalforsamling skal være gyldig må minst 75 stemmeberettigede ha avgitt stemme, eller minst 50 ha stemt for vedtaket.

Dette gjelder ikke ved personvalg, regnskapsfastsettelse og opprettelse eller nedleggelse av særutvalg. Ved vedtak om endring i lovene, samt vedtak etter § 4-5, 2. ledd, kreves 2/3 flertall. Ellers kreves til vedtak bare alminnelig flertall dersom ikke annet er bestemt i lovene.

(2) Ved stemmelikhet gjør stemmen til Studentersamfundets formann utslaget. Dette gjelder ikke ved personvalg.

§ 8-6 Ikrafttredelse

Disse lover trer i kraft straks generalforsamlingen er hevet, og erstatter alle tidligere lover for Studentersamfundet.

Vi bekrefter at lovene over (side 1-9) stemmer med generalforsamlingens revidering 08 mai 2004. Alle sidene er signert med våres initialer og siste side med navn og dato.

Espen Røsbak Elisabeth Strand Vigtel

Formann, DNS 2004. Formann, Desisjonen 2004

KAPITTEL 2 Hvem består vi av og hvem gjør hva?

Studentersamfundets organisasjonsstruktur

Studentersamfundets organisasjonsstruktur

Det Norske Studentersamfund (DNS)

Studentersamfundet ble opprettet i 1813 for å være et samlingssted for studentene ved Universitetet i Oslo. Gjennom årenes løp har Studentersamfundet vært stort og mektig, og lite og fattig. Nå er Studentersamfundet motoren i arbeidet for studenthuset Chateau Neuf og fellesnevneren for aktiviteten på huset. Universitet i Oslo kjøpte i 1998 bygningen Chateau Neuf med det formål å opprette studenthuset i den form man hadde drømt om. Husets lokaler, med unntak av storsalen, gis som fristasjon til studentene. Dette betyr at UiO tar alle kostnader forbundet med bygningen og gir Studentersamfundet bruksretten til lokalene.

Generalforsamlingen

Generalforsamlingen er Studentersamfundets høyeste organ. Den består av alle medlemmene i organisasjonen. Her godkjennes Studentersamfundets regnskap og budsjett, og lover og resolusjoner vedtas. Styret i Det Norske Studentersamfund, representanter til Stiftelsen Chateau Neuf, Desisjonsutvalget og valgkomiteen, samt leder, nestleder og økonomiansvarlig til Studentfestivalen i Oslo – STUDiO velges også på Generalforsamling. Generalforsamling avholdes i mai og i november.

Medlemsmøter

Medlemsmøter avholdes minst to ganger per semester og er et medlemsforum for diskusjon og informasjon. Her kan også styremedlemmer velges inn i styret, men lovendringer er forbeholdt Generalforsamlingen. Medlemsmøtene kan også vedta resolusjoner.

Styret og administrasjonen i Studentersamfundet

Styret er det sentrale utøvende organ med ansvar for at driften fungerer hensiktsmessig. Styret er ansvarlig ovenfor huseier (UiO) for at Chateau Neuf drives på en god måte og at huset fylles med et faglig, akademisk og kulturelt innhold. Styret består av leder, nestleder, økonomiansvarlig, eksternansvarlig, foreningsansvarlig, pr- og markedsføringsansvarlig og koordinator. Styret forbereder generalforsamlingene og utarbeider budsjettforslag, årsregnskap og tiltaksplaner.

Studentersamfundet har en administrasjon som ansettes av styret. Administrasjonen er ansvarlig i den daglige driften av Studentersamfundet og ledes av administrasjonsleder. Administrasjonen består i tillegg av en marked/utleieansvarlig, en teknisk ansvarlig, en regnskapsfører og flere sivilarbeidere. I administrasjonen sitter også CNS’ heltidsansatte som er daglig leder og driftssjef.

Representantskapet

Representantskapet i Det Norske Studentersamfund består av samtlige foreningsledere og koordineres av et valgt sekretariat på tre personer. Representantskapet er på denne måten et foreningsfellesskap som diskuterer saker som er av viktighet for foreningene. Representantskapet har også en slags overvåkningsfunksjon ovenfor styret, da det følger med om styrets arbeid er i tråd med Generalforsamlingens vedtak, Formålsparagrafen og andre målplaner. Representantskapet behandler også saker der det er viktig at foreningene er enige i styret i DNS sine avgjørelser, slik som investeringsbudsjett. Forslag til romfordeling innstilles fra styret i DNS og vedtas av Representantskapet.

Samfundsforeningene

Studentersamfundet består av en rekke studentforeninger som har tilholdssted på Studentersamfundet. Samfundsforeningene er autonome enheter av Studentersamfundet og har påtatt seg ulike oppgaver på huset i henhold til kontrakter mellom foreningen og styret. Samfundsforeningene står for aktiviteten på huset. De skaper i fellesskap det faglige, kulturelle og sosiale tilbudet på Studentersamfundet. Styret og administrasjonen koordinerer aktiviteten og gir samfundsforeningene gode arbeidsvilkår. Samfundsforeningene består av ca. 800 frivillige studenter og akademikere.

Desisjonsutvalget ved Det Norske Studentersamfund

Desisjonen er Studentersamfundets lovutvalg. De er fem medlemmer, hvor én er Storebror. Storebror er en ærestittel som til enhver tid innehas av en person med tilknytning til Studentersamfundet og som har gjort seg bemerket i samfunnet i og utenfor universitetet. Storebror velges på Generalforlsamlingen til Studentersamfundet. Storebror er for tiden Rektor Arild Underdal.

Desisjonen behandler saker som har med Studentersamfundets og utvalgenes lover, deriblant STUDiOs lover. Styret forhører seg med Desisjonen når det er tvil om tolkning av lovene. Desisjonen deltar både i forberedelser til og er til stede på Generalforsamlingene.

Chateau Neuf Servering AS (CNS)

Aksjeselskapet står for serveringen på huset og innehar skjenkebevillingen. Chateau Neuf Servering er eies av Studentersamfundet, Universitetet i Oslo og Studentsamskipnaden i Oslo. Styrets består av fem medlemmer. Tre styremedlemmer velges av Studentersamfundet, de to andre representerer og utpekes av UiO og SiO. De to siste har vetorett i saker, som kan utgjøre en risiko for selskapets økonomi. Selskapet har serveringsansvar på Studentersamfundet og legger til rette for studentarrangementer i serveringslokalene. Serveringen på arrangementer skal være basert på frivillig arbeid. I tillegg har CNS i oppgave å opparbeide et overskudd til bruk på Studentersamfundet. CNS sitt daglige virke ledes av daglig leder. I tillegg har selskapet en driftssjef og flere deltidsansatte.

Stiftelsen Chateau Neuf

Da Studentersamfundet solgte Chateau Neuf til Universitetet i Oslo ble det opprettet en stiftelse til å forvalte salgssummen. Avkastningen av denne kan gå til drift av Studentersamfundet eller aktivitetsstøtte til foreninger på Studentersamfundet etter søknad fra Studentersamfundets styre til styret i Stiftelsen. Stiftelsen består av et styre på fem personer der Studentersamfundet utpeker to styremedlemmer, UiO og SiO utpeker én hver og den siste kommer fra et uavhengig organ utenfor huset (for eksempel fra Økonomistyret ved Studentersamfundet i Trondheim).

Styret i Det Norske Studentersamfund

Styrets rolle i organisasjonen

Styrets sammensetning og organisatorisk plassering

Styret består av Leder, Nestleder, Økonomiansvarlig, Eksternansvarlig, Foreningsansvarlig, Pr- og markedsføringsansvarlig, og Koordinator. Styret er organisasjonens høyeste utøvende politiske organ og velges av Generalforsamlingen. Styret har som overordnet mål å skape et aktivt og levende Studentersamfund.

Styrets ansvarsområder

• Styret forvalter huset Chateau Neuf på vegne av huseier, Universitetet i Oslo.
• Styret er organisasjonens ansikt utad og representerer organisasjonen i forhold til studentene, Universitetet, Samskipnaden, *Studentparlamentet, Fakultetsforeningene, media, sponsorer, politiske fora, Fagråd for Studentarrangører, andre studentersamfunn m.m.
• Styret har ansvar for bygging og videreutvikling av nettverk med omgivelsene ved UiO og resten av student-Norge/ og –verden.
• Styremedlemmer i representerer i mange sammenhenger ”UiO-studenten”.
• Styret er ansvarlige for kontakten med organer som Chateau Neuf Servering, Stiftelsen Chateau Neuf og Kulturstyret.
• Styret foretar alle politiske avgjørelser og er formidler av disse. Med politiske avgjørelser menes avgjørelser som påvirker foreningens organisatoriske og driftsmessige vilkår på Studentersamfundet og avgjørelser som har innvirkning på Studentersamfundets omdømme.
• Styret har ansvar for å tenke helhetlig rundt organisasjonen ved å sette i gang prosesser, som å lage en kommunikasjonsplattform, og legge planer for og videreutvikle en enhetlig profil- og kommunikasjonsstrategi.
• Styret har ansvar for å legge langsiktige planer for drift av huset ved å tegne langsiktige sponsoravtaler, ved å opprette og administrere utvalg for informasjonsformidling, produksjonsledere, internmiljø, teknisk drift og serveringsdrift, ved å utvikle incitamentordninger til konseptutvikling og ved å planlegge bedre / ny anvendelse av lokaler som Foajeen og Storsalen.
• Styret har ansvar for større felles arrangementer som Dugnader, Gallafester, Grisefester, Jubileumskonferanser, Åpen dag og noen internfester.
• Styret har ansvar for å kontinuerlig følge opp og støtte foreningene på huset organisatorisk, ved å utarbeide og følge opp kontrakter om rettigheter og plikter, tenke helhetlig rundt foreningssammensetning og kontorfordeling, tenke koordinerende rundt rekruttering og planlegging av semesteret (ved f.eks. foreningsseminarer), drive kursing og opplæring i drift og DNS-organisasjonen ved Huset-Kurset, Chateau Neuf Akademiet og Viteboka. Styret har i denne sammenheng et særskilt ansvar for oppfølging av DNS’ utvalg.
• Styret har ansvar for å utvikle retningslinjer og vedta interne reglementer for bruk av lokaler, å møblere lokaler, å utarbeide retningslinjer for medlemskortsalg og å iverksette tiltak når regler blir brutt (soving på upassende steder, roting, malingsøl, o.l.).
• Styret avgjør alle sanksjoner som måtte foretas i forhold til foreninger eller medlemmer.
• Styret har all oppfølging og behandling av søknader i forhold til opptak av nye foreninger.
• Styret foretar alle ansettelser etter innstilling fra nedsatt ansettelseskomité.
• Styret kan, representert ved leder, som eneste organ motta og anlegge søksmål på vegne av foreningen.
• Styret utarbeider og reviderer forslag til budsjett.
• Styret kan som eneste organ forplikte Studentersamfundet økonomisk.
• Styret godkjenner engasjement av revisor.

Styremøtene holdes annen hver uke. På styremøtene møter også administrasjonsleder, STUDIO-leder og én representant fra Representantskapet. Styret har sakspapirfrist to dager før styremøtene. Saker skal leveres skriftlig. Styret vedtar hvert semester budsjett, semesterberetning og handlingsplan. Hvert vårsemester vedtar styret romfordeling, strategiplan og STUDiOs budsjett. I tillegg til disse vedtakene fatter styret fortløpende vedtak om ansettelser, diverse interne reglement samt reviderer handlingsplan. Straks et referat er godkjent blir det tilgjengeliggjort i ekspedisjonen.

Styremedlemmenes oppgaver

Leder

Har overordnet ansvar for helhet i organisasjonen samt det juridiske og økonomiske hovedansvaret. Styreleder følger opp styremedlemmer og administrasjonen. Fungerer som DNS’ ansikt utad.

Nestleder

Er naturlig nok leders stedfortreder. Har ansvar for ansvar for helhetlig tenkning og tar gjerne enkelte prosjekter. Vervet er forholdsvis fritt og det varierer gjerne noe hva slags oppgaver nestlederen påtar seg.

Økonomiansvarlig

Forvalter, styrer og kontrollere de økonomiske ressurser. Sørger for økonomisk synliggjøring og for at avgjørelser tas i overensstemmelse med økonomisk kapasitet. Økonomiansvarlig holder kontakt med Stiftelsen, CNS og Kulturstyret. Hun/han setter opp forslag til budsjett og legger fram regnskapsrapporter for styret. Økonomiansvarlig har hovedansvaret for økonomisk rapportering til styret og resten av organisasjonen.

Eksternansvarlig

Driver med bygging og videreutvikling av vårt nettverk med omgivelsene ved UiO og student-Norge, samt videreutvikler vår profil og kommunikasjon.

PR-ansvarlig

Forvalter de kreative ressurser på Studentersamfundet. Leder Infogruppa. Hovedansvarlig for felles PR-profil og –strategi og for å gjøre DNS synlig i bybildet.

Foreningsansvarlig

Forvalter de menneskelige ressurser. Jobber med Representantskapet, Interngruppa og DNS Regi. Oppfølging av samfundsforeningene står sentralt i vervet, samt det å være et kontaktpunkt og fungere som informasjonsformidler. Rekruttering & internmiljø er oppgaver som ligger mye på foreningsansvarlig. Bistår i konfliktsituasjoner på huset. Gallasjef.

Koordinator

Forvalter de ikke-menneskelige ressurser, altså selve byggmassen Chateau Neuf. Ansvar for at lokaler benyttes i henhold til reglement, retningslinjer og bruksprofil. Har ansvar i forhold til booking og kontorfordeling. Sentral i vurdering og endringer i foreningsfloraen. Jobber med mer formelle henvendelser enn foreningsansvarlig som f. eks forespørsler om kontorplass og ulike andre søknader.

Medlemskap i Det Norske Studentersamfund

En gang i en meget skjønn, ubestemmelig tid

da sa en far til sin sønn: Din russetid er forbi.

Hva tenker du gjøre i kampen for ære, gull og sølv?

Da gjespet den unge:Jeg tenker ta meg en halvliter øl.

Felles medlemskap gir fellesskap

Samfundsforeningene er forpliktet til å selge medlemskap i Det Norske Studentersamfund til alle sine aktive medlemmer gjennom hele året. Medlemskap selges også i våre barer og kafeer, og ved alle foreningenes arrangementer. Medlemskortene utstedes av administrasjonen. Det Norske Studentersamfund har store ambisjoner og jobber kontinuerlig for å gi medlemmene sine et stadig bedre tilbud.

Salg av medlemskap til foreningens aktive

I starten av hvert semester sender alle foreninger sine medlemslister inn til administrasjonen. Administrasjonene utsteder så medlemskort for nye medlemmer og års- / semesteroblat for tidligere medlemmer og fakturerer foreningene for disse. Hver enkelt samfundsforening avgjør selv hvilke medlemmer de anser som aktive og har også ansvar for å rekvirere aktivstatus for sine medlemmer, samt påse at medlemskap er betalt.

Administrasjonen utsteder medlemskort i plast som kan brukes i flere år. Det vil være et gebyr på kr 10,- for utstedelse av nytt kort dersom kort er mistet/ødelagt. Gebyret betales kontant/forskudd ved “bestilling” av nytt kort.

For hvert år med betalt medlemskap vil medlemmet få ett farget oblat med årstall som skal klistres på baksida av medlemskortet. Denne oblaten gjør medlemskortet gyldig for inneværende år. Fargen på oblaten sier om medlemmet er aktiv i en samfundsforening eller er vanlig medlem. Aktivstatus gir flere fordeler. Aktivgodene er blant annet billigere adgang til arrangementer, billigere drikke (priser differensieres mellom aktiv, medlem og ikke-medlem), billigere toast i BokCaféen og gratis kaffe og te. Kun aktive medlemmer av DNS kan inneha aktivstatus. Unntak kan gjøres av styret i DNS.

Salg av medlemskap på åpne arrangementer

Alle foreningene skal selge medlemskort på sine åpne arrangementer. Det blir utdelt kvitteringsblokker der alle medlemmer fører på all nødvendig informasjon, inkludert medlemmets egen signatur. Originalen leverer foreningen inn til administrasjonen, en kopi beholdes av det nye medlemmet. Kopien fungerer som midlertidig medlemskort til det byttes inn mot medlemskort, i inntil 30 dager. Administrasjonen lager nye medlemskort ut fra kvitteringen innen to virkedager etter mottatt kvittering og registrerer det nye medlemmet i vårt medlemsregister. Det ferdige medlemskortet utstedes i ekspedisjonen i husets åpningstid, men kan også gis til foreningen etter avtale.

Priser på medlemskap i Studentersamfundet og hvordan inntekten fra salg fordeles:

Medlemskap i vårsemesteret koster kr. 100,- og gjelder for hele kalenderåret. Medlemskap i høstsemesteret koster 50,- og gjelder ut året. Av disse går kr. 30 % til foreningen som selger medlemskapet, mens resten går til DNS. Foreningene blir fakturert for solgte medlemskap en gang i hvert semester.

Medlemskap i Studentersamfundet gir blant annet:

• Ære og stolthet ved å være en del av Norges eldste studentersamfund
• Stemmerett på generalforsamlinger og mulighet til å stille til valg og fremme vedtaks- og resolusjonsforslag.
• Mulighet til engasjement i musikk, debatt, film, teater, radio, foto, menneskerettigheter, fred, politikk, bar- og kafédrift, osv.
• Mulighet til utdanning i organisasjon og ledelse gjennom praktiske tiltak og fritt ordskifte
• Rabatt på arrangementer og i barene
• Nye venner i et godt miljø
• Status som ordentlig student; På Universitetet studerer en, gjennom Studentersamfundet blir en student

Utsalgssteder for medlemskortet:

Medlemskap selges på alle serveringssteder på Studentersamfundet, gjennom alle samfundsforeninger og i ekspedisjonen.

Administrasjonen i DNS

de gode feer på dagtid

Administrasjonen i DNS består av en trofast stab som er på huset på dagtid og bidrar til kontinuitet og stabilitet i driften av Studentersamfundet. Administrasjonen ønsker å tilrettelegge best mulig for foreningsdriften og den frivillige aktiviteten på huset og er behjelpelige med å finne løsninger på alle problemer og spørsmål som skulle dukke opp.

Administrasjonen jobber tett sammen med styret i Det Norske Studentersamfund. Der styret skal sikre den organisatoriske driften av Studentersamfundet, skal administrasjonen først og fremst sikre den daglige driften. Styret legger rammer og retningslinjer for driften og tar de politiske beslutninger, mens administrasjonen tilrettelegger for foreningenes aktivitet på bakgrunn av disse rammene. Administrasjonen er et støtteapparat for den frivillige aktiviteten på Studentersamfundet og bistår styret i DNS og Studentersamfundets foreninger i deres aktivitet. Administrasjonen er ansatt av styret i Det Norske Studentersamfund.

Administrasjonens oppgaver

• Administrasjonen er ansvarlig for å sikre huset Chateau Neuf og dets innbo, og utarbeide rutiner for dette.
• Administrasjonen må kjenne til, og til enhver tid jobbe for og i tråd med Studentersamfundets strategiplan, lover, interne regler og styrevedtak.
• Administrasjonen har ansvar for at det frivillige apparatet til enhver tid føler seg integrert i arbeidet og ansvaret for å tilrettelegge for rekruttering og dyktiggjøring av disse.
• Administrasjonen driver driftsmessig oppfølging av foreningene.
• Administrasjonen har ansvar for at det ligger tilrette for serveringsvirksomhet på Studentersamfundet.
• Administrasjonen kvalitetssikrer den produksjonsmessige gjennomføringen av alle arrangementer.
• Administrasjonen har ansvaret for at organisasjonen til enhver tid er brukervennlig og brukerstyrt.
• Administrasjonen har ansvaret for at arbeidsfordelingen er hensiktsmessig.
• Administrasjonen fører protokoll fra styremøter, medlemsmøter og Generalforsamlinger og holder arkiv over disse.
• Administrasjonen holder pressekontakt og sørger for at Studentersamfundets arrangementer blir annonsert.
• Administrasjonen fører regnskap som revisorgodkjennes innen utgangen av mars hvert år.
• Administrasjonen utarbeider månedlige økonomi- og driftsrapporter.
• Administrasjonen foretar all lønnsutbetaling, fakturering og oppfølging av dette.
• Administrasjonen administrerer Studentersamfundets kontantbeholdning.

Ansatte i administrasjonen

Administrasjonsleder

Administrasjonsleder er det primære kommunikasjonsledd mellom administrasjonen og styret. Hun koordinerer og sikrer organisasjonens daglige drift, særskilt den økonomiske driften, og har personalansvar for de ansatte i administrasjonen, sivilarbeiderne og slottsmesterne. Administrasjonsleder skal stabilisere og videreutvikle organisasjonen i samarbeid med det frivillige apparatet. Hun har ansvar for tildeling av adgangskort til Studentersamfundet.

Utleie- og markedsmedarbeider

Utleie- og markedsansvarlig har ansvar for utleievirksomheten og å følge opp Studentersamfundets markedsstrategi, kvalitetssikre markedsføringen av studentarrangementer, bistå i utforming og bestilling av trykksaker og kontrollerer alle trykksaker før de går til trykkeriet. Han har ansvar for den faste annonseringen DNS har i dags/ukepresse. Utleie- og markedsansvarlig følger opp og bistår det frivillige markedsføringsapparatet, særlig gjennom Infogruppa. Han er ansvarlig for oppfølging av sponsorvirksomheten til DNS, her gjennom markedsbyrået Concept Communication.

Teknisk ansvarlig

Teknisk ansvarlig følger opp det frivillige tekniske apparatet på Studentersamfundet og er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av de tekniske sider ved arrangementer på Studentersamfundet. Han har ansvar for å ivareta og sikre det tekniske utstyret på Studentersamfundet og all bestilling og utlån av teknisk lyd/lysutstyr går gjennom han.

Regnskapsmedarbeider

Regnsakpsmedarbeider utfører regnskapsføringen for Det Norske Studentersamfund, samt utfører noe av regnskapsføringen for Chateau Neuf Servering AS. Hun har løpende oversikt over økonomisk status. Regnskapsmedarbeider kan også bistå Studentersamfundets foreninger i tekniske regnskapsspørsmål.

Daglig leder CNS AS

Daglig leder i CNS AS besitter skjenkebevillingen på Studentersamfundet. Hun har økonomiansvar for baromsetningen på Studentersamfundet og har personalansvar for deltidsansatte vakter og enkelte baransatte. Daglig leder foretar inversteringer på Chateau Neuf etter ønske fra Studentersamfundet. Hun har kontakt med offentlige myndigheter vedrørende serveringen på Studentersamfundet.

Driftsansvarlig CNS AS

Driftsansvarlig i CNS AS har det praktiske ansvaret for bardriften på Studentersamfundet. Han har det utøvende skjenkeansvaret på store arrangementer og foretar sikkerhetsvurderinger i forkant av alle arrangementer. Driftsansvarlig har daglig kontakt med skjenkelederne i foreningene og sikrer nødvendig kompetanse i serverings- og driftsforeningene, gjennom opplæring og kursing. Han har kontakt med leverandører.

Sivilarbeidere

Sivilarbeiderne på Studentersamfundet har ansvar for:

• ekspedisjonsområdet
• booking av lokalene på Studentersamfundet
• vaskebestillinger, og er kontaktperson for rengjøringspersonalet fra ISS
• nøkkelkortene til foreningskontorer, møterom og lagerrom
• sambandsutstyret
• medlemskortordningen
• de interne telefon- og mailadresselistene
• bestilling av papir og kontormateriell
• lagerrom
• Studentersamfundets datautstyr
• å bistå foreninger i forhold til datautstyr og it-spørsmål
• Studentersamfundets mailinglister
• telefonsystemet på Studentersamfundet
• fellesarealer på dagtid
• at inngangspartiet til Studentersamfundet holdes rent og ryddig

Slottsmesterne

husets voktere

Slottsmesterne er de svartkledde, nøkkelbehengte typene og damene som løper fort i korridorene og passer på at alt går som det skal på Studentersamfundet. De viser deg vei når du er fortapt i husets labyrinter, de åpner stengte dører, de kaster deg ut hvis du lager trøbbel og de fikser det meste.

Slottsmesterne har øverste myndighet når det gjelder brann- og generell sikkerhet på Studentersamfundet på kveldstid og i helgene. Arbeidet er idealistisk, men slottsmesterne mottar kompensasjon for det ansvaret stillingen medfører under arbeidsøkten. Slottsmesterne er ansatte av Det Norske Studentersamfund mens det er administrasjonslederen som har den daglige oppfølgningen av slottsmesterne. Er det noe du lurer på i forhold til slottsmesternes arbeid ta gjerne kontakt med administrasjonsleder eller styret i Det Norske Studentersamfund.

Husk at slottsmester har et stort ansvar når de er på jobb. Studentersamfundet er helt avhengige av slottsmesterne på kveldstid for å kunne drive huset forsvarlig. Vis respekt for dette ansvaret. Slottsmester skal mer enn gjerne hjelpe deg dersom du trenger det, men er ingen foreningsslave.

Kontakt: sm@studentersamfundet.no

Ansvarsområder

• Representerer Studentersamfundet, Universitetet og Chateau Neuf Servering på kveldstid og har dermed øverste ansvar for huset og organisasjonen når de er på vakt
• Øverste brannansvarlig
• Ansvar for best mulig ivaretakelse av sikkerheten til husets brukere og gjester
• Ansvar for at skjenke- og røykeregler overholdes
• Ansvar for best mulig sikring interiør og bygningen Chateau Neuf
• Vaktmesteransvar i forhold til tekniske problemer
• Ansvar for å låse Studentersamfundet om kvelden
• Yte service overfor studentforeningene og andre brukere av huset, i henhold til arbeidsinstruks.

KAPITTEL 3: Arbeidshansker, lesebriller og kjole og hvitt

Studentersamfundets faste arrangementer

Tradisjonsrike fester og generell hygge

Det Norske Studentersamfund er en gammel og ærverdig organisasjon.

Faktisk så gammel at den høsten 2003 feiret 190-årsjubileum. Gjennom 190 år har vi opparbeidet oss en rekke tradisjoner som forventes å følges i større eller mindre grad.

Gallamiddagene

Styret inviterer to ganger årlig til gallamiddager. Her møtes aktive fra alle foreningene på huset, inviterte fra vennskapsforeninger i Danmark, Sverige og Finland, representanter fra fakultetsforeningene på Blindern og inviterte fra andre Studentersamfund i landet. Gamle pamper beærer oss gjerne også med nærvær ved disse anledningene.

Tradisjonen tro arrangeres en gallamiddag 16. mai, både fordi det er en særdeles velegnet dag for festivitas, og fordi studentene var i sin tid pådrivere da feiringen av Norges nasjonaldag for alvor tok form. 17.mai legger leder av Studentersamfundet ned krans på Henrik Wergeland-statuen ved Spikersuppa, som heder for hans innsats for 17. mai-feiringen.

Årets andre gallamiddag finner sted 2. oktober, da dette er datoen 13 studenter ved det Kongelige Frederiks Universitet i 1813 gikk sammen om å stifte Det Norske Studentersamfund. Det er altså Studentersamfundets bursdag som feires denne dagen.

Gallamiddagene starter gjerne med mottagelse og tradisjonelt finner denne sted klokken 1813. Så er det festmiddag, og etter hvert også dans. Antrekket er formelt, og stemningen kan også være formell ved starten at kvelden, men både snipper og stemmebånd løsner ofte under middagen. Dette er imidlertid dagen for tradisjoner og stil, ikke for rølp!

Ved middagen avholdes tradisjonelle festtaler (de tradisjonelle er Formannens Tale, Herrenes Tale, Damenes Tale og Takk for maten-tale), det skåles til Hans Majestet Grisens og Hans Majestet Kongens ære, og vennskapsforeninger utbringer hilsen til Studentersamfundet og Hans Majestet Grisen. Ofte får man også tilbake bergede gjenstander.

Kjekt å vite før man går på galla:

• Grisen er Studentersamfundets beskytter. Den gyldne grisen har vært Studentersamfundets høye beskytter siden man opprettet ordenen «Den Gyldne Gris» i 1859 som en parodi på ordensvesenet. Det skal skåles for grisen under middagen.
• Allsang kan foregå på latin. Det betyr ikke at man synger om noe høyverdig. Ofte kan det stikk motsatte være tilfellet.
• Det finnes en norsk allsang som ofte blir kveldens store slager. Den går slik: “ÅÅÅ dette skal være Grisen sin skål, hurra! Ja dette skal være Grisen sin skål, hurra! Og skam få den som ikke Grisen sin skål vil drikke. Hurra, hurra! Den skålen var bra! Det skåler vi for! Hurra!” Bør pugges før oppmøte.
• Der vil forekomme konferanser
• For mange taler er kjedelig. Derfor får du ikke holde tale med mindre du er leder av DNS eller spesielt innbudt, har noe viktig å si, eller på andre måter greier å overbevise toastmasteren om at hundrevis av mennesker blir beriket av din opptreden.
• Det er tradisjon å rope “av med buksa” til spesielt utvalgte talere (kun mannlige sådanne). Det betyr ikke at man oppfordrer til strippeshow. Det sekundet taleren griper til beltespenna, skal man rope “nei, forresten”, og slik unngår alle parter pinligheter.
• Pamper går med ordensbånd og (me)daljer. Personer med ordensbånd og daljer er folk som har gjort stor innsats for Studentersamfundet i nær eller fjern fortid, og dermed skal behandles med velfortjent respekt.
• Det finnes uoffisielle ordener. Disse er ikke verdt verken båndet eller metallet de er trykt på, men er nå ganske morsomme rekvisitter for personene som har dem. Selv om de bare er juggel.
• Fakultetsforeningene har også diverse representanter for faunaen som høye beskyttere. Eksempler er ugler, kyr, strutser, bjørner og gulblakke hopper. Men H.M. Grisen er eldst. Og mest Gylden av alle.
• Den høyeste offiser til stede utbringer Kongens skål.
• “Berging” vil si å “låne” relikvier fra andre foreninger. Særlig er juristforeningen fæle til å berge gjenstander fra Studentersamfundet. Gallamiddager er gjerne tiden for å få dem tilbakelevert.
• Ellers følger man tradisjonell etikette, med tildelt borddame/-kavaler som man forventes å underholde og være oppmerksom mot under middagen.
• Det er forferdelig dårlig etikette å bli overstadig beruset.

Knabbejuletrefest

I tillegg til gallamiddagene arrangeres det også en fest like før jul, som en slags juleavslutning.

Denne festen er noe mer uformell enn gallamiddagene, selv om det også her kan utvikle seg festtaler og utagerende skåling.

En av tradisjonene knyttet til denne anledningen er tilbedelse av juletreet, og dette skal være knabbet/berget/lånt/stjålet.

Festdagene for Studentersamfundet er altså de samme som for småbarn; 17. mai, bursdag og jul!

Grisefesten

Hvert fjerde år vralter Hans Majestet Grisen ut av sitt lune bankhvelv og beordrer med høye grynt og bestemte snøft at der skal stelles i stand til Grisefest til ære for Hans Majestet den Gyldne Gris og til stor glede for generasjoner av akademikere og samfundstopper.

Festen

Grisefesten er en storstilt og stiv gallamiddag med ordenspromosjon.

Planleggingen av festen starter nesten et år i forveien, og innledes med møter i Ordenskollegiet og Innstillingskollegiet hvor samfundsmedlemmers fremragende prestasjoner diskuteres og riddere innstilles. Det nedsettes en festkomité som purker omkring seremonien, budsjetter, underholdning, gjester og annet svineri. Norges ypperste, fra Kongefamilien, Storting, regjering, byråd, medieredaksjoner, forlagssjefer, Rektor, Universitetsdirektør, Samskipnaden, andre studentersamfunn i Norge og Norden, Fakultetsforeninger, samfundsmedlemmer, alle ordensinnehavere, til studenter og eldre akademikere inviteres til fest. Og mange av dem kommer!

Grisefesten innledes med en seremoni hvor medlemmer av Studentersamfundet som har utmerket seg spesielt i denne perioden, blir beæret av Hans Majestet Grisen og slått til ridder, kommandør eller storkorsinnehaver av ordenen ”Den Gyldne Gris”. Deretter avholdes en bankett før man avslutter i god studentersamfundsånd med fest og gallamiddag.

Sist grisefest ble avholdt 16. mai 2000. Neste grisefest avholdes 16. oktober 2004.

For bakgrunnshistorien om hvorfor vi feirer H. M. Grisen – se under Kapittel 1; ”Studentersamfundets historie og formål”.

STATUTTER for STUDENTERSAMFUNDETS ORDEN “DEN GYLDNE GRIS”

Indstiftet 1859

Statuter fra 1867, ændret i mars 1900 og i mars 1998

§ 1

(1) Denne Orden er indstiftet for at belønne udmærkede Fortjenester af Studentersamfundet, herunder særlig fortjenstfuldt Arbeide til Lettelse af Samfundets Økonomi.

(2) Ordenen bliver i Almindelighed at uddele kun til akademiske Borgere.

§ 2

(1) Ordenens Herre og Stormester er Hans Majestæt Samfundsgrisen, repræsentert af den til enhver Tid fungerende Formand i Studentersamfundet.

(2) Som Tegn paa sin Værdighed bærer Formanden under sin Funktionstid den for Ordenen høieste Grad fastsatte Dekoration.

§ 3

(1) Ordenen inddeles i 3 grader, nemlig:

1. Storkors.

2. Kommandør.

3. Ridder.

(2) I Almindelighed kan ingen udnævnes til Storkors uden at have været Kommandør eller til Kommandør uden at have været Ridder.

(3) Ordenens Hæderstegn der kan forlænes Acosiationer, bliver at uddele efter beslutning i Ordenskapitlet efter Indstilling fra Ordenskollegiet. Stormester fastsetter efter Raad fra Ordenskollegiet Tid og Sted for forlæningen af Ordenens Hæderstegn.

§ 4

(1) Ordenens Embedsmænd er:

1. En Kantsler, der har at udføre Stormesterens gjennom Ordenskapitlet afgivne Beslutninger Ordenen vedkommende, opbevarer Ordensseglet og Statuterne samt paaser disses Overholdelse.

2. En Skatmester, der forvalter Ordenskassen, besørger Anskaffelse af Dekorationer, oppebærer Ordenens Indtægter og forestaar dens Udtællinger.

Han avlægger Regnskap, naar Stormesteren befaler.

3. En Ceremonimester, der fungerer som Sekretær, fører Protokollen ved Ordenskapitlets Forhandlinger og Register over Ordenens Medlemmer, opbevarer Arkivet og ordner efter Stormesterens nærmere Bestemmelse det Ceremonielle ved Ordensfester og øvrige Møder.

(2) Ordenens Embedsmænd vælges af Ordenskapitlet for et Tidsrum af 8 Aar i almindelighet blandt Ordenens Medlemmer. I Tilfælde af Ledighet foretages Valg gjældende for den gjenstaaende Del af nævnte Tidsrum.

§ 5

(1) Som Tjenestemænd ved Ordenen kan af Ordenskapitlet med Stormesterens Godkjendelse for samme Tidsrum beskikkes:

1. To Ordensherolder.

2. Tre Ordenskancellister.

(2) Ordenskancellistene kan efter behov beskikke Ordens-officianter til at bistaa sig i den praktiske Virksomhed.

(3) Stormester kan efter indstilling fra Ordenskollegiet beskikke ytterligere Medlæmmer til Hans Majestets Hof og Stab med de Titler der tilkomme Dem.

§ 6

(1) Ordenens insignier er følgende:

For Storkors:

En forgyldt Gris med 2 krøllede Haler i bredt, høirødt vatret Skulderbaand fra høire til venstre.

For Kommandører:

En noget mindre, forgyldt Gris med krøllet Hale i smalt, høirødt vatret Baand om Halsen.

For Riddere:

En endnu mindre, forgyldt Gris med slett Hale i smalt, høirødt vatret Baand paa venstre Side af Brystet.

(2) Ordenens Embedsmænds og Tjenestemænds Tegn paa deres Værdighed bestemmes i Ordenskapitlet.

(3) Ordenskapitlet fastsetter Hæderstegnets udforming efter Indstilling fra Ordenskollegiet.

§ 7

(1) Ordenskapitlet bestaar av Stormesteren og de i Post 4 nævnte Embedsmænd, samt de i Post 5 nævnte Kancellister, samtlige tilstedeværende Storkors og Kommandører, de 2de ældste Riddere samt 2 Medlemmer af Studentersamfundets Bestyrelse og 1 Medlem av Økonomiudvalget. Forsaavidt ikke saa mange som 18 Medlemmer har erklært at kunne møde, tilsiges yderligere saa mange Riddere, at Tallet fyldes. Riddere tiltræder Ordenskapitlet efter sin Udnævnelsesdatum. Er flere samtidig udnævnt og ikke alle skal tiltræde Kapitlet, afgjøres det ved Lodtrækning, hvilke Riddere der skal indkaldes; Lodtrækningen foregaar under Opsyn af en af Ordenens Embedsmænd.

(2) Ingen beslutning kan i Ordenskapitlet fattes, medmindre 7 Medlemmer er tilstede. I Tilfælde af Stemmelighed gjør Stormesterens Stemme Udslaget.

(3) Stormesteren sammenkalder og præsiderer i Ordenskapitlet.

(4) Stormesteren og de i Post 4 nævnte Embedsmænd og Post 5 nævnte Ordenskancellister konstituerer Ordenskollegiet der leder den daglige Virksomhed.

§ 8

(1) Ordensudnævnelser foregaar en Gang hvert 4de Aar (eller snarest mulig efter Udløbet af saadant Tidsrum, eller naar Stormesteren efter aa ha hørt Ordenskollegiet og Ordenskapitlet, finner det paakrævet) i Ordenskapitlet, efterat Indstillingskollegiet er hørt mindst 7 Dage iforveien. Ordenskapitlet er bunden til kun at foretage Udnævnelser blandt de indstillede.

(2) Ved samme Promotion maa ikke udnævnes flere end 12 Riddere.

§ 9

(1) Indstillingskollegiet bestaar af:

Studentersamfundets Bestyrelse.

Økonomiudvalget.

Studentersamfundets Formænd i de siden sidste Ordensudnævnelse forløbne Semestre.

Studentersangforeningens Formand.

Orkesterets Formand.

1 Medlem af Theaterdirektionen efter sammes valg.

1 Medlem af Redaktionen efter sammes valg.

Alle Indehavere af Ordenen.

(2) Indstillingskollegiet sammenkaldes og ledes af Studentersamfundets Formand, til hvem hver af de mødende afgiver skriftlige foreløbige Forslag. Efterat Formanden har notert de foreslaades Navne, foregaar Diskussion; efter dennes Afslutning indleverer de tilstedeværende, uden Underskrift, hver sit endelige Forslag, som av Formanden forseglet oversendes Ordenskapitlet.

Forhandlingerne er hemmelige.

§ 10

Ordensuddelingen foregaar under en “Grisefest” som arrangeres af Ceremonimesteren med Bistand af 3 af Studentersamfundets Bestyrelse og 3 af Ordenens Embedsmænd valgte dertil skikkede Mænd og Quinder.

§ 11

For Ordensdekorationerne erlægges et Gebyr, hvis Størrelse bestemmes av Ordenskapitlet.

§ 12

Forandring i nærværende Statuter bliver at behandle efter de Bestemmelser, der finnes i Studentersamfundets Love om Forandringer i disse.

Kurs og seminarer på Det Norske Studentersamfund

Studentersamfundet er en arena for læring. Læring en ikke nødvendigvis får gjennom å studere på Universitetet. Gjennom aktivitet og engasjement på Studentersamfundet lærer en om alt fra å tappe øl i et glass slik at det ikke skummer over og hvordan en tar seg best ut på en scene, til hvordan en organisasjon drives og utvikles mot nye høyder. Studentersamfundet, og samfundsforeningene, tilbyr i tillegg kursing i organisasjon, bardrift og andre finurligheter.

Huset-Kurset

Studentersamfundet har en kompleks struktur og det kan derfor av og til være vanskelig å orientere seg i hus og organisasjon. Derfor denne viteboka og derfor Huset-Kurset. Huset-Kurset er opplæring for nye medlemmer og oppfriskning for de gamle i Studentersamfundets historie, organisasjonsstruktur, ulike organer, utvalg og foreninger og om alt en trenger å vite for å være en aktiv krabat på dette huset. Dette kurset kan kanskje sies å være den korte og illustrative versjonen av Viteboka.

Foreningsseminaret

Seminaret avholdes to ganger i semesteret og ledes av Foreningsansvarlig i styret. Dette er et seminar hvor foreningene samles for å samarbeide om og koordinere sin aktivitet i forhold til hverandre. På slutten av semesteret evalueres det foregående semester og det kommende planlegges.

Chateau Neuf Akademiet

Dette er kurset for serveringsforeningene på Studentersamfundet. Her gis det grundig opplæring i alt som har med bar- og kafédrift å gjøre. Dette innebærer både praktisk opplæring som skjenking, kundebehandling og kassaoppgjør og teoretisk opplæring i lover og regler som skjenkeloven. Kurset kan også inneholde kreative innslag som kokkekurs og drinkmiksekurs. Kurset administreres av Studentersamfundets serveringsselskap CNS.

Andre kurs – si fra og følg med!

Ofte holder foreningene egne kurs. Av og til er disse beregnet for opplæring av egne medlemmer, men ofte er de åpne for andre interesserte. Det har blitt holdt åpne kurs i Menneskerettighetserklæringen, i debatt-teknikk og i mediehåndtering. Foreningene oppfordres til å si høyt i fra til andre medlemmer når de har spennende kurs som kan være av interesse for andre – og til å følge med på oppslag om dette.

Samarbeidsprosjekter

der din forening kan delta med aktivitet og vise seg fram

Studentfestivalen i Oslo – STUDiO

Det er foreninger på Studentersamfundet som i størst grad bidrar til at Studentfestivalen blir høstens vakreste eventyr. Kontakt STUDiO når vårsemesteret nærmer seg slutten og fortell dem hva deres forening kan lage av spennende arrangementer!

Foreningsdagene

Foreningsdagene er i begynnelsen av hvert høstsemester og finner sted på Fredrikkeplassen på Blindern. Her får alle foreninger ved UiO mulighet til å stå på stand og vise fram seg og sine aktiviteter. Dette er en glimrende mulighet til å skape blest om foreningen og er foreningenes eneste mulighet til å få vist dere fram på Fredrikkeplassen i løpet av semesterstartsperioden. Foreningsdagene promoteres i festivalavisen og i Universitas.

Fadderordningen

Ved å vise de nye studentene rundt på Universitetsområdet og ta dem med på arrangementer under Studentfestivalen, har dere en som faddere en enestående mulighet til å gjøre de ferske studentene kjent med Studentersamfundet og din forening. Melder du deg som fadder, får du en gruppe nye studenter som skal begynne på ditt studieprogram. Som buddy får du en gruppe internasjonale studenter.

Alle Festers Mor

Denne sagnomsuste storhusfesten er arenaen der alle samfundsforeninger og noen til lager og driver sin egen kreative bar.

Studentersamfundets Fredsfestival – StuFF

Studentersamfundets Fredsfestival, som går av stabelen i mars, ønsker å være et samleorgan for studentbaserte solidaritetsorganisasjoner. Gjennom festivalen får ulike organisasjoner mulighet til å presentere sitt arbeid og engasjement, og samtidig sette dagsorden med tidsaktuelle arrangementer. Foreninger ved Studentersamfundet oppfordres til å bidra med aktivitet.

Åpen dag

En dag i mars strømmer det 6-7000 videregående skoleelever inn på Blindern Campus. Under Åpen dag disker Universitetet opp med uttallige populærvitenskaplige foredrag, flere informasjonstelt og studiemesse i idrettsbygningen. Her er det selvfølgelig viktig at Studentersamfundet viser seg fram – det gjør vi ved å sette opp et stort telt på Fredrikkeplassen og fyller det med synlig og mangfoldig aktivitet. Styret står for koordineringen, foreningene for aktiviteten!

Humanioradagene

Humanioradagene finner sted en gang i april og er det store formidlingsarrangementet til det Historisk-filosofiske fakultet ved UiO. Her blir et utvalgt tema belyst med foredrag, debatter, film, litteratur, musikk, teater og utstillinger. Og da er selvfølgelig Studentersamfundets foreninger sentrale bidragsytere.

Dugnad - felles løft for felles miljø

Hvert semester innkaller styret til felles dugnad på Studentersamfundet. Hele husets drift er basert på frivillig virksomhet, og dugnadsånden kan dermed sies å være på topp gjennom hele året. Flere av foreningene gjennomfører sine egne dugnader, ofte i forbindelse med oppussing av lokaler, rydding av lagre, ommøblering eller lignende.

Denne dagen gjør man imidlertid ting som ikke kan sies å falle inn under en bestemt forening sitt ansvarsområde, men som er forbedringer for hele huset. Tidligere dugnader har man for eksempel malt korridorer, pusset opp møterom, ryddet hittegods og fikset opp fellesrommet i tredje etasje.

På forhånd blir hver forening tildelt et ansvarsområde, og kan komme med innspill til hvordan de vil løse oppgaven de får. Alle foreninger har gjennom foreningskontrakten forpliktet seg til å stille med folk på dugnader, men det er sjelden noe problem å få nok folk.

Det serveres alltid dugnadsmat til de som møter opp, og dugnaden munner selvsagt ut i internfest. Dermed er det ikke bare nyttig å møte opp, det er hyggelig også!

KAPITTEL 4: Studentersamfundets aktivitet og foreninger

Landets frieste talerstol

Utvalg ved Det Norske Studentersamfund

Det Norske Studentersamfund har i dag fire utvalg. Utvalgene skiller seg fra Samfundsforeningene ved at de er organisatorisk og økonomisk underlagt Det Norske Studentersamfund.

Interngruppa

Interngruppa jobber for å skape et godt miljø på Studentersamfundet på tvers av foreningene. Interngruppa ble først formelt stiftet som et utvalg under DNS våren 2003, men hadde da eksistert en stund uten å vite helt hva den skulle være.

Internmiljøgruppa har hatt en rekke forskjellige arrangementer, fra filmkveld på søndager og grilling i Frognerparken, til aketurer om vinteren.

DNS-Regi

DNS-Regi er utvalget som jobber med lyd og lys, vanligvis i kjelleren, men det hender de er andre steder også. Teknikergruppa kan bookes til å jobbe på arrangement. Booking foregår gjennom bookingprogrammet. Men det er ikke alle arrangement de kan, så husk å sjekke at bookingen er godkjent av teknisk ansvarlig. DNS-Regi kan kontaktes gjennom teknisk ansvarlig i administrasjonen.

Infogruppa

Infogruppa jobber med å markedsføre hele huset vårt til alle studenter i Oslo. De lager f.eks. måneds- eller ukesfolder og semesterprogram, med et helhetlig program for Studentersamfundet. De kan også bistå i utforming av plakater, flyere og den slags, for foreninger som ønsker seg hjelp til markedsføringen.

Studentfestivalen i Oslo, STUDiO

STUDiO er Norges største årlige studentfestival og er en heftig og mangfoldig feiring av alle Oslos studenter. Festivalens formål er å gi nye og gamle studenter en feiende flott semesterstart.

Studentfestivalen har røtter tilbake til 1947 da det for første gang ble arrangert en Studenteruke. Målet med Uka var å samle studentene i Oslo til kultur, fest og revy, og gjennom dette samle inn penger til et eget hus til Studentersamfundet.

Høstens vakreste eventyr

I dag er Studentfestivalen større og mer mangfoldig enn noen gang tidligere. STUDiO byr på mer enn 50 små og store arrangementer på Blindern, på Studentersamfundet og andre lokaler i byen. Programmet er meget variert og inneholder små og store konserter, grillfester og storhusfester, teateroppsetning i eget teatertelt og radiosending live fra Fredrikkeplassen, vaskeekte wrestlingshow og barnetimen for de minste, debatter, foredrag og stand-up. Festivalen byr på ulike utfordringer, som en pub-til-pub runde i Blinderns mange kjellere, Fadderordningens dansekurs, hjemmebryggingskurs og filologenes kunnskapsquiz. STUDiO har mellom 20.000 og 30.000 besøkende årlig. Foreninger på Studentersamfundet er svært sentrale bidragsytere til festivalprogrammet. STUDiOs hjerte er festivalteltet på Blindern, kjent for høy stemning og studentvennlige priser.

Organisering

Studentfestivalen i Oslo er organisert som et utvalg direkte under styret i Det Norske Studentersamfund. Festivalen består av et styre som arbeider med forberedelser i omtrent et år, og 200-300 mennesker som stiller opp i selve festivalperioden. Leder, nestleder og økonomiansvarlig velges på generalforsamling i DNS. Resten av styret håndplukkes av leder. Kontoret til STUDiO befinner seg i 4. etasje Der sitter det ofte noen og jobber, så kom innom hvis du vil snakke med oss om noe!

Miljøprofil

STUDiO jobber for en gjennomarbeidet miljøprofil – derfor har vi pantebod for ølglass i festivalteltet, søppelsortering og trykksaker på returpapir. Vi oppfordrer også alle samarbeidspartnerne våre til å velge miljøvennlig. Studenter er mer engasjerte enn folk flest – og STUDiO ser det derfor som sin plikt å gå foran som et godt miljøvennlig eksempel.

Vil du være STUDiOfunksjonær?

Festivalen er i sin helhet basert på frivillig innsats. En stab på 40 og mer enn 200 funksjonærer gjør alle sitt for at nye og gamle studenter skal få en knallstart på semesteret. Å være funksjonær under STUDiO gir deg en kjempesjanse til å bli kjent med masse folk i løpet av semesterstartsukene. I tillegg får du ekstra snille priser, mat på jobb, masse STUDiOstæsj, full opplæring, legendariske internfester, konserter og jevnt over en once-in-a-life-time-experience! Ta kontakt med styret hvis dette frister.

Kontakt studio@studentersamfundet.no

Aktivitet og foreninger

Bar og café

Studentersamfundet har tre foreninger som drifter serveringsstedene på huset; BokCaféen, Glassbaren og Tappetårnet.

BokCaféen

BokCaféen er kulturkafeen på Studentersamfundet. Når du vil rømme fra TV2-nyhetene og dunkdunk musikk i kjelleren, er lenestolene i BokCaféen stedet å rømme til. Hit kan du ta med alle vennene dine og nyte Oslos beste toast, en kopp kaffe eller et glass voksenbrus i en hjemmekoselig atmosfære, omgitt av Norges største private boksamling. Mangt et medlem av Studentersamfundet har i perioder levd på toasten i BokCaféen.

Kafeen er i andre etasje og er vanligvis åpen hverdager fra 12:00 til 24:00. BokCaféen arrangerer Jazzaften og forfatteraftener, og har av og til et band eller en DJ som underholdning. Andre foreninger som ønsker å bruke BokCaféen til arrangementer må ta kontakt med BokCaféstyret for å avtale dette. På hverdager vil det vanligvis ikke være mulig å ha lukkede arrangement i kafeen. I tillegg disponerer BokCaféen Biblioteket, bruk av dette lokalet avtales også med styret i foreningen.

Foreningen har ca 50 medlemmer, men har alltid plass til flere engasjerte mennesker. Alle som har lyst til å stå i baren får opplæring i å tappe øl, og bruke kaffemaskinen. Hvert semester har vi hyttetur for alle medlemmene våre.

Kontakt BokCaféen: bokcafeen@studentersamfundet.no

Kontor: 3. etasje

Glassbaren

Glassbaren er spisestedet på Studentersamfundet der en sliten student kan få både varme og kalde retter, som både er vesentlig bedre og billigere enn på Fredrikke. Lokalet er i første etasje i tilknytning til foajeen. Vanlig åpningstid er 14:00 til 24:00 og kveldene har ofte kulturelle innslag som f.eks. intimkonserter. Foreningen Glassbaren ble startet opp i 2000, og har i dag ca 35 medlemmer.

Glassbaren tilbyr sine medlemmer baristakurs, vinkurs/drinkmiksing/barkurs, ølskole, opplæring i matlaging, utflukter og internfester.

Foreninger som vil låne lokalet til egne arrangementer må gå gjennom styret i Glassbaren. Dette vil vanligvis ikke være mulig på hverdager.

Kontakt oss: glassbaren@studentersamfundet.no

Kontor: 3. etasje

Tappetårnet

Studentersamfundets konsertscener i kjelleren har flere barer, som drives av foreningen Tappetårnet. Tappetårnet jobber på alle arrangementer i kjelleren som er i regi av frivillige studentforeninger. Dette er alt fra store og små konserter til debatter og NM i hjemmebrygging. Tappetårnet driver også Onsdagspuben på Klubbscenen.

Foreningen har ca 100 aktive medlemmer. Tappetårnet har et styre og en ansvarliggruppe. Styremedlemmenes oppgaver avklares ved stillingsbeskrivelser som reguleres av styret. Ansvarliggruppen er erfarne medlemmer som fungerer som baransvarlige uten å ha styreverv. Tappetårnet tar i mot nye medlemmer året rundt og gir opplæring på arrangementene. Medlemmer får all den baropplæring og erfaring de kan ønske seg.

Foreningen ble stiftet i 2000 med formål dekke Studentersamfundets behov for bar- og serveringspersonale på Betong og Klubbscenen. En gang i semesteret har vi adlingsfesten hvor aktive medlemmer blir tildelt sine titler etter hvor mange ganger de har jobbet.

Booking av Tappetårnet må skje i god tid før arrangementet og gjøres via bookingprogrammet.

Kontakt Tappetårnet: tappetaarnet@studentersamfundet.no / www.tappetaarnet.no

Kontor: 4. etasje

Konsert og debatt

Studentersamfundets konsertarrangør er Clubstyret. Debattskaperne er Kulturutvalget.

Clubstyret

Studentersamfundets største konsertscene Betong er i løpet av få år blitt en av Oslos mest betydningsfulle konsertscener. Clubstyret er foreningen som arrangerer konserter og fester på Studentersamfundet. Clubstyret har i dag ca 30 aktive medlemmer og et styre på 8 personer. Medlemmene får tilbud om opplæring i booking, layout, markedsføring, regnskap og avvikling av større og mindre arrangement.

Tidligere år har scenen blant annet hatt besøk av Röyksopp, Madrugada, De La Soul, Sigur Rós, Samantha Fox, Surferosa, Dead Kennedys og Jackass. Clubstyret arrangerer også Semesterstart- og Semestersluttfestene og den sagnomsuste Alle Festers Mor.

Dersom din forening skal arrangere en utadrettet fest eller konsert, og dere ikke har gjort det før, kan dere gjerne spørre Clubstyret om nyttige råd og vink. Det er mye som må huskes på for at alt skal gå bra.

Kontakt Clubstyret: clubstyret@studentersamfundet.no

Kontor: 3. etasje

Kulturutvalget

Det Norske Studentersamfund har en lang tradisjon som en av landets viktigste debattarenaer. Denne tradisjonen bæres i dag videre av Kulturutvalgets arrangementer. Kulturutvalget ble opprettet av FRIstud og Rød Front for å lage politiske debatter våren 2001, som en selvstendig forening.

Onsdagsdebatten representerer det eneste brede forum for debatt arrangert av studenter og studentorganisasjoner i Oslo. I en tid der det meste av samfunnsdebatten er overlatt til ekskluderende fjernsynsdebatter er vi stolte av å kunne kalle oss landets frieste talerstol. Onsdagsdebatten arrangeres ofte i samarbeid med andre foreninger. Antall samarbeidsforeninger og temaenes diversitet har stadig utviklet seg mot å gi de beste forutsetninger for kulturelle, faglige og politiske debatter.

Hver mandag arrangeres i tillegg Upop-aften. Her møtes akademikere i forskjellige former til intellektuell samtale og debatt om det sære, det spennende, det fascinerende. Trodde du at du var den eneste som interesserte deg for krigsspill? Tidsreiser? Ondskapens finurlige vesen? Tro om igjen.

Kulturutvalget har i overkant av 20 medlemmer og består av et styre med leder, nestleder, pr-ansvarlig, økonomiansvarlig, onsdagsdebattgruppeleder og upopgruppeleder. Resten av medlemmene er aktive enten i onsdagsdebattgruppa, i upopgruppa, eller i begge.

Kontakt Kulturutvalget: kulturutvalget@studentersamfundet.no / www.kulturutvalget.no

Kontor: 3. etasje

Teater

Studentersamfundet har to teatergrupper; Studentteateret og den engelskspråklige gruppa The Oslo Shakespeare Company.

Studentteateret

Er du en av de med en liten skuespiller i magen? Har du et hode fullt av ideer du ikke får ut? Er du besatt av scenen, lyset eller hvordan et teaterstykke faktisk settes opp? Eller liker du bare å drikke rødvin og å diskutere teater? I Studentteatret er du uansett velkommen.

Studentteatret har aktive produsenter og regissører, som sammen kjemper kampen mellom kreativitet, midler og tid, i både små og store oppsetninger. Foreningen har aktive medlemmer innen lys og lyd, som blir grundig kurset hos oss. Og på scenen står skuespillerne, som binder det hele sammen og gir oss nettopp det Studentteatret lever og ånder for: Teater. Studentteatret setter opp rundt ti produksjoner i året. En av disse er STUDiO-revyen i august – en av de store attraksjonene på Studentfestivalen – med eget telt og servering. En annen er en åpen produksjon i oktober, hvor fokus settes på aktuell dramatikk.

Studentteatret har ca 50 aktive medlemmer. Alle er engasjert i et eller annet rundt teater. Koret Fuglane er en fast gruppe som har møter jevnlig og har konserter gjennom hele året. Teateret har også en improgruppe, med faste møter og uante innspill. Foreningen arrangerer kurs innen alt fra lyd og lys til sminke og scenekamp. Dessuten ser foreningen teater hvor enn teater vises, og diskutere gjerne over et glass rødvin ut i nattens lange timer.

Kontakt Studentteatret: studentteatret@studentersamfundet.no www.studentersamfundet.no/studentteatret

Kontor: 3. etasje

The Oslo Shakespeare Company

The Oslo Shakespeare Company is an amateur theatre company which stages productions in English. The Company is created by its members, who are responsible for every aspect of the production: acting, costume design, directing, lighting, make-up, music, producing, PR and stage design. Anyone who is interested in any of these fields is welcome to join us.

Our unique position as an international theatre company in Oslo allows us to offer our members a great opportunity to learn more about English drama. Although non-professional, many of our members are working towards a professional career in theatre and have joined The Company to gain valuable experience before applying to international drama schools and theatre companies.

As well as productions, the Company is continually seeking other ways to offer members the opportunity to discover and develop their skills. For this reason, we also provide workshops which educate in different aspects of the theatre.

Contact The Oslo Shakespeare Company: osc@studentersamfundet.no / www.osloshakespearecompany.com

Office: 3th floor (4. etasje)

Film og Foto

Studentersamfundet filmmennesker samles i Cinema Neuf, fotomennesker i Fotoklubben.

Cinema Neuf

Cinema Neuf er studentenes egen filmklubb ble til på slutten av 80-tallet. Cinema Neuf

viser 50 filmer hvert semester, hver tirsdag og torsdag kl. 19:00. Ofte vises førpremiere på små og store filmer. Cinema Neuf er delarrangør av Film Fra Sør (som forøvrig har sitt opphav i filmklubben), og delarrangør av Oslo Internasjonale Filmfestival. Kinosalen på Studentersamfundet har surroundlyd og plass til 120 gjester. Salen ligger vegg i vegg med BokCaféen som har skjenkebevilling og matservering. Filmprogrammet finnes rundt omkring på campus og i byen, eller på foreningens nettsider. Medlemskap er obligatorisk og kan kjøpes før hver visning. Hvis du er glad i film, har tid til å hjelpe til, og har lyst til å møte mange hyggelige, pene mennesker med samme interesser som deg, så ta kontakt på en av filmvisningene eller send en e-post.

Kontakt Cinema Neuf: cinemaneuf@studentersamfundet.no / www.cinemaneuf.org

Kontor: 3. etasje

Studentenes Fotoklubb

Studentenes Fotoklubb er foreningen for alle fotointeresserte studenter. På Studentersamfundet disponerer Fotoklubben Oslos desidert beste mørkerom med hele 7 arbeidsplasser for de som liker den “gamle skolen” best. Fotoklubben sitter også på mye bra utstyr utenom mørkerommene. Av dette kan det nevnes et komplett studioblitz utstyr, flunkende ny pc med tilhørende A3 fotoskriver og Nikon LS4000 35mm negativ skanner.

Studentenes Fotoklubb har eksistert på Blindern helt siden 1957, og har rundt 150 medlemmer. Hver måned har Fotoklubben et medlemsmøte hvor kjente fotografer inviteres til å vise og fortelle om sine bilder. Fotoklubben arrangerer også kurs for medlemmer innenfor mørkerom, fototeknikk, studioblitz, photoshop m. m, til meget studentvennlige priser. Fotoklubben holder også regelmessig forskjellige konkurranser og utstillinger.

Kontakt Fotoklubben: fotoklubben@studentersamfundet.no / www.fotoklubben.no

Kontor: 3. etasje

Media

Studentersamfundet huser to mediekanaler; Radio Nova og studentmagasinet SKUM.

Radio Nova FM 99,3 >>| Oslostudentenes Radio

Vil du være med å lage radio med brødrene Schau?

Radio Nova er Oslostudentenes radio og består av rundt 100 frivillige journalister og teknikere. Nova serverer ukentlig 40,5 timer annerledes radio på kulturfrekvensen FM 99,3 i Oslo. De frivillige tilbys ulike opplæringskurs, blant annet i journalistikk, radioteknikk og mediehåndtering. Radio Nova holder Allmøte hver måned og redaksjonsledermøte hver uke. I tillegg har alle redaksjonene møte en gang i uken pluss sendinger.

Radio Nova har eksistert under navnet Oslo Studentenes Radio Club siden 1950-tallet, og hadde sendinger under Studentuka. Da NRKs monopol på lokalradiosendinger ble opphevet i 1981, fikk Oslo Studentenes Radio Club konsesjon til å drive lokalradio i Oslo-området, og begynte da å sende under navnet Radio Nova. Radio Nova er i dag organisert som en selvstendig forening hvor Studentparlamentet inngår i medlemsmassen.

Kontakt Radio Nova: nova@studentersamfundet.no / www.radionova.no

Kontorer: 4. etasje, kontortid 10 – 17.

Telefon: 22 85 70 00

Faks: 22 84 41 94

SKUM – Studentenes Kultur og Underholdningsmagasin

SKUM ble etablert i 1994 av Det norske Studentersamfund. Det var i starten et magasin (i avis tabloidformat som nå) som ble distribuert på alle Universitetets fakultet, samt utvalgte høgskoler i Oslo.

Siden den gang har både magasinet, målgruppen og distribusjonen utviklet seg betydelig. SKUMs målgruppe er aktive unge mennesker ”på byen” i alder 18-35 år; samt høyskole- og universitetsstudenter. SKUM utgis nå i Oslo, Bergen og Trondheim. Distribusjonen foregår i all hovedsak på alle Universiteter, høgskoler og studentbyer/studenthjem i de tre byene foruten de fleste ledene kafeer, barer, restauranter, frisører, platebutikker, og konsertlokaler i de samme byene.

SKUM er et kultur- og underholdningsmagasin. Magasinet går i dybden av stoffet enten det dreier seg om musikk, film, litteratur, aktualitet, teater, kunst eller annet som måtte interessere målgruppen. SKUM tør å skrive mer enn to linjer om en nysluppet plate. SKUM har et minsteopplag på 32.000 eks.

Kontakt SKUM: skum@studentersamfundet.no / www.skum.as

Kontor: 3. etasje

Idealisme

Studentersamfundet har et rikt og mangfoldig utvalg av foreninger som ønsker å forandre verden; Studentersamfundets Fredsfestival, Amnesty International, Studentmållaget, Pakistansk Studentersamfunn og NorMUN.

Studentersamfundets Fredsfestival - StuFF

Krig og fred og sånn - Bryr du deg?

– og har du lov til å si hva du mener om det?

Studentersamfundets Fredsfestival, StuFF, ble startet i 2001, i anledning Nobels Fredspris 100-årsjubileum. Siden den gang har festivalen endret navn fra ”alfred: fredsfestivalen”, men arbeider fremdeles for å engasjere studenter i lokale, nasjonale og internasjonale fredsspørsmål. Fordi dette er et bredt felt, og studenter er en mangfoldig gruppe, uttrykker Fredsfestivalen seg gjennom kunst, musikk, film, teater og faglige foredrag og seminarer. Fredsfestivalen har tidligere samarbeidet med blant annet Peace Brigades International, Amnesty International, Norges Røde Kors, NUPI, PRIO, akademia og rikspolitikere, samt alt fra balkanske tangoband til stand-up’ere, og selvfølgelig andre foreninger ved Studentersamfundet.

Fredsfestivalen er et ypperlig sted for deg å få nye venner og engasjere deg i dagsaktuelle samfunnsspørsmål.

Kontakt Fredsfestivalen: fredsfestivalen@studentersamfundet.no / www.fredsfestivalen.org

Kontor: 4. etasje

Amnesty International Blindern

Amnesty Blindern er en forening for deg som vil jobbe med menneskerettighetsspørsmål. Studentnettverket er organisatorisk plassert under moderorganisasjonen Amnesty Norge, og består av ca 100 aktive studenter fra alle fakulteter på Blindern. Aktive medlemmer er fordelt på ulike grupper og et koordinerende styre. Gruppene er Latin-Amerika, Asia, Midtøsten, Russland, Øst-Europa, Afrika sør for Sahara, forsvinninger/tortur, dødsstraff, asylsøkere, og menneskerettighetesundervisning. For å forhindre og stoppe menneskerettighetsbrudd har gruppene stand, skriver brev, sender mail og faks. Gruppene har i tillegg mange interne kurs og foredrag for seg selv og hverandre.

Amnesty Blindern er ellers berømte for sine kidnappinger av forelesere på Studentersamfundet, aksjoner med Guantanamo-fanger i bur voktet av sinte menn i uniformer og filmkvelder og debatter om menneskerettighetsituasjonen i verden.

Kontakt Amnesty Blindern: amnesty@studentersamfundet.no / www.amnestyblindern.org Amnesty Norge www.amnesty.no

Kontor: 4. etasje

Studentmållaget i Oslo

Studentar i Oslo har alltid kome frå heile landet og har i 103 år organisert seg i Studentmållaget i Oslo – SmiO. Gjennom dette har dei kjempe fram retten til å bruka og møta sitt eige språk i studiekvardagen. På lagets kontor finn du oss og mykje informasjon, bøker og tidsskrift om målreisingsarbeid i Noreg og andre stader i verda! Her kan du òg få kjøpt jubileeumsboka vår: Studentar i målstrid - Studentmållaget i Oslo 100 år.

Laget har møte om lag annankvar veke i BokCaféen eller på eit av møteromma i 1. høgda. Me skipar til kurs i nynorsk kvart semester. For å gjera det enklare å skrive sjølv har SmiO òg ei skrivegruppe som møtest ein dag i månaden.

Mål og Makt - tidsskriftet til Studentmållaget i Oslo kjem ut fire gongar i

året. Tidsskriftet tek opp viktige emne for studentar og målfolk. Ting bladet eller finn ut alt om dei siste nummera: http://www.malogmakt.no eller kjøp bladet på GnistAkademika på Blindern.

Kontakt Studentmållaget: studentmaallaget@studentersamfundet.no / www.nynorsk.no/mu/smio

Kontor: i 4. høgda

Pakistansk Studentsamfunn

– a seeker of knoowledge - a student

Pakistansk Studentsamfunn arrangerer debatter, seminarer og sosiale sammenkomster. Foreningen ble stiftet i 1993, av noen engasjerte studenter som ønsket å danne en felles plattform for pakistanske studenter i Oslo. I tillegg ønsket de å motivere pakistansk ungdom til å ta høyere utdannelse. Dette har vært målet for PSS i ti år nå.

PSS har et styre som består av ni studenter ved Universitetet og andre institusjoner for høyere utdanning. Medlemmene er studenter eller elever i videregående skole, PSS har nå ca 150 aktive medlemmer.

Kontakt Pakistansk Studentersamfunn: pss@studentersamfundet.no / http://foreninger.uio.no/pss/

Kontor: 4. etasje

Norway Model United Nations Society - NorMUN

NorMUN is an organisation for students and others interested in international relations. Our purpose is to enhance the knowledge and understanding of Norwegian foreign policy and the values and ideas of the UN, and also to develop a better understanding for other nations’ foreign policies. NorMUN is a member of The Nordic Model United Nations Network.

The Society was founded on 7 June 2000, by the Members of the Norwegian Delegation to Harvard University World Model United Nations Conference (WorldMUN) in Athens, 2000.

The Members of NorMUN are from various faculties and levels of study at the University, and from various parts of the country. Participation at international Model United Nations conferences (MUNs) is the main activity of NorMUN. NorMUN holds Society Meetings. A variety of topics in international politics, current affairs and Norwegian foreign policy are discussed at the meetings. Our lectures are open to all interested, but our other activities are for Members only. Students interested in joining NorMUN are requested to send an e-mail, where you describe yourself in short terms. What do you study? Why do you want to join NorMUN? What can you contribute? Do you have any thoughts about the activities of NorMUN?

NorMUN’s membership fee is currently NOK 100 per year.

Contact NorMUN: normunn@studentersamfundet.no/ http://www.normun.com

Office: 3rd floor (4. etasje)

Politikk

Studentersamfundet hegner også om en rekke politiske idealister i Rød Front, FRIstud og Den Konservative Studentforening.

Rød Front

Rød front er en partipolitisk uavhengig, sosialistisk og feministisk studentorganisasjon i Oslo. Foreningen organiserer debatter, fester og driver ulike politiske kampanjer. Rød Front ble startet opp i 1998, og stjal navnet til den mer famøse organisasjonen fra 70-tallet. Et hovedmål for organisasjonen var, den gang som nå, å skape en møteplass for radikale studenter på tvers av tradisjonelle partigrenser. To ganger i semesteret har Rød Front medlemsmøter (inkl. årsmøte i september), der medlemmene legger linjene for organisasjonens arbeid. Et styre på 7–9 personer administrerer det daglige, mens den åpne redaksjonen for DEMO (8–20), står for produksjonen av bladet.

Rød Front har i overkant av hundre medlemmer og har åpne møter annenhver uke i BokCaféen. Demo har redaksjonsmøte til samme tid og samme sted.

Kontakt Rød Front: raudfront@studentersamfundet.no / http://home.no.net/rodfront/

Kontor: 4. etasje

FRIstud

for deg som tar ideer på alvor

FRIstud er en liberal studentforening som mener at alle mennesker har rett til å bestemme over sitt eget liv. Blant de sakene foreningen har profilert seg på er legalisering av narkotika, avskaffelse av verneplikten, fri innvandring, full frihandel og skille av kirke og stat. FRIstud kombinerer sterke meninger med nysgjerrighet og toleranse. FRIstud foretrekker åpen debatt istedenfor fastlåste synspunkter og har derfor ikke noe program, kun en kort prinsipperklæring. Foreningen er partipolitisk helt uavhengige.

FRIstud arrangerer større debatter i samarbeid med ulike andre foreninger. I tillegg arrangeres Intellektuelt Forum på egenhånd annenhver torsdag. Hvert semester utgir FRIstud et eget tidsskrift, Ama-gi (www.ama-gi.no). Foreningen har eget bibliotek og selger klassisk liberale bøker gjennom vår bokhandel Bauta Bøker (www.bauta.no) og abonnerer på en rekke tidsskrifter. Foreningen skriver fast på internettavisen Liberaleren (www.liberaleren.no). Stikk gjerne innom for å slå av en prat, lese det hotteste i liberalistiske magasiner eller for å skaffe deg litt lesestoff.

Kontakt FRIstud: fristud@studentersamfundet.no / www.fristud.no

Kontor: 3. etasje

Den Konservative Studentforening, DKSF

DKSF er en politisk studentorganisasjon som ønsker å ta politiske debatter som fenger i første rekke studenter. Med det menes debatter som kan ta opp litt mer enn de trivielle sakene som politikken til daglig tar tak i. Dette gjelder kanskje spesielt temaer innen ideologi; politisk filosofering. I tillegg er politikk som angår studenter i høyeste grad aktuelt for organisasjonens debatter. Som en del av debatten rundt politikken som angår studenter vil DKSF forsøke å sette et samfunns politikk i helhet foran interessegruppers grådighet. DKSF mener det er i et samfunnsmessig helhetssyn all politikk må forstås og skapes!

Kontakt DKSF: dksf@studentersamfundet.no

Kontor: 3. etasje

Interesse

Studentersamfundets interesseforeninger brygger øl i Oslo Hjemmebryggerlaug og studerer det utenomjordiske i Aniara.

Oslo Hjemmebryggerlaug

Oslostudentenes Hjemmebryggerlaug er en studentorganisasjon for folk som er interessert i å brygge sitt eget øl. Foreningens formål er å fremme utbredelsen av hjemmebrygging og ølkunnskap blant Oslos studenter, å virke for høy faglig og håndverksmessig standard blant klubbens medlemmer, å fremme utbredelsen av en sunn drikkekultur, bygd på gamle norske og kontinentale tradisjoner og skikker, samt å fremme medlemmenes sosiale, kollegiale og faglige interesser. Hjemmebryggerlauget brygger øl både av malt og maltekstrakt, og vil påstå at det ølet vi brygger er bedre enn det man kjøper i butikken, for ikke å snakke om billigere. Når man har utstyret som trengs, koster ølet ned til 2 kroner per halvliter, litt avhengig av metode og ingredienser.

Hvert år i oktober avholdes Ølfestivalen, hvor man kan smake på kjente og ukjente ølmerker. De tre siste festivalene har vært svært vellykkede, med over 1000 besøkende, 12 barer, 50 ølsorter og over 11000 solgte ølbonger hvert år. Flesteparten av de største bryggeriene og importørene stiller med egen stand der de selger sine øltyper fra både inn- og utland

Hjemmebryggerlauget arrangerer også kurs i hjemmebrygging. På disse kursene brygges et øl av maltekstrakt. Kursdeltakerne vil også få anledningen til å smake et hjemmebrygget øl, og kan så på basis av dette velge om de vil bli medlem eller ikke.

Kontakt OHL: http://heim.ifi.uio.no/~ketilf/ohl/

Kontor: 4. etasje

Aniara

Aniara er studentenes science fiction-forening, for alle med interesse for fantastisk litteratur, film og annen kultur. Foreningen holder møter en gang i måneden, og utgir tidsskriftet Algernon. Medlemskap koster kr 100,- pr år (inkludert Algernon-abo). Betales til vår postgirokonto.

Kontakt Aniara: aniara@studentersamfundet.no / http://www.fandom.no/db/aniara.html

Kontor: 4. etasje

KAPITTEL 5: Studentersamfundets tilbud til samfundsforeningene

Stein, saks og papir

Administrative tjenester fra DNS

hva vi kan tilby foreningene

Administrasjonen i DNS er velvillige til å hjelpe foreningene med å finne løsninger på de fleste forespørsler. Det er også noen faste tjenester vi tilbyr foreningene, og vi redegjør nærmere for disse her.

Adgangskort

De mest aktive brukerne av huset kan få tildelt korttilgang til ulike deler av Chateau Neuf. Dette gjelder i første omgang styremedlemmer i samfundsforeninger/utvalg, samt andre svært aktive medlemmer av DNS og/eller samfundsforeninger/utvalg. Korttilgangen legges inn på studentkortet fra UiO. For aktive som ikke er studenter ved UiO, får man tildelt et eget DNS-kort med tilgang.

Korttilgangen rekvireres av foreningsledere i begynnelsen av vårsemesteret. Foreningsledere fyller ut et skjema utarbeidet av administrasjonen – ”Bestilling av adgangskort Chateau Neuf” – og sender dette på e-post til administrasjonsleder i DNS. Skjemaet kan lastes ned på Studentersamfundets hjemmeside www.studentersamfundet.no eller bli tilsendt fra administrasjonsleder. Bestillingen må inkludere fullt navn, evt. styreverv og studentkortnummer (for UiO studenter) eller personnummer (ikke UiO studenter).

Tilgangen tildeles i utgangspunktet for et kalenderår. Administrasjonen vil imidlertid be om en oppdatering fra foreningslederne i høstsemesteret slik at tilgangen kan slettes for de som ikke lenger er aktive brukere av huset og ny tilgang kan legges til for nye aktive. Det er også mulig å legge til nye bestillinger og slette tilganger i løpet av året. Dette gjøres ved bruk av samme skjema som over.

Ulike foreninger får tilgang til ulike deler av huset, ut fra foreningens aktivitet og bruk av lokaler. Noen lokaler har tidsbegrenset tilgang. Alle foreningene har tilgang inn på huset gjennom personalinngangen, inn til ekspedisjonsområdet, inn til møtekorridor i 1. etasje og opp til kontorkorridorene i 3. og 4. etasje. Foreninger med kontorer i kjelleren eller med kjelleren som regelmessig bruksområde har også tilgang til de relevante deler av kjelleren. Styret i BokCaféen har tilgang til BokCaféen, Radio Nova har tilgang inn til sine lokaler. Slottsmestere og driftsleder for UiO er de eneste som har tilgang til alle lokaler på huset.

Nøkkelkort til foreningskontorer

Hvert foreningskontor har en serie med nøkkelkort til kontordøra. Et visst antall kort deles ut til foreningen ut fra behov. Foreningen må selv holde oversikt over hvilke medlemmer som har fått tildelt nøkkelkort og sørge for at nøkkelkortene leveres inn når medlemmer slutter i foreningen. I tillegg finnes det nøkkelkort til hvert kontor i ekspedisjonsområdet som kan lånes ut av sivilarbeider (dagtid) eller slottsmester (kveldstid/helger), mot å legge igjen legitimasjon. For utlån av nøkkelkort, må man kunne bevise at man er medlem av foreningen, enten gjennom medlemskort i foreningen eller at foreningen har lagt igjen en liste over de personer som skal kunne få tilgang til kontoret.

Administrasjonen kan bytte ut kortlåsen på kontordørene når dette er nødvendig.

Kopimaskin

Alle samfundsforeninger, utvalg og tilslutningsforeninger har rett til å bruke Studentersamfundets kopimaskin for tilnærmet lik kostpris. Foreningen registrerer en kopikode hos administrasjonsleder og all kopiering registreres på denne koden. Foreningen vil bli fakturert for kopiering en gang per semester, fortrinnsvis i begynnelsen av semesteret. Koden kan endres ved henvendelse til administrasjonsleder.

Telefon

Alle foreningskontorer har telefonlinjer og får telefonapparater av administrasjonen. Studentersamfundets telefonavtale med UiO innebærer gratis ringing til intern-nummer ved Studentersamfundet og UiO. Ellers er det vanlige takster, inkludert UiOs rabatter hos Telenor.

Foreningen må selv avgjøre hvilke sperreklasser de vil sette for sine telefonlinjer. Ulike sperreklasser inkluderer internt UiO, Norge, mobil, VIP-mobil, Norden, Europa, USA/Canada og hele verden.

Skjema for bestilling av telefonlinje eller endring av sperreklasse fåes ved henvendelse til administrasjonsleder.

Faktura for telefon skal komme fra UiO hvert kvartal. Studentersamfundet viderefakturerer deretter foreningene for deres telefonbruk.

Telefaks

Alle samfundsforeninger og utvalg har tilgang til å bruke Studentersamfundets telefaks. Sivilarbeidere/slottsmestere i ekspedisjonen er behjelpelige ved sending av faks. Senderen må selv sjekke fakskvitteringen for å forsikre seg om at faksen har gått gjennom til mottaker. Bruken av faksen er for tiden kostnadsfri. Foreninger kan også motta telefaks. Disse distribueres til foreningenes posthyller av sivilarbeidere.

Skrivere

Studentersamfundet har en fellesskriver til foreningsbruk. Den står på kopirommet i ekspedisjonsområdet. Foreningenes datamaskiner kan kobles opp mot denne skriveren.

Studentersamfundet ber om at skriveren kun brukes til foreningsbruk og ikke til medlemmenes private bruk. Vedlikehold av skriveren og innkjøp av papir er en stor utgift for DNS. Vi ber også om at papirbruken rasjonaliseres og at foreningene bruker papircontainere til resirkulering.

Spørsmål om it og it-utstyr rettes til sivilarbeider med data som ansvarsområde.

Post

Alle samfundsforeninger og utvalg har rett til å ha en egen posthylle i Studentersamfundets ekspedisjonsområde og bruke Studentersamfundet som adresse. Tilslutningsforeninger har en felles posthylle. Posthyllene er merket med foreningenes navn og ordnet alfabetisk.

Inngående post sorteres av administrasjonen og legges i posthyllene. Utgående post må frankeres av foreningene selv, men kan legges i Studentersamfundets utboks på skranken ved inngangen til ekspedisjonen. Utgående post blir postlagt alle hverdager.

Utlån av teknisk utstyr

Studentersamfundets tre møterom er utstyrt med krittavler og whiteboards. Kritt og tusjer kan hentes i ekspedisjonen ved behov. Ellers låner Studentersamfundet ut overheadprojektor, lerret, videospiller, videokanon til bruk i husets lokaler. Dette lånes ut i ekspedisjonen av sivilarbeider (dagtid) eller slottsmester (kveldstid/helger) mot å legge igjen legitimasjon.

Lyd/og lysutstyr til konserter og fester kan brukes i husets lokaler. Dette utstyret bestilles gjennom teknisk ansvarlig i administrasjonen.

Utlån av nøkler

Studentersamfundets nøkler skal i all hovedsak disponeres av ansatte, sivilarbeidere og slottsmestere. Noen spesifikke nøkler og –knipper kan ved gyldig behov lånes ut i ekspedisjonen mot å legge igjen legitimasjon. Disse må alltid returneres umiddelbart etter bruk.

Rekvisita

Studentersamfundet bekoster ikke foreningenes rekvisita. Unntak fra dette er papir til utskrifter, samt kritt og tusjer til tavler. Papir til kopiering inkluderes i kopikostnadene.

Norsk Rockforbund og Fagråd for Studentarrangører

Studentersamfund i fellesskap

Det Norske Studentersamfund er medlem av

Norsk Rockforbund (NRF), i fagrådet Fagråd for Studentarrangører (FaSt).

Rundt 30 studentersamfunn i Norge er medlem i FaSt. Fagrådet består av tre rådsmedlemmer og en vara. Rådsmedlemmene er representanter fra de ulike studentersamfunnene. Rådet har en daglig leder i en 30 % stilling, som sitter på kontoret til NRF i Oslo.

Visjonen til FaSt er å sikre at konsertvirksomhet forblir en del av den levende studentkulturen.

Studentsamfunnene er blant de største og viktigste leverandørene av levende musikk i Norge, og en av FaSt sine viktigste oppgaver er å øke studentsamfunnenes kompetanse som konsertarrangører. FaSt og studentersamfunnene må også jobbe for at denne kompetansen beholdes og overføres videre i organisasjonene.

Hva gjør FaSt?

FaSt arrangerer møteplasser for studentersamfunnene i Norge hver høst, samt under by:Larm hver vår. Rådet tilrettelegger også for møteplasser regionalt og møter mellom de største studentsamfunnene.

FaSt har også en viktig oppgave i å samle og formidle kunnskap blant studentersamfunnene. Det ligger mye kunnskap, kompetanse og erfaring i samfunnene, som hvis dette formidles bidrar til at andre samfunn slipper å finne opp kruttet på nytt og dessuten kan dra nytt av hverandres gode ideer. FaSt arbeider for å samle inn og formidle kunnskap mellom sine medlemmer i relevante saker som konsertavvikling, støtteordninger, fristasjonsordninger, bookingrutiner, økonomiske rutiner, kompetanseoverføringsrutiner, ulike studiepoengsordninger og andre ordninger for anerkjennelse av frivillig arbeid i studentorganisasjoner (for eksempel attestsystemer), samt ulike metoder for å influere utdanningsinstitusjoner vedrørende studentsamfunnenes situasjon som kulturformidlere.

FaSt sin daglig leder heter Guro Midtsund. Guro har tre års bakgrunn fra Det Norske Studentersamfund, og høsten 2004 sitter hun som nestleder av konsertarrangøren der, Clubstyret.

FaSt er veldig glad for å kunne hjelpe studentsamfunnene og terskelen for å ta kontakt skal være lav.

Hva vil det si å være medlem i NRF for studentsamfunnene?

FaSt er først og fremst en serviceinstitusjon og et knutepunkt for studentsamfunnene som er medlem i NRF. Ved å være medlem i NRF har en mange fordeler. Medlemmene har tilbud om gratis klubbkurs (helgeseminar) som kan ta for seg temaer som booking, PR, intern organisering, jus, drift og økonomi for å nevne noen. Deltagerne på klubbkursene får boka ”Feite Forestillinger”; NRFs lærebok for konsertarrangører.

NRF arrangerer ulike typer seminarer hvor studentsamfunnene kan delta, og annethvert år er det landsmøte. Studentsamfunnene har via NRF en rabattavtale med TONO som gir 40 % avslag på TONO-avgiften.

OM NRF

Norsk Rockforbund er en interesse- og kompetanseorganisasjon for frivillige konsertarrangører innen rock og beslekta musikkformer. Organisasjonen er demokratisk oppbygd med landsmøte, vedtekter og valgt styre. NRFs visjon lyder: alle skal ha tilbud om gode konsertopplevelser! Medlemmene er blues- og rockklubber, studentsamfunn og festivaler, samt noen få rockverksteder. Norsk Rockforbund sin virksomhet er i grove trekk todelt: Interessepolitisk

arbeid og arrangørutvikling. Dette omfatter arbeid med rammebetingelser for våre medlemmer, samt å samle inn og spre kunnskap om konsertdrift i videste forstand. Hovedtyngden av medlemmene er organisert i tre faste fagråd, Fagråd for Studentarrangører (FaSt), Norsk Bluesunion (NBU) og Norske Rockfestivaler (NRFE). Fagrådene skal bidra til samarbeid og spisset kompetansebygging innen sine arrangørsegmenter. Modellen bygger på erkjennelsen av at NRFs viktigste ressurs er medlemmenes samlede kompetanse, og at den beste arrangørutviklingen er å la medlemmene lære av hverandre!

Kontaktinfo:

FaSt admin: guro@norock.no Web: www.norock.no Besøksadresse: Kirkegata 20 Telefon: 22 20 00 22 E-post: norock@norock.no Post: Norsk Rockforbund / Postboks 440, Sentrum / 0103 Oslo Fax: 22 20 00 33

KAPITTEL 6 Studentersamfundets lokaler, teknisk raider og reglement

Norske studenter i hus og hytte

Chateau Neuf

Studentersamfundet hus

Huset Chateau Neuf er stilt til disposisjon for Det Norske Studentersamfund som kulturhus for studenter, av huseier Universitetet i Oslo. Det Norske Studentersamfund har tilgang til hele huset bortsett fra Storsalen som vi foreløpig disponerer et visst antall dager i året, og de tilhørende kontorene som blir utleid til Thalia Teater.

Oversikt over lokalene på Studentersamfundet, med teknisk raider

Underetasjen; Betong og Klubbscenen

Kapasitet i kjelleren

Det totale antall mennesker i kjelleren skal aldri overskride 1200. Det kan være 1200 mennesker i Betong dersom Klubbscenen ikke er i bruk. Klubbscenen alene tillater 300 mennesker.

Betong

Betong er Studentersamfundets hovedscene.

Lokalet er arkitektonisk unikt og er en av Oslos mest betydingsfulle konsertscener. Betong har tatt i mot blant andre Pearl Jam, Röyksopp, White Stripes, Sigur Rós, Samantha Fox, Vibeke Sæther, Mars Volta og Jackassgutta.

Betong er samtidig landets viktigste debattarena. I en tid der det meste av samfunnsdebatten er overlatt til ekskluderende fjernsynsdebatter er vi stolte av å inneha landets frieste Talerstol. Kraftsalver fra Petter Eide, Slavoj Zizek, Odd Nerdrum, Syphilia Morgenstierne, Steinar Lem, Fredrik Skavlan, Per Egil Hegge, Iver B. Neumann, et hav av rikssynsere og nesten samtlige partileder sitter i veggene på Betong.

Lokalet brukes kun til større arrangementer.

Skjenkebevilling, to barer

Scene: 12 m bred med fullt lyd- og lysanlegg

Lydrestriksjoner når det er forestillinger i Storsalen

Ved booking vil utadrettede arrangement bli prioritert.

Utstyret som befinner seg i kjelleren skal ikke under noen omstendigheter flyttes opp til de øvrige etasjene, uten at dette er avtalt med teknisk ansvarlig i administrasjonen eller teknisk sivilarbeider.

Lydutstyr i Betong:

• FOH: Crest Audio X Eight
• FX/Inserts: 1x Tc Electrinics M 3000
• 1x Tc Electronics D-TWO
• 1x Yamaha SPX 90
• 6x Symetrix 565 E-Compressors
• 4x Symetrix 562 E-Gates
• 2Ch.Symetrix 31 band parametric EQ
• 1x Denon CD player
• Speaker system: 4xEV XI 1183/63 (top/mid)
• 4xEV XI 2181 (low mid/sub)
• Amplification: 4xCrest Audio 8001
• 2x Crest Audio 9001
• Monitors: 4 Mixes, all run from FOH
• 2×2Ch.Symetrix 31 band parametric EQ
• 5x EV T221M
• 2x EV Drum monitors
• Amplification: 2x Crest Audio CA 4
• Mics/Dis: 7x Shure Sm 58
• 7x Shure Sm 57
• 2x VM 44 Condencer
• 3x Audio Technica Condencer
• 1x Audix Om 7
• 3x EV Nd 468
• 1x EV Nd 868 (bass drum)
• 5x Klark teknik active DI
• 2x Emo DI
• Stands: 11x Large stands w/boom
• 10x Small stands w/boom

Klubbscenen

Klubbscenen er et intimt konsert- og klubblokale som kan brukes til mindre arrangementer. Her er det hyppige konserter og varierte arrangementer som fotoutstillinger, filmvisninger, foredrag og fester. Her er også onsdagspub etter hver onsdagsdebatt på Betong.

Skjenkebevilling, bar

Scene: 10m2

Scenen har lydrestriksjoner når det er forestillinger i Storsalen og arrangement på Betong.

Ved booking vil utadrettede arrangement bli prioritert.

Utstyret som befinner seg i kjelleren skal ikke under noen omstendigheter flyttes opp til de øvrige etasjene, uten at dette er avtalt med teknisk ansvarlig i administrasjonen eller teknisk sivilarbeider.

Lydutstyr i Klubbscenen

• FOH: Midas Venice
• FX/Inserts: 1x Behringer Mastercom Composer
• 1x Tc M 2000
• Symetrix 325d Gates
• Behringer Autocom Composer
• CD-Player: Denon DN 2600F
• Speaker system: TurboSound
• Amplification: 2xLab 1500
• EV p 1200
• EV p 3000
• CA 18
• Crossover: Behringer super X
• Monitors: 4 mixes, all run from FOH
• 5x EV T221M
• Mics/Dis: 7x Shure Sm 58
• 7x Shure Sm 57
• 2x VM 44 Condencer
• 3x Audio Technica Condencer
• 1x Audix Om 7
• 3x EV Nd 468
• 1x EV Nd 868 (bass drum)
• 5x Klark teknik active DI
• 2x Emo DI
• Stands: 11x Large stands w/boom
• 10x Small stands

Mørkerom

Studentenes Fotoklubb disponerer på Studentersamfundet Oslos desidert beste mørkerom.

Lokalet er kun til bruk for Fotoklubbens medlemmer

1.etasje; Foajeen, Glassbaren og møterom

Foajeen

Lokalet er naturlig nok en ferdselsåre til alle andre lokaler på huset. Et hav av plass og en kilometer garderobe. Foajeen har skjenkebevilling og kan brukes til alt mulig, men brukes normalt i sammenheng med Glassbarens aktivitet eller ved spesielle tilfeller som ved helhus-arrangement.

Totalt antall personer tillatt i lokalet: 550

Møterom 1

Lokalet tar ca. 20 personer.

Må bookes på forhånd.

Møterom 2 og 3

Lokalene tar ca. 15 personer hver.

Må bookes på forhånd

Glassbaren

Glassbaren er spisestedet der en sliten student kan få både varme og kalde rettet av høy kvalitet. Kveldene har ofte kulturelle innslag som intimkonserter og live radiosending fra Radio Nova. International Coffee-hour avholdes her hver fredag fra 16:00. Glassbaren har også en meget populær uteservering.

Totalt antall personer tillatt i lokalet: 90

Skjenkebevilling, bar

Ca. 50 sitteplasser

2.etasje

BokCaféen, Lillesalen, Biblioteket, Lesesalen og Teaterscenen

BokCaféen

I BokCaféens lenestoler kan gjester nyte Oslos beste toast i en hjemmekoselig atmosfære omgitt av Norges største privateide boksamling. Kafeen huser Forfatteraften, der store og små forfattere deler av sine litterære betraktninger. I BokCaféen arrangeres Jazzaften og fra tid til annen dukker det opp et and eller en DJ som underholder forsamlingen.

Kafédrift alle hverdager.

Totalt antall personer tillatt i lokalet: 200

Skjenkebevilling, bar

Ca. 70 sitteplasser

Lillesalen

Lillesalen er Studentersamfundets kinosal. Her vises 50 filmer hvert semester. Ofte er det førpremiere på små og store filmer, og innimellom større filmfestivaler. Lillesalen huser også Upop-aften hver mandag. Her møtes akademikere i forskjellig former til intellektuell samtale og debatt om det sære, det spennende og det fascinerende. Av og til fungerer også Lillesalen som intimkonsertscene. Lokalet passer også godt til møter. Bruk av lokalet må tilpasses Cinema Neuf og BokCaféens drift.

Totalt antall personer tillatt i lokalet: 200

Skjenkebevilling, ingen bar

Ca. 100 sitteplasser, uttrekkbart amfi

Liten scene. Mulighet for filmfremvisning.

Biblioteket

Biblioteket kan karakteriseres som BokCaféens lounge. I en lun og rolig atmosfære omslynget av gamle bøker og majestetiske malerier blir stemningen optimal for diskusjon og vennskapelige sysler. I ny og ne arrangeres quiz i Biblioteket. Bruk av lokalet må tilpasses BokCaféens drift.

Totalt antall personer tillatt i lokalet: 50

Skjenkebevilling, ingen bar

Lesesalen

Lesesalen er åpen fra 08.00-17.00 alle hverdager. Om kvelden kan lokalt brukes til seminarer og møter.

Totalt antall personer tillatt i lokalet: 65

Skjenkebevilling, ingen bar

Teaterscenen

Studentersamfundets skuespillere setter opp 5 til 8 teateroppsetninger og musikaler hvert semester, både på norsk og engelsk. Teaterscenen er en kameleon som gir husrom til alt fra Shakespeare og Greshwin til Roald Dahl og Petter S. Rosenlund. Scenen brukes primært til teaterøving og oppsetninger. Bruk må tilpasses teatergruppenes virksomhet.

Totalt tillatt antall personer i lokalet: 120

Skjenkebevilling, ingen bar

3. og 4. etasje=

Kontorlokaler og Storsal

Foreningskontorer

Studentersamfundets foreninger og utvalg har egne kontorer hvor debatter planlegges, band bookes, brev til statsoverhoder forfattes og vaktlister settes opp. 3. etasje: Styret i Det Norske Studentersamfund, BokCaféen, Glassbaren, Clubstyret, Kulturutvalget, Studentteateret, Cinema Neuf, Fotoklubben, SKUM, FRIstud og DKSF. 4. etasje: Radio Nova, Studentfestivalen i Oslo - STUDiO, Tappetårnet, The Oslo Players, Amnesty International Blindern, Rød Front, Fredsfestivalen StuFF, Studentmållaget, Pakistansk Studentersamfunn, NorMUN, Oslo Hjemmebryggerlaug og Aniara.

Storsalen

Storsalen er Studentersamfundets kjerne. Her er det plass til 1000 ivrige tilskuere. Konserter, seminarer og teater står på programmet. Her kan kun fantasien sette begrensninger på hva som vil komme i framtiden!

Studentersamfundet leier foreløpig lokalet noen få dager i året. Etter hvert blir det flere dager, uker og måneder. All booking går gjennom utleie- og markedsføringsansvarlig i administrasjonen.

Totalt tillatt antall personer i lokalet: 1000

Skjenkebevilling, ingen bar

Utstyr som er tilgjengelig for booking til 1,2,3 og 4etg:

• Liten Mackie mixer
• Liten Soundcraft 12 kanals mixer
• 2xJBL Eon active høytalere m/stativ
• 2xEv sx300 høytalere m LAB 1500 forsterker
• 3xBehringer XM2000s Mikrofoner
• DJ flight med dj mix og to platespillere
• 2xDenon doble CD spillere
• Technics CD spiller
• JVC CD spiller
• Samsung kombinert VHS og DVD spiller
• Epson Videoprojektor
• Diverse kabler
• Overheadframviser
• Lerret
• Tavler

Dette utstyret skal tidligst mulig bookes i bookingprogrammet. Dette kan også gjøres hos sivilarbeider. Arrangmentsdagen skal en skrive ut utstyret hos slottsmester ved å fylle ut et skjema og legge for eksempel bankkort som sikkerhet.

Booking og arrangementsavvikling

Booking av lokalene på Studentersamfundet

All booking av lokaler, utstyr og personell gjøres på:

http://booking.studentersamfundet.no

Programmet/tjenesten er tilgjenglig overalt hvor man har internettforbindelse. Brukernavn og passord fås ved henvendelse i ekspedisjonen på Studentersamfundet. Manual for bookingprogrammet følger etter dette kapittelet. Det er viktig at en ved utfylling av reservasjonsskjemaet legger inn all relevant informasjon og spesifiserer de behovene en måtte ha. Endringer på reservasjonene kan kun gjøres av administrator.

Servering:

Dersom man ønsker å ha servering på arrangementet må man sørge for å booke barpersonell. Dette er arrangørens ansvar. Dette gjelder i størst grad arrangement i Betong og på Klubbscenen, men også i BokCaféen og Glassbaren ved arrangement utenom de faste åpningstidene, og også andre lokaler med skjenkebevilling. Booking av Tappetårnet (bargruppe, se foreninger dersom i tvil) gjøres ved avkryssing i registreringsskjemaet i bookingprogrammet. Når det gjelder arrangement i 1. eller 2. etasje må en ta kontakt med henholdsvis Glassbaren eller BokCaféen gjennom meldingsfunksjonen i systemet. Det er lurt å sende slike meldinger med kopi til bookingansvarlig sivilarbeider eller Jon Olav Kringeland i administrasjonen.

NB! Man kan ikke regne med å få personell til et arrangement dersom bookingen gjøres mindre enn to uker før arrangementet. Ved sen booking kan man risikere å måtte betale for lønnet personell for å kunne gjennomføre arrangementet. I verste fall kan sen booking føre til at arrangementet ikke kan gjennomføres.

Lyd, lys og teknisk

Hvis det er behov for teknisk utstyr og/eller tekniker må dette også krysses av i bookingprogrammet. Det er lurt å spesifisere spesielle behov i meldingsboksen, slik at administrasjonen lettere kan behandle saken. Det er ikke mulig å få lånt utstyr som ikke er booket og avklart med teknisk ansvarlig på forhånd. Ved lån må man fylle ut utlånsskjema og deponere gyldig legitimasjon. Utstyret du har lånt skal leveres tilbake i samme stand som det var ved utkvittering, og det skal leveres tilbake innen avtalt tid.

Vakthold:

Ved større arrangement med servering eventuelt høyt publikumstall må man bestille vakter. Dette gjøres ved avkryssing i bookingprogrammet. Administrasjonen vurderer hvorvidt det er behov for vakthold uansett utfylling. Det er administrasjonen ved driftssjef som avgjør antall vakter på jobb.

Avvikling av arrangement:

Arrangementet er godkjent og bookingen bekreftet når administrator har bekreftet reservasjonen. Arrangør ser dette ved at arrangementet skifter farge fra rød til sort i bookingprogrammet.

Når arrangementet er godkjent må man umiddelbart følge opp eventuelle tekniske behov for arrangementet. Ta kontakt med teknisk ansvarlig i administrasjonen. Dette gjelder i særlig grad for konsertarrangører.

Personell/Funksjonærer:

Bookingprogrammet inneholder en kontaktliste for alle arrangører på Studentersamfundet. Det er arrangørs ansvar å holde medlemsliste/kontaktliste oppdatert. Det skal settes opp en ansvarlig for arrangementet umiddelbart etter godkjenning. Funksjonærer som skal jobbe på arrangementet skal også legges inn. Frist for fullstendig funksjonærliste er 2 uker før arrangement. Som arrangør trenger man funksjonærer til å bemanne følgende funksjoner; produksjonsansvarlig, billettsalg, billett-/inngangskontroll, rydding under og etter arrangementet, møblering før og etter arrangementet, artist-vert/backstage-ansvarlig, garderobevakt (god mulighet for inntjening) og andre oppgaver som ikke ligger konkret til vakthold, bardrift eller teknisk (lyd/lys).

Vaktgruppa og Tappetårnet legger på samme måte inn sine ansvarlige og sine funksjonærer.

Produksjonsmøtet

Alle arrangører (foruten de som avholder faste, ukentlige arrangement) må møte på produksjonsmøte minimum to uker før arrangementet. Møtet avholdes i møterom 1 i 1. etasje på Studentersamfundet, hver onsdag kl. 16:00. Møtet er en gjennomgang av arrangementene to uker frem i tid, med særlig vekt på personell, og vurdering av sikkerhetsmessig- og teknisk gjennomføring.

Under arrangementet.

For å få låne lokaler på Studentersamfundet må produksjonsansvarlig kvittere for lokalet og signere på utlånsavtale i ekspedisjonen. Gyldig legitimasjon må deponeres. Produksjonsansvarlig er ansvarlig for selve gjennomføringen av arrangementet. Slottsmester har imidlertid øverste myndighet på huset og kan overstyre og i verste fall stenge arrangementet om det oppdages brudd på hhv brannsikkerhetsrutiner, andre sikkerhetsregler, skjenkeregler, norsk lov, eller annet som strider åpenbart mot Studentersamfundets regler for arrangement. Produksjonsansvarlig på et studentarrangement kan ikke overstyre vaktsjef eller barsjef’s beslutninger.

Arrangør er ansvarlig for at lokalet er ordentlig ryddet og alt lånt teknisk utstyr er levert tilbake. Når alt etterarbeid er gjort må ansvarlig sammen med Slottsmester gjøre en befaring i lokalet(ene) før Slottsmester kan levere tilbake legitimasjon og signere for fullført arrangement på låneavtalen.

Konserter

Skal en arrangere konsert på Studentersamfund tar man i første omgang kontakt med Clubstyret og Administrasjonen.

Under følger litt ekstra informasjon som kan være verdt å få med seg, dersom du skal arrangere konsert i Betong eller på Klubbscenen:

Teknisk rider

En teknisk rider er en liste over artistens tekniske ønsker og behov i forbindelse med en konsert, altså lyd, lys og eventuelle andre effekter.

Denne listen må leveres teknisk ansvarlig i administrasjonen Lasse Baklien i god tid slik at det er tid til å sjekke om vi har alt utstyret på huset og om det er ledig, eller om du eventuelt må leie inn det som mangler. Lasse hjelper deg i tilfelle med å leie inn det som mangler.

Hospitality/cateringrider

Dette er en liste over artistens ønsker og behov utenom teknikk.

Overnatting? Bestill hotell i god tid. Transport? Får du gjort det på annet vis enn taxi sparer du masse penger. Mat? varm mat? Kald mat? Hvor mange måltider? Bestill bord på restaurant (de har ofte spesielle ønsker som vegetar, italiensk osv.), gjør innkjøp.

Backstage

Sørg for at backstageområdet er rent og ryddig i god tid før artist ankommer. Sett frem kaffe/te/mineralvann og snacks. Sjekk hosptalityrider om artisten har spesielle ønsker i forhold til hva som skal være backstage. Tenk trivsel!

Teknikere

Sørg for at teknikerne er på plass og at det som kan være klart er klart i god tid før artist ankommer.

Sørg for at bærehjelp står klar når artist ankommer!

Personale

Foruten teknikere, vakter og barpersonale trenger du

- Bandansvarlig: gjøre klar backstage, tar vare på artist, er artists kontaktperson, være tilstede!

Billettselgere, Garderobepersonale, Økonomisk ansvarlig (telle kasser, eventuelt betale artist/manager)

Ha nok funksjonærer slik at noen kan være på streif i konsertlokalet og noen kan passe backstageinngangen. Pass på at funksjonærene dine har det hyggelig og at de får byttet arbeidsoppgaver underveis.

Manual til Bookingsystemet:

1. Generelt

Alle interne foreninger skal kun booke lokaler over nett (http://booking.studentersamfundet.no), det er ikke mulig å booke lokaler på noen annen måte. Bookingprogrammet er svært lettfattelig og selvforklarende, denne manualen er bare ment som et supplement hvis dere av en eller annen grunn står fast. Det er likevel svært viktig at dere fyller ut alle punktene i bookingskjemaet slik det er beskrevet nedenfor, konsekvensen av feil/mangelfull utfylling kan i verste fall være at dere mister den aktuelle bookingen. Oppstår det problemer som ikke er nevnt i manualen, kan dere ringe administrasjonen på 22844511, eller sende en mail til sivilarbeider@studentersamfundet.no. Sivilarbeidere i ekspedisjonen kan hjelpe deg på dagtid dersom du har problemer.

2. Bestille lokale

• booking.studentersamfundet.no
• Logg inn på gruppedelen
• Gå inn på menyen Arrangementer
• Trykk på datoen for det aktuelle arrangementet
• Det skal nå komme opp et skjema, som skal fylles ut som følger:

Arrangement: Fyll inn et dekkende navn for arrangementet (helst arrangementets fulle navn – skriv f. eks: ”FRIstud – debatt/foredrag om privatisering av høyere utdanning”, ikke bare ”debatt”)

Sted: Finn lokalet dere ønsker på listen. Har dere en prioriteringsliste, skriv denne i meldingsrubrikken nederst

Type: Skriv kort om hva slags arrangement det er (møte/fest/debatt osv)

Forventet besøkstall: Ved store arrangementer er det svært viktig at dette fylles ut, da både administrasjonen, slottsmestere, vakter og andre foreninger kan ha bruk for denne informasjonen

Tid: Fyll inn de tidspunkt som virker relevant for arrangementet – spesielt viktig: start- og sluttidspunktet

Melding: Generelle opplysninger som alle som har med arrangementet å gjøre kan ha bruk for(kontaktpersoner, om det er spritservering osv.)

Lagre: Husk å trykke på Lagre-knappen, ellers vil ikke arrangementet bli lagt inn. Sjekk gjerne at bestillingen er lagt inn ved å gå på arrangementsoversikten etterpå.

3. Bestille teknisk utstyr/Tappetårnet/vakter

Hvis det er behov for teknisk utstyr/servering/vakter, skal det krysses av for dette i bookingskjemaet. Ved avkrysning sendes det automatisk en melding til de berørte parter om behov, og de vil ta kontakt med dere for å diskutere løsninger. Ønsker dere å spesifisere behovet nærmere, kan dette gjøres i meldingsboksen. Hvis det dere trenger ikke står oppført under Standardmeldinger, kan dere sende en melding direkte til den som er ansvarlig for det dere trenger(teknisk = Lasse, vakter = Per, Tappetårnet = EirinTT osv.)

4. Tilbakemelding på booking

For å se om dere har fått lokalet, gå inn på den aktuelle datoen og se på arrangementet:

• er skriften rød, er bookingen ikke bekreftet
• er skriften svart, er bookingen bekreftet og dere har fått lokalet
• ved spesielle tilbakemeldinger vil det bli sendt meldinger, vær derfor nøye med å sjekke Meldinger ofte.

5. Kontaktperson/Arrangementsansvarlig/Jobber på arr.

Foreningene er ansvarlige for å sette opp en arrangementsansvarlig og for å skaffe folk som kan jobbe på arrangementet. Dette skal også settes opp i bookingskjemaet, slik at informasjonen blir tilgjengelig for administrasjonen(gjelder spesielt ved større arrangementer i Betong). For å kunne legge inn arbeidslister, må de som skal arbeide være registrert som kontakter.

=5. 1 Slik legger du inn nye kontakter=

• Gå inn på menyen Kontakter
• velg Ny kontakt
• Fyll ut skjemaet. Vær nøye med å angi ut tittel, ellers vil ikke kontakten bli lagret

=5. 2 Slik setter du opp folk på jobb=

Når kontakter er lagt inn, kan vedkommende settes på jobb. Dette gjøres slik:

• Gå inn på menyen Kontakter
• Trykk på kontakter som skal jobbe
• Nesten nederst på skjemaet finnes disse rubrikkene:

Hvis du vil se hvem som allerede er satt opp på jobb – velg Arrangementer, velg arrangementet du vil se, trykk På jobb

6. Meldinger til administrasjonen/andre brukere

Det er mulig å sende meldinger både til administrasjonen, grupper generelt og til spesifikke brukere. Dette gjøres ved å gå inn på menyen Meldinger, og deretter velge Ny melding. Vær nøyaktig med å fylle ut hvem meldingen er til.

7. Skifte av passord

• Gå inn på menyen Oppsett
• Endre passord

Arrangementsavvikling

Sjekkliste

• Dobbeltsjekk rombooking.
• Har du nok penger til å avvikle arrangementet? Har du råd til eventuelt å leie inn det tekniske utstyret som artist krever? Har du råd til å leie inn eventuelle teknikere? Har du råd til å betale vaktene?
• Vakter og funksjonærer: Har du nok vakter og folk i baren? Skal det selges alkohol eller du forventer mange besøkende på arrangementet ditt er du pålagt å ha vakter.
• Utstyr: Det tekniske utstyret du trenger til arrangementet ditt må kanskje leies inn. Levér oversikt over hva du trenger/artist krever til teknisk ansvarlig i administrasjonen minimum to uker før arrangementet.
• Gå på produksjonsmøte minimum to uker før arrangementet. Her treffer du representanter fra vaktene, Tappetårnet og Teknisk ansvarlig. Produksjonsmøtene er hver tirsdag kl. 16:00.
• Markedsfør arrangementet. Alle arrangementer skal markedsføres og følge Studentersamfundets markedsføringsreglement.
• Send ut pressemelding og senere en reminder på pressemelding
• Heng opp plakater!
• Ha en realistisk tidsplan for arrangementsdagen og avviklingen av selve arrangementet. Ting tar bestandig lengre tid enn du tror, og det er mye som kan gå galt.

Utskriving av varer

For å få bedre kontroll med utskriving av varer fra CNS sitt lager er vi nødt til å ha spesifikke regler for utskriving av varer. Hensikten er å lage et oversiktlig system med klare retningslinjer som er enkelt å administrere av slottsmestere/utskrivingsansvarlig.

Hvem kan skrive ut varer?

Kun foreninger og arrangører kan skrive ut varer på Studentersamfundet . Foreningene skal lage en liste over de i foreningen sin som har fullmakt til å skrive ut varer på foreningens vegne. Det er opptil foreningen selv hvor mange som står på lista, men jo færre jo mer oversiktlig. Denne lista vil bli oppdatert jevnlig.

Hvem kan ikke skrive ut varer?

Personer som ikke står på lista vil ikke få skrevet ut varer. Privatpersoner som frivillige, ansatte i DNS og CNS, deltidsansatte i CNS, sivilarbeidere og slottsmestere ikke har rett til å skrive ut varer til privat forbruk.

Det er slottsmesters ansvar og plikt å se til at utskrivingsreglene overholdes. Det forventes at foreningsmedlemmene respekterer slottsmesters avgjørelse.

Studentersamfundets markedsføringsreglement

• Formålet med dette reglementet er å etablere klare og faste retningslinjer for bruk av de ulike logoene tilknyttet Studentersamfundet. Reglementet skal legge til rette for en helhetlig markedsføring og profilering av arrangementer og samarbeidspartnere. Alle logoer skal til enhver tid være tilgjengelig elektronisk i administrasjonen. Logoene kan lastes ned på http://studentersamfundet.no/logo/. Kun logoer som her er tilgjengelige kan benyttes på grafisk matriale. Det er administrasjonens ansvar at logoene som er tilgjengelige er til enhver tid korrekte.

• Reglementet gjelder for styret i Det Norske Studentersamfund, administrasjonen i DNS, alle samfundsforeninger og utvalg tilknyttet DNS, samt alle samarbeid (om arrangementer som avholdes på Studentersamfundet) mellom samfundsforeninger og eksterne aktører.

• Brudd på reglementet kan medføre erstatningsansvar.

• Concept Communications AS, org. nr 968 765 043, har enerett på samarbeidspartnere for Studentersamfundet og STUDiO (Studentfestivalen). Dvs at alt av sponsoravtaler samfundsforeningene ønsker å gjøre på egenhånd, må klareres med dem. Kontaktperson for alle saker/spørmål vedrørende Concept Communications er administrasjonenens markedsmedarbeider, Jon Olav Kringeland.

Samfundsforeningene kan uansett ikke inngå bindende samarbeidsavtaler med sponsorer dersom disse er i konflikt med de allerede eksisterende avtaler. Samfundsforeningene kan ikke inngå avtaler som gis samme eksponeringsrettigheter som Studentersamfundets hovedsponsorer har. Dvs at en samfundsforening ikke kan gi eksponering på trykksaker sidestilt med hovedsponsorenes eksponering.

• Alt materiale til bruk i markedsføring av arrangementer på Studentersamfundet skal påføres følgende logoer: Studentersamfundets logo og samtlige av Studentersamfundets hovedsponsorers logoer. Andre logoer er ikke tillatt. Alt materiale som ikke er laget av Studentersamfundet til bruk i markedsføring av arrangementer på Studentersamfundet (tilsendte plakater o.l.) skal påføres logoene på en egnet måte. Eneste unntak fra denne regelen er utleiearrangement, hvor en ekstern arrangør leier lokaler på Studentersamfundet.

• Logoene skal påføres i originalfarger og med korrekte proporsjoner. Bakgrunnen logoene settes på skal være nøytral og ikke forstyrre eller forvrenge logoene. Samtlige logoer skal plasseres vannrett på trykksaken/markedsføringsmateriellet med følgende krav til størrelse:
  • (a) Studentersamfundets logo, slik den foreligger i administrasjonen eller på http://studentersamfundet.no/logo/, skal være heading på trykksaken. Bredden på Studentersamfundets logo skal være lik den korteste siden på trykksaken.
  • (b) Sponsorlogoene skal plasseres på linje nederst på trykksaken, og ingen annen informasjon skal ha denne plasseringen. Bredden på sponsorlogoene skal hver tilsvare summen av sidene delt med 20.

• Lokale, arrangørforening og annen informasjon skal skrives i ren tekst og kan ikke erstattes med logoer. All tekst skal påføres trykksaken i fonter tilgjengelige på http://studentersamfundet.no/logo/.
  • (a) Fontstørrelsen for lokale/dato/tid skal aldri være mer enn 50% av fontstørrelsen som er benyttet i Studentersamfundets logo.
  • (b) Studentersamfundets adresse skal påføres alle trykksaker og maks fontstørrelse er 20 punkter.
  • (c) Navn på arrangør(er) skal påføres i ramme på høyre side av trykksaken, over sponsorlogoene. Rammen kan ha egen bakgrunnsfarge. Bredden på denne rammen kan aldri være mer enn 20% av bredden på trykksaken

• Dersom arrangementet er et samarbeid mellom en samfundsforening og en ekstern aktør, skal alltid samfundsforeningen/Studentersamfundet stå først som arrangør og Studentersamfundet’s logo være størst.

• Alle trykksaker skal godkjennes av administrasjonen før trykk og distribusjon. Arrangørforeningen er ansvarlig for at dette forelegges administrasjonen.

• Søknad om unntak fra disse reglene behandles av styret i Det Norske Studentersamfund.

Informasjon om skjenkeregler og skjenkebevilling på Studentersamfundet

Det er Chateau Neuf Servering AS som innehar skjenkebevilling på Studentersamfundet.

Innehaver er:

Hege Gjedebo Haug Daglig leder, Chateau Neuf Servering AS.

• Tlf. arbeid: 22 84 45 40
• Mobil:41 40 74 74

Stedfortreder er:

Jon Olav Kringeland

• Tlf. arbeid: 22 84 45 19
• Mob. 40 22 67 32

Innehaver eller stedfortreder kan kontaktes ved skjenkekontroll.

Antall gjester i henhold til serveringsbevilling:

Chateau Neuf Servering AS har serveringsbevilling til 2850 gjester inne og 300 gjester ute.

Fordelingen er følgende:

Lokaler: Maks antall personer tillatt

Storsalen 1005

Kjelleren 1200

Glassbaren 90

Foajé 550

BokCaféen 200

Lesesalen 65

Lillesalen 200

Teaterscenen 120

Biblioteket 50

Betonghaven 300

Totalt antall personer inne i lokalene skal imidlertid ikke overstige 2850.

Det er forbudt å ta med seg drikke ut av serveringslokalet.

Det vi si det er forbud å ta med seg drikke i trapper og ganger.

Unntak: - Fra et lokale som leder direkte til et annet lokale med skjenkebevilling. - Ved salg i Foajé, tillatt å ta med seg drikke i trappene som fører direkte til storsalen.

For øvrig ingen andre unntak

Alkoholloven

I følge Alkoholloven er det forbudt å:

• skjenke alkoholholding drikk til personer under 18 år.

• skjenke brennevin til personer under 20 år.

• tillate personer som ikke fyller alderskravene å drikke alkoholholdig drikk som skjenkes av andre gjester. Serveringspersonalet har rett og plikt til å kreve at gjester legitimerer alderen sin.

• skjenke alkoholholding drikk til personer som er åpenbart beruset.

• skjenke alkoholholdig drikk på en slik måte at vedkommende må antas å bli åpenbart beruset

• gi åpenbart berusede personer adgang til skjenkestedet.

• servere alkoholholdig drikk til personer som sitter sammen med en åpenbart beruset person før denne er fjernet fra lokalet.

• tillate medbrakt alkoholholdig drikk eller å tillate gjester å ta med alkoholholdig drikk når de forlater lokalet.

• skjenke alkoholholdig drikk utover fastsatt skjenketid.

• tillate konsum av utskjenket alkoholholdig drikk i mer enn 30 minutter etter fastsatt skjenketid.

Overtredelser av alkoholloven kan føre til inndragning av skjenkebevillingen.

Det er også en selvfølge at de som står i baren ikke selv nyter alkohol eller er berusede når de jobber.

Personer som nyter alkohol skal aldri befinne seg bak baren.

Husk å alltid ha en lettvariant av øl i baren. Alkoholfri vin skal være lett tilgjengelig.

Vi har lov til å ha serveringen åpen til senest 02.30

For øvrig følges den generelle Skjenkeloven. Ta kontakt med administrasjonen ved CNS hvis du er i tvil.

Røyking

Røyking er ikke tillatt noen steder på Studentersamfundet.

Brann og sikkerhet

Generelt brannvern

• Alle nødutganger skal til en hver tid være frie, det vil si en klar bane som er like bred som utgangen.
• Nødutgangslysene må ikke dekkes til og nattlåsene må alltid være åpne.
• Tekstiler eller lignende må branninnprigneres minimum 24 timer før det skal brukes på et arrangement.
• Ildsfarlig avfall må kastes i riktige avfallsbøtter, som oftest rød og i metall
• Sjekk hvor mange personer som er tillatt i lokalet. Dette tallet må ikke overskrides!
• Det skal til en hver tid være en klar passasje i lokalene, som er like bred som den smaleste nødutgangen. Pass derfor på at ikke border og stoler står for tett. Alle skal lett kunne ta seg ut av lokalet.
• Brannvester skal være tilgjengelige i alle barer. Hvis brannalarmen går tar ansvarlige barpersonalet på seg disse og geleider folk til utganger. Vær myndige og bestemte. Alle skal ut.
• Samband skal ikke benyttes dersom brannalarmen går. (Med mindre du kan varsle at brannen er hos deg). Slottsmester er helt avhengig av sambandet når alarmen går, så ti stille med mindre du har noe svært relevant å komme med.
• Lytt til Slottsmester. Gjør som hun/han sier. Slottsmester har relevant opplæring for å takle situasjonen.
• Ikke spill helt! Ta det med ro og kom deg ut.
• Se instruks fra Universitetet under.

Dersom du er i tvil om brannreglene spør Slottsmester i god tid før du skal avholde et arrangement.

Utkobling av brannalarm

Brannalarmen kan kun kobles ut etter avtale med Teknisk avdeling ved DNS, James Sagaute. Bare slottsmestere og James har myndighet til å operere branntavla.

Ved utkobling av brannalarm skal slottsmester ha navn på en brannansvarlig som føres i en logg.

Generell branninstruks

Når du oppdager brann/ved brannalarm er det din plikt å forlate bygningen!

Avhengig av forholdene kan du:

Varsle: Alle som befinner seg i miljøet skal varsles, bruk manuelle meldere der det finnes. Ring 110!

Redde: Hjelp mennesker som trenger hjelp til nærmeste sikre sted.

Slukke: Bruk nærmeste slokkemateriell, ikke forlat brannstedet med en gang da brannen kan starte igjen.

Begrense: Når du forlater bygningen/brannrommet, lukk, men ikke lås, dører og vinduer.

Veilede: Veiled og forklar om hendelsen til områdeleder eller annen ansvarlig person.

• Brann 110
• Politi 112
• Ambulanse 113
• Vakt og alarmsentralen 22 85 66 66

Universitetet i Oslo, Teknisk avdeling. September 2001

KAPITTEL 7 Hjelp til selvhjelp

Foreningsstøtte i Universitetssystemet

Økonomisk støtte til studentforeninger ved UiO

Kulturstyret

Kulturstyret støtter studentaktiviteter drevet av og for studenter tilknyttet SiO.

Kulturstyret består av ni valgte studentrepresentanter og en representant fra Universitetet i Oslo. Hvert år behandler Kulturstyret mellom 250 og 300 søknader fra studentforeninger, og fordeler ca 1,8 millioner kroner. Midlene som fordeles kommer fra semesteravgiften.

Hvem og hva støtter Kulturstyret?

Kulturstyret bevilger penger til aktiviteter som er drevet av og rettet mot studenter tilknyttet SiO. Hovedsakelig er det studentforeninger som kan få støtte, men enkeltpersoner og ad hoc-grupper kan søke om prosjektstøtte (se nedenfor). For hver enkelt søker legges det vekt på søkerens aktivitetsnivå, antallet SiO studenter som engasjeres, økonomistyring og driftskvalitet, evne til egeninntjening, endringer fra forrige periode i aktivitetsnivå, deltakelse i studentkulturelle og studentpolitiske fora og søkerens posisjon i det totale kulturbildet. Nye organisasjoner og aktiviteter kan dessuten gis særlig støtte. Foreninger som søker støtte må ha egne vedtekter som er vedtatt av en generalforsamling, og som fastslår foreningens formål.

Hvilke typer støtte finnes?

Kulturstyret har to hovedtyper av støtte: Driftsstøtte og prosjektstøtte. Driftsstøtte er støtte som er ment å bidra til driften av en forenings aktivitet gjennom et semester eller et år. Denne støtten er ment for foreninger og tidsskrifter med jevn drift. Det finnes tre typer prosjektstøtte: Bevilgning, underskuddsgaranti og insitamentstøtte. En prosjektbevilgning er støtte som gis til enkeltarrangementer eller -prosjekter som ikke er en del av søkerens normale drift, og dermed ikke omfattes av driftsstøtten. Prosjekter som har fått støtte er festivaler, konferanser, nystart av tidsskrift, spesielle utgivelser og enkeltarrangementer.

Søknaden

Skjemaer, veiledning/kursing, krav og tildelingskriterier som stilles (f.eks. krav om budsjett, semesterrapporter) og frister for søknadsinnlevering finner du på www.sio.no/studentmiljo

Registrering av studentforeninger ved Universitetet i Oslo

For at din forening blant annet skal være tilknyttet Universitetet i Oslo

sine hjemmesider er det viktig at foreningen registreres ved UiO. Skjema for registrering finner du på SiO Læringsmiljøs sider www.sio.no/studentmiljo og UiOs sider http://www.uio.no/studentliv/studentforeninger/registrering.html

Hensikten med at studentforeninger skal være registrert er:

• Å gjøre det lett for instanser ved universitetet å komme i kontakt med foreningene.
• Å gjøre det lettere å informere om studentforeninger og studentaktiviteter i universitetsmiljøet
• Å kunne tildele registrerte studentforeninger rettigheter til bruk av tjenester og tilbud ved universitetet. For visse tjenester og tilbud kan det gjelde tilleggsbestemmelser
• Å kunne tildele attester til frivillige i studentforeninger fra sentralt hold

SiO Læringsmiljø

Våre gode hjelpere.

SiO Læringsmiljø jobber for å legge forholdene til rette for frivillige studentaktiviteter.

På kontorene i idrettsbygningen sitter det fem hyggelige personer som gjerne vil hjelpe deg og din forening.

SiO-Læringsmiljø er en del av Velferdsdivisjonen i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO).

Formålet deres er å bidra til et best mulig læringsmiljø for ca. 36.000 studenter ved Universitetet i Oslo (UiO) og fem vitenskapelige høgskoler tilknyttet SiO. De samarbeider med ulike enheter ved UiO og i SiO om å utvikle og iverksette nye fellestiltak for å bedre læringsmiljøet

Her er hjelperne våre:

Sjefen sjøl: Rolf Andersen (rolf.andersen@sio.no / 22 59 68 13)

Rolf har levd lenge i foreningslivet her på Blindern. Han har full oversikt og kan gi deg både all den informasjon du skulle trenge knyttet til foreningsdriften og gode historier fra din forening i tidligere tider. Han jobber overfor UiO for å legge forholdene bedre til rette for foreningenes drift. Rolf vet også det meste om hva som rører seg ved UiO og i SiO.

Fadderguru: Anne Marthe Nilsen Gibbons (anne.marthe.gibbons@sio.no / 22 85 32 05)

Anne Marthe er rette dama hvis du lurer på noe om store samarbeidsprosjekter som Fadderordningen, Humanioradagene og Åpen dag. Virker Administrasjonsbygningen truende, så er Anne Marthe personen som kan lede deg til rette person og kontor.

Foreningsdude: Christian Frey Dahl (christian.frey.dahl@sio.no / 22 85 33 79)

Lurer du på noe i forhold til Universitetets foreninger, er Christian din mann. Han er sekretæren for både Kulturstyret og samarbeidsforumet Cosa Nostra (se nedenfor). Han er også personen å gripe fatt i hvis du ønsker å starte opp en ny forening eller lurer på hva som skjer på foreningsdagene ved semesterstart.

Kursdronning: Ingrid Rusnes (ingrid.rusnes@sio.no / 22 85 33 77)

Vær du klar over at Studentersamfundet er en læringsarena! Ingrid er kvinnen som legger til rette for at du og din forening kan delta på både praktiske og teoretiske kurs i forhold til det dere driver med. Hun har en prosjektstilling som går ut på å jobbe med kvalitetsreformens virkning på frivillig arbeid (se nedenfor om kurstilbud).

IT-sjef: Mike Fürstenberg (mike.furstenberg@sio.no / 22 85 33 74)

Mike er avdelingens IT- og administrasjonskonsulent. Han har full oversikt over det som skjer i avdelingen og er deres kommunikasjonssentral. Hvis du har spørsmål knyttet til regnskapsprogrammet SiO-Læringsmiljø tilbyr store foreninger, ta kontakt med Mike.

Kurstilbud

SiO-Læringsmiljø tilbyr en rekke ulike kurs til aktive i studentforeninger. Kursene er gratis og åpne for aktive i studentforeninger på læresteder tilknyttet SiO. Det er utviklet kurshefter for hvert enkelt kurs, som deltagerne får med seg tilbake til foreningen. Alle deltagere vil motta et kursbevis i posten etter at kurset er fullført . Kurstilbudet er under stadig utvikling. Kursene som presenteres her ble etablert høsten 2003.

• Regnskapskurs for store foreninger går over tre kurskvelder og gir en grundig innføring i regnskaps- og budsjettarbeid for økonomiansvarlige i studentforeninger med stor økonomi. Temaer er organisering av budsjett- og regnskaparbeidet, moms, en presentasjon av og føring av regnskap i regnskapsprogrammet Mammut, samt offentlige regler innen regnskap inkludert moms.

• Regnskapskurs for små foreninger går over én kurskveld og gir en kort innføring i regnskaps- og budsjettarbeid for økonomiansvarlige og ledere i små foreninger. Temaer her er: Budsjettarbeid, regnskap – debet og kredit, kontering, regnskapsrutiner – samt organisering av økonomiarbeidet

• Kurs i PR og markedsføring – Del 1 En innføring i PR-arbeid går over to kurskvelder og gir innsikt i grunnleggende markedskommunikasjon, varemerker / merkevarer, bygging av en arrangementsprofil, bruk av plandokumenter i arbeidet, pressekontakt, samt lokale forhold ved UiO.

• Kurs i PR og markedsføring – Del 2 Grafisk arbeid går over to kurskvelder og gir en innføring og praktisk trening i grafisk arbeid, layout, i bruken av grafiske program. Programmene er Illustrator, Photoshop og InDesign.

• Lederkurs tar for seg tema knyttet til foreningsarbeid og ledelse. Dette er ikke et teoretisk kurs om ledelse, men et lederutviklingskurs som har til hensikt å bidra til den enkelte deltagers personlige utvikling som leder. Kurset går over en helg, er intensivt og proppet med spennende faglig arbeid. På kurset får du mulighet til å bli bedre kjent med andre foreningsledere, diskutere felles problemstillinger og utveksle erfaringer med dem.

• Strategiseminar er et årlig helgeseminar utenfor Oslo som finner sted i mars hvert år. Gjennom strategiseminaret tar vi opp tema relatert til ledelse, organisering og strategisk planlegging av driften i større foreninger. Strategiseminaret byr på både faglig arbeid med dyktige innledere og tid til sosialt samvær.

• Karriereworkshop er et samarbeid mellom Karrieresenteret og SiO-Læringsmiljø hvor hensikten er å bidra til bevisstgjøring av dere som er frivillige i studentforeninger på hva dere har lært gjennom foreningsarbeidet når dere skal ut i arbeidsmarkedet.

• Styrekurs Dette kurset avholder foreningen selv ved hjelp av en kursmanual som er utviklet spesielt til dette formål. Til forskjell fra resten av SiO-Læringsmiljøs kurstilbud kan hele styret delta på ett og samme kurs. Dette gjør det mulig for dere å sikre at dere har arbeidet dere frem til et felles utgangspunkt for det arbeidet dere skal drive i foreningen. Temaer som tas opp i kursmanualen er: Foreningens identitet, praktisk styrearbeid, roller, verv og arbeidsfordeling i styret, samt kommunikasjon, samarbeid og informasjonsdeling.

Gjennom kurstilbudet ønsker vi å bidra til å strukturere den kompetanse som eksisterer i foreningene og bevisstgjøre og motivere den enkelte kursdeltager til videre innsats.

Annen foreningsstøtte

I tillegg til de tilbudene som er presentert på resten av nettsidene, har SiO-Læringsmiljø flere andre tilbud til studentforeninger og engasjerte studenter. I hovedsak dreier dette seg om rådgivning, veiledning og formidling av kontakt. Nedenfor er en liste over typiske tema du kan kontakte oss om.

Hjelp til spesielle problemer

Dersom dine forening er i en vanskelig situasjon kan vi se på situasjonen sammen med dere og finne hva som skal gjøres. Situasjoner hvor dette kan være aktuelt er:

• Manglende regnskapsførsel
• Problemer i styret
• Økonomiske problemer
• Uønsket oppførsel i foreningen
• Ønske om å endre eller utvikle foreningen

Veiledning om drift og oppstart av foreninger

Vi kan hjelpe deg med å komme i gang hvis du vil:

• Starte en forening
• Starte opp igjen en forening
• Starte et tidsskrift
• Vil lage et enkeltarrangement (festival, kongress o.l.)

Veiledning om mottak av nye studenter/fadderordninger

• Hjelp til oppstart av lokal fadderordning
• Generelle råd og veiledning rundt opprettelse og utvikling av mottaksordninger for nye studenter

Infotimen

Gjennom infotimen vil SiO-Læringsmiljø komme med informasjon til bestemte grupper studenter eller ansatte ved læresteder tilknyttet SiO. Hver infotime vil ha et bestemt avgrenset tema og vil henvende seg til en liten gruppe av studenter eller ansatte. Som navnet antyder skal møtene kun vare en time. Les mer om infotimen her.

Temakvelder

Temakveldene er et forum for informasjon og kompetanseheving på felt som er relatert til frivillige studentaktiviteter. Enkelte temakvelder vil likevel ha et videre fokus og kunne inkludere andre tema knyttet til SiO-Læringsmiljøs arbeidsfelt.

Temakveldene er åpne arrangement. Alle er hjertelig velkomne. Dette semesterets temakvelder er beskrevet i SiO-Læringsmiljøs kurskalender og på våre nettsider. Les mer om temakveldene her.

Kontakt med UiO

Vi kan fortelle deg hvem ved UiO dere kan kontakte om det dere lurer på. Dette kan være tema som:

• Webside for foreningen
• Bruk av lokaler
• Stand på universitetsområdet

Lover og regler

En del aktiviteter som foreninger driver med faller inn under flere lover og regler, og vi kan veilede deg om dette. Dette kan dreie seg om:

• Salgsvirksomhet
• Alkoholsalg
• Momslovgivning
• Registrering i Enhetsregistret (Brønnøysundregistret)

Støtteordninger

Vi kan veilede deg når du vil søke om støtte fra Kulturstyret eller UiOs aktivitetsmidler.

Utlån av utstyr

Vi har noe utstyr av forskjellig art som studentforeninger kan bruke eller låne. Alle lån vil skje etter spesiell avtale, og vi tar forbehold om hvem og hva slags type aktivitet vi vil låne ut utstyret til. Vi har: Kassaapparater, vaffeljern, lamineringsmaskin, arbeidslamper, feieutstyr, skjøteledninger, megafon og diverse spill som Kubb, boccia, badminton og crocket.

Andre behov

Dersom din forening har behov for annen veiledning eller lignede som vi ikke tilbyr i dag, kan vi vurdere dette. Dette kan dreie seg om:

• Nye typer kurs
• Informasjon om et tema

Generell kontaktinfo til SiO Læringsmiljø

Postadresse:

PB 94 Blindern 0314 OSLO

Besøksadresse: 2.etg Idrettsbygningen, inngang mot HF

Webadresse: www.sio.no/studentmiljo