SLU 2016:1

Fra Viteboka
Hopp til: navigasjon, søk

Ved Hovedstyrets styrevedtak av januar 2016 ble det opprettet en komité som fikk i oppdrag å legge frem et helhetlig forslag til nye vedtekter for Det Norske Studentersamfund. I mandatet ble det lagt vekt på å foreta en forenkling og klargjøring av dagens vedtekter, samt å rette vedtektene etter dagens organisasjonsstruktur.

Komitéens opprinnelige forslag ble sendt ut på høringsrunde i slutten av august, og komitéen har gjennomgått innspillene fra medlemmene. Dette dokumentet inneholder komitéens begrunnelse for sitt endelige forslag, samt en spesifikasjon av hva som er komitéens intensjon med de spesifikke lovforslagene. Komitéen har også inkludert og behandlet de enkelte innspillene fra høringsrunden. Vedlagt finner dere revidert versjon av komitéens forslag til vedtekter.

Komitéen ønsker også å benytte anledningen til å takke for tilliten, og for å ha blitt gitt mulighet til å ta for seg et såpass omfattende arbeid med stor betydning for Studentersamfundets fremtidige struktur og organisering.

Innhold

Kapittel 1: Mandat og hovedlinjer

Komiteens sammensetning, mandat og arbeid

1Komiteens sammensetning

Komitéen ble oppnevnt ved styrevedtak i januar 2016, og fikk følgende sammensetning:

  • Andreas Thomassen Slørdahl, tidligere formand ved Det Norske Studentersamfund og medlem av desisjonen (leder).
  • Just Thomas Misund, medlem av desisjonen.
  • Jørn Kløvfjell Mjelva, tidligere vice- formand.
  • Heidi Bang, sentralstyremedlem i NSO
  • Ine Sophie Atterås, sentralstyremedlem i NSO

I tillegg har komitéen vært bistått av jusstudentene Tomas Midttun Tobiassen og Steinar Træet, i rollen som juridiske rådgivere.

Habilitet

I løpet av vårsemesteret 2016 ble Heidi Bang valgt inn i Hovedstyret ved Det Norske Studentersamfund. Komitéen har ikke sett noen grunn til å trekke hennes habilitet i tvil.

Komiteens mandat

Komitéen ble gitt følgende mandat:

Det Norske Studentersamfunds lover er et lappeteppe av bestemmelser som har oppstått over en periode på 15 år, og som har lite til ingen intern koherens. Vedtektene bærer preg av stor mistillit internt i organisasjonen, et oppblåst system av kontrollerende organer, og en rekke styrer som til forskjellige tider har forsøkt å gjennomføre organisasjonsendringer ved å kodifisere dem. Lovene nærmer seg nå det punktet hvor de nærmest er umulig å overholde, som synes på at alle styrer de siste årene har ignorert deler av lovene.
Styret i Det Norske Studentersamfund oppnevner derfor en lovkomité som skal skrive et helt nytt utkast til vedtekter for foreningen, med det mål å ha forslaget klart til generalforsamling i mai 2016. Komitéen skal også ta høyde for at de nye lovene skal kunne brukes også når DNS flytter inn i nye lokaler.
Forslaget skal i det minste tilby de følgende løsningene
  • Et internt koherent vedtektssystem uten referanser som fører ingensteds og tomme paragrafer.
  • Ha færre organer med myndighet og i det minste ta ut representantskapets myndighet over viktige avgjørelser for foreningen DNS.
  • Gjøre et skille mellom foreningens styre og ledelse, og avklare hvilke mandater som ligger hos de forskjellige organer.
  • Legge inn bestemmelser om hvordan foreningens heleide aksjeselskaper skal styres.
  • Ta ut bestemmelser om hvordan Studentersamfundet bør være som er uten realitet.
  • Oppdatere bestemmelsene om innkalling og sakslister til møter som reflekterer dagens muligheter.
  • Ta ut bestemmelser om fester o.l.
  • Det er også ønskelig at lovene skal kunne leses og forstås av personer utenfor foreningen.

Endring i mandatet

Da det ble klart at lovkomitéen ikke ville rekke å ha klart et endelig utkast til generalforsamling i mai 2016, ble det besluttet at saken skulle utsettes til en ekstraordinær generalforsamling til høsten 2016.

Komitéens arbeid

Komitéen har hatt møter omtrent hver tirsdag klokken 18:00 i Biblioteksutvalgets kontor på Chateau Neuf. Totalt har komitéen hatt 10 møter. Utover dette har komitéen kommunisert via Facebook.

De innledende møtene ble brukt på å diskutere struktur og hovedlinjer i det nye forslaget. Deretter fordelte komitéen ansvar for å skrive et forslag til utvalgte kapitler til enkeltmedlemmer i komitéen. Disse forslagene ble så diskutert, og der det var uenighet eller usikkerhet om paragrafer og innholdet av disse, førte komitéen votering. Bestemmelser ble gjort med simpelt flertall. Resultatet av disse voteringene er protokollført, og det er blitt gjort lydopptak av komitéens diskusjoner.

Etter komitéen var blitt enige om et førsteutkast, ble dette så sendt til styret for tilbakemelding, før komitéens juridiske rådgivere gjennomgikk forslaget og gav tilbakemelding omhandlende tekniske detaljer.

Over sommeren 2016 ble lovutredningen skrevet av to av komitéens medlemmer. Et endelig utkast ble sendt til de juridiske rådgiverne for gjennomgang, og endringer ble foretatt på bakgrunn av innspill herfra. Utredningen ble så vedtatt av komitéen, og sendt ut på høringsrunde sammen med vedtektsforslaget.

I slutten av august ble komitéens opprinnelige forslag sendt på høring, slik at medlemmene hadde mulighet til å komme med innspill og kommentarer. Komitéens foretok så revideringer på bakgrunn av disse innspillene, før rapporten og det endelige lovforslaget ble sendt inn til styret.

Lovutredningens funksjon

Hensikten med det foreliggende dokumentet er todelt:

a) Lovutredningen skal gi medlemmene innsikt i de avveiinger komitéen har foretatt i formuleringen av sitt forslag, og begrunnelsen for det endelige forslaget.
b) Dokumentet skal fungere som et forarbeide desisjonen kan benytte ved tolkning av vedtekter.

Et av komitéens mål har vært å kutte ned på mengden tekst i vedtektsdokumentet, og særlig unngå detaljregulerende vedtekter der det er mulig. Dette både for å sikre lesbarhet, og for å heve terskelen for hva som regnes som vedtektsovertramp noe.

I tilfeller der det er et behov for større grad av detaljregulering, eller der begrepsbruken er uklar, har komitéen sett det som mer hensiktsmessig at lovutredningen benyttes i tolkningsarbeidet, enn et større detaljnivå i vedtektene.

Hovedlinjene i komiteens forslag

Forenkling og klargjøring

Dagens vedtekter er et lappeteppe av ulike bestemmelser om alt fra avholdelse av galla til rutiner for møteavholdelse, og bærer preg av å ha blitt til gjennom en rekke enkeltbestemmelser på forskjellige generalforsamlinger. Dette har blant annet ledet til paragrafer med gale referanser, flere vedtekter med samme innhold, men ulik ordlyd, samt generell uleselighet. Komitéen har derfor, i tråd med sitt mandat, kuttet betraktelig ned på antallet vedtekter, og slik kuttet ned et tolv siders dokument til litt over fire sider. Ved siden av å fjerne tomme paragrafer og dobbeltføringer, har komitéen også tatt ut en rekke bestemmelser som etter komitéens skjønn ikke har noen plass i vedtektene. Dette gjelder særlig en rekke vedtekter som regulerer rutiner for møteavvikling, samt detaljeregulerende vedtekter.

Komitéen har også bestrebet seg på å strukturere dokumentet slik at det er lett å slå opp de relevante vedtektene. Hensikten er at det skal være lett også for eksterne å få en oversikt over Studentersamfundets struktur og virksomhet.

Kutte ned på unødig byråkrati

Introduksjon

De nåværende vedtektene legger opp til et system preget av mistillit til de styrende organene, med et stort antall kontrollfunksjoner som gjør endringsprosesser unødvendig ineffektive.

Selv om et system basert på tillit ikke kan vedtektsfestes, men vil kreve en endring av organisasjonskulturen, anser komitéen det som fordelaktig for denne utviklingen å gå bort fra dagens mistillits-baserte vedtekter. Snarere enn å ha mange kontrollinstanser, ønsker komitéen å legge opp til mer transparens i virksomheten og en klarere mandat- og ansvarsfordeling for styrende organer.

Representantskapet

En av de synligste konsekvensene av denne ideen er fjerningen av representantskapet fra vedtektene. Representantskapet – som i dag består av representanter fra de viktigste foreningene med tilhold på Chateau Neuf – har, ved siden av å være et rådgivende organ for Hovedstyret, også innehatt kontrollfunksjoner, som å godkjenne utnevnte medlemmer til Hovedstyret og revideringer av handlingsplan. Idet disse kontrollfunksjonene fjernes, er det lite grunn til å vedtektsregulere dette organet. I tillegg er det prinsipielt problematisk at et organ bestående av representanter fra andre foreninger har en vedtektsfestet myndighet over virksomheten til Det Norske Studentersamfund.

Selv om komitéen anbefaler å fjerne representantskapet fra vedtektene, ser vi verdien i at styret ved Studentersamfundet og representanter fra foreningene møtes i plenum for å holde hverandre oppdatert om hverandres aktivitet, samt diskutere saker av viktighet for alle grupper med tilhold på Chateau Neuf. Vi råder derfor til å videreføre disse møtene i en mer uformell form. Selv om vedtektene legger en nødvendig juridisk ramme for Studentersamfundets virksomhet, trenger de ikke å detaljregulere samtlige organer som har en rolle i denne virksomheten.

Medlemsmøter og generalforsamling

Dagens vedtekter skiller mellom to type møter – medlemsmøter og generalforsamlinger – med til dels overlappende funksjon og myndighet. Videre spesifiserer de nåværende vedtektene at Studentersamfundet skal arrangere fire medlemsmøter og to generalforsamlinger i året. Kombinert med dagens krav om utsendelse av innkalling og sakspapirer, innebærer dette at mye tid og ressurser avsettes til å kalle inn til og avvikle disse møtene. I tillegg er særlig medlemsmøtet preget av et lavt oppmøte, gjerne fordi det har lavere anseelse enn generalforsamlingene, noe som gjør at ressursene som legges i å arrangere dem virker bortkastet.

Komitéen har valgt å løse denne utfordringen ved å fjerne skillet mellom medlemsmøter og generalforsamlinger, og gitt medlemsmøtet den høyeste myndigheten i Det Norske Studentersamfund. I tillegg har komitéen lagt opp til at det skal være enklere å kalle inn til et medlemsmøte på kort varsel, både for styret og medlemmene, og gjennom de medier som i dag er tilgjengelige. Det legges også opp til færre obligatoriske møter i året. Begrepet generalforsamling er imidlertid ivaretatt som en betegnelse på medlemsmøtet avholdt i mai, der foreningens årsregnskap behandles. Dette er for at begrepsbruken skal være i tråd med begrepsbruken i aksjeloven.

Tydeliggjøring av styrende organers mandat

Komitéen har søkt å gjøre mandatet til styrende organer tydeligere enn nåværende vedtekter legger opp til. Innenfor dette mandatet har det enkelte organ vide rammer for sin aktivitet, med færre kontrollinstanser som skal overvåke denne virksomheten. Et klarere mandat gjør det imidlertid lettere for medlemsmassen å avgjøre hvorvidt det enkelte organet utfører sine oppgaver på en tilfredsstillende måte, og vil begrense ansvarspulverisering og -forskyvning.

Skille mellom styre og ledelse

I organisasjonsstrukturen som ble fremlagt og diskutert på generalforsamling høsten 2014 ble det lagt opp til en oppsplittelse av det som i dag er Hovedstyret, og en etablering av ett styre og én ledelse ved Det Norske Studentersamfund (ref. 2014 H 2014- 11-08 Generalforsamling DNS Protokoll). Hensikten var å ha et styre som kunne fokusere mer på økonomi og strategi, og ha en ledelse som kunne være tettere involvert i den daglige driften av Chateau Neuf. Ledelsen var tenkt å bestå av utvalgsledere, ansatte og representanter valgt av generalforsamlingen. Denne organisasjonsstrukturen ble implementert i 2015. Et slikt skille mellom styre og ledelse vil innebære en endring av styrende organer, verv og mandat, og komitéen har ansett det som hensiktsmessig at vedtektene reflekterer dette forholdet.

I komitéens forslag legges det opp til at medlemsmøtet velger en formand, fire styremedlemmer og en direktør hvert år, der formand fungerer som styreleder, og direktøren står ansvarlig for den daglige driften av foreningen. Resten av ledelsen utnevnes av direktøren, og godkjennes av styret.

Komitéens mener at utvalgsledere i utgangspunktet bør inkluderes i ledelsen, så lenge ikke vektige hensyn taler imot dette. Komitéen har imidlertid valgt å ikke spesifisere dette i sitt forslag, da dette best kan sikres gjennom god praksis. Hvilke utvalgsledere som bør inkluderes vil variere med Studentersamfundets aktivitet og organisasjon, og det har vært komitéens ønske å gjøre vedtektene så generelle som mulig. Tilsvarende anser komitéen det som hensiktsmessig at hele eller deler av den ansatte administrasjonen er en del av ledelsen.

I forslaget reguleres ledelsens aktivitet av den årlige handlingsplanen, samt føringer fra styret. Styret svarer i neste omgang til medlemmene gjennom medlemsmøtet. Mellom medlemsmøtene utøver styret den høyeste myndigheten i Studentersamfundet, og har som ansvar å tilse at medlemmenes mål for organisasjonen blir iverksatt.

Utvidelse av stemmerett ved medlemsmøte

Etter dagens vedtekter har alle som har innehatt medlemskap i Det Norske Studentersamfund to uker eller mer stemmerett ved generalforsamling. Komitéen foreslår å utvide denne stemmeretten til samtlige SiO-studenter og vitenskapelig ansatte. Hensikten med dette forslaget er todelt:

1. Det tydeliggjør Studentersamfundets ønske om å være en organisasjon for alle studenter i Oslo ved å gi hele studentmassen et formelt eierskap til organisasjonen.
2. Ved å gjøre stemmeberettigelse uavhengig av medlemskap, skiller man medlemskapets funksjon som rabattordning fra den demokratiske funksjonen. Styret står da friere til å forvalte rabattordningen etter muligheter og behov. Dette fører også til mindre behov for detaljregulering i vedtektene.

Foreslått saksgang

Komitéen mener det er mest hensiktsmessig at forslaget vedtas helhetlig, snarere enn at medlemsmøtet stemmer over hver enkelt paragraf. Dette fordi en del paragrafer og foreslåtte endringer nødvendigvis må sees i sammenheng med hverandre.

I noen tilfeller der komitéen har vært delt i sitt syn, eller det har kommet ønsker fra medlemmene under høringsrunden, har komitéen åpnet for at medlemsmøtet kan aktivt velge en alternativ paragraf. Det vil også være anledning for Hovedstyret å i sitt forslag til medlemsmøte kun legge frem et forslag med den alternative paragrafen.

Forslag til videre saksgang er derfor at Hovedstyret gjennomgår forslaget, og gjør de endringer de finner passende, før det endelige forslaget legges frem for medlemsmøtet. I utgangspunktet bør forslaget vedtas enhetlig, men der enten Hovedstyret eller komitéen har foreslått alternative paragrafer, kan disse settes opp mot det opprinnelige forslaget.

Ikrafttredelse

Komitéens forslag innebærer en rekke strukturelle endringer, som vil ta tid å implementere. Komitéen anser det derfor som lite realistisk at samtlige vedtekter i forslaget kan tre i kraft umiddelbart.

Isteden legger komitéen opp til at forslaget skal gradvis implementeres, med mål om fullstendig ikrafttredelsen innen utgangen av 2017.

Komitéen ser det som mulig å velge en direktør som tiltrer allerede fra 1. januar 2017, men siden det sittende formandskapet kun er valgt med mandat for ett år, kan det bli nødvendig å velge et interim-styre med virkeperiode fram til 1. juli 2017, og gjennomføre et valg av nytt styre med ett års mandat i løpet av vårsemesteret.

Komitéen foreslår av denne grunn følgende vedtak:

Medlemsmøtet vedtar det foreliggende vedtektsforslaget i sin helhet, der nytt «Kapittel 5: Ledelsen» samt ny § 4-1, punkt 2 og punkt 3, først trår i kraft fra 1. januar 2017. I løpet av høsten 2016 skal det velges et interimstyre med virketid frem til 1. juli 2017, samt en direktør med virketid frem til 1. januar 2018.

Kapittel 2: Forslagets struktur

Innledning

Dagens vedtektsdokument er på rundt tolv sider, på til sammen rundt 4000 ord. Dette bidrar til å gjøre vedtektene lite leselige, og følgelig mindre anvendelige. Komitéen har sett behov for å kutte drastisk i antallet vedtekter, og har endt opp med et dokument på litt under 2000 ord. I tillegg har man valgt en struktur som reflekterer myndighetsforholdet i organisasjonen, og som derfor bør være mer lesbar.

Gjeldende vedtekter

Gjeldende vedtekter er delt opp i følgende kapitler:

Kapittel 1: Det Norske Studentersamfunds formål
Kapittel 2: Det Norske Studentersamfunds virke
Kapittel 3: Medlemsskap i DNS Kapittel 4: Sekretariatet
Kapittel 5: Stemmerett, valgbarhet, valg og avstemninger
Kapittel 6: Generalforsamling/ekstraordinær generalforsamling
Kapittel 7: Medlemsmøte
Kapittel 8: Representantskapet
Kapittel 9: Hovedstyret
Kapittel 10: Valgkomitéen
Kapittel 11: Desisjonen
Kapittel 12: Foreninger og utvalg
Kapittel 13: Regnskap og revisor
Kapittel 14: Studentfestivalen i Oslo (STUDiO)
Kapittel 15: Ikrafttredelse

Strukturen av dagens vedtekter bærer preg av hvordan de har blitt til gjennom en tilfeldig prosess av tillegg gjennom en rekke generalforsamlinger. Det er derfor ikke alle bestemmelser som fortsatt har relevans, og en del viktige bestemmelser har blitt gjemt bort i kapitler som ikke intuitivt har noe med bestemmelsen å gjøre. Det er også tilfeller av flere vedtekter med forskjellig ordlyd som regulerer det samme. Komitéen ser et stort behov for opprydning og bedre struktur.

Komitéens forslag

Inndeling

Komitéen har valgt følgende inndeling av vedtektene:

Kapittel 1: Formål og virksomhet
Kapittel 2: Medlemskap
Kapittel 3: Medlemsmøtet
Kapittel 4: Styret
Kapittel 5: Ledelsen
Kapittel 6: Valgkomitéen
Kapittel 7: Desisjonen
Kapittel 8: Mistillit og eksklusjon
Kapittel 9: Vedtekter
Kapittel 10: Oppløsning

Begrunnelse

Endringer fra gjeldende vedtekter

I komitéens forslag har innholdet av kapittel 4, 8, 12, 13 og 14 utgått. Begrunnelsen er som følger:

  • Sekretariatet vil etter komitéens forslag ikke lenger ha en funksjon, da oppgavene vil kunne overtas av styret.
  • Representantskapet er tatt ut av vedtektene, i tråd med komitéens mandat. Se seksjon 1.3.2.1 i dette dokumentet for begrunnelse.
  • Foreninger bør etter komitéens syn ikke være regulert av Studentersamfundets vedtekter. Komitéen mener videre at utvalg ikke trenger å vedtektsreguleres, da deres mandat er gitt av styret.
  • Bestemmelsene rundt regnskap og revisor er overflødige, da en del av disse følger av norsk lov, mens de øvrige bestemmelsene enten følger av andre paragrafer eller ikke lenger er aktuelle.
  • Studentfestivalen i Oslo (nå Studiestartkomitéen) er en komité nedsatt av styret, og det er derfor unødvendig å vedtektsfeste dens tilknytning til Studentersamfundet.

Videre har det blitt foretatt to sammenslåinger:

  • Kapittel 1 og 2 er slått sammen til et nytt «Kapittel 1: Formål og virksomhet».
  • Kapittel 5, 6 og 7 er slått sammen til et nytt «Kapittel 3: Medlemsmøtet».

Det har også blitt lagt til en del nye kapitler:

  • «Kapittel 5: Ledelsen» regulerer et nytt organ med ansvar for den daglige driften av Chateau Neuf
  • Dagens mistillitsparagraf er gjemt bort i dagens kapittel 7, og det finnes ingen eksklusjonsparagraf. Komitéens foreslår i samle disse i et nytt «Kapittel 8: Mistillit og eksklusjon».
  • For å gjøre det lett å slå opp for å avgjøre hva som kreves for vedtektsendringer, er relevante bestemmelser samlet i «Kapittel 9: Vedtekter».
  • Gjeldende vedtekter regulerer ikke en eventuell oppløsning av foreningen. Dette mener komitéen er uheldig, og inkluderer i sitt forslag derfor nytt «Kapittel 10: Oppløsning»
Overordnet struktur

Vedtektene kan deles inn tre hoveddeler: Generelle føringer.
Kapittel 1 og 2 legger generelle føringer for Studentersamfundets virksomhet. De fleste bestemmelsene her er såpass generelle at innholdet i stor grad er opp til fremtidige medlemmer av Studentersamfundet.

Regulering av styrende organer.
Kapittel 3-7 regulerer de styrende organene i organisasjonen, og rekkefølgen på disse gjenspeiler myndighetsfordelingen. Medlemsmøtet utgjør høyeste myndighet, og vedtektene som regulerer dette er derfor plassert først. Styret, valgkomitéen og desisjonen får sitt mandat fra medlemsmøtet. Ledelsen er direkte underordnet styret. Hensikten med denne inndelingen er at det skal være mulig å få en viss forståelse av organisasjonsstrukturen bare ved å raskt se over vedtektene.

Særregler.
Til slutt i dokumentet (kapittel 8- 10) følger en rekke særregler som komitéen har ansett som såpass viktige at de bør vedtektsreguleres. Disse kapitlene er ganske korte, og det kunne derfor være naturlig å slå dem i sammen til ett kapittel. At komitéen har valgt den nåværende inndelingen, skyldes et ønske om å gjøre det så enkelt som mulig for det jevne medlem å slå opp i særreglene.

Kryssreferanser

Komitéen har valgt å unngå kryssreferanser mellom paragrafer. Dette er for å unngå at det ved en eventuell vedtektsendring vil bli uklart hva en paragraf opprinnelig refererte til. I det ene tilfellet der en paragraf henviser til en annen, er det derfor ved innhold snarere enn paragrafnummer.

Kapittel 3: Formål og virksomhet

Innledning

Komitéen har valgt å slå i sammen dagens «Kapittel 1: Formål» og «Kapittel 2: Det Norske Studentersamfunds Virke» til ett kapittel. Gjeldende kapittel 2 har over tid blitt ett oppsamlingskapittel for paragrafer man ikke har funnet noe sted for ellers i vedtektene, og komitéen har i sitt forslag enten kuttet eller flyttet disse paragrafene. Av denne grunn er det ikke lenger et behov for å dele opp i to kapitler.

Komitéen har i sitt forslag lagt opp til at «Kapittel 1: Formål og virksomhet» først og fremst skal gi uttrykk for Studentersamfundets identitet og kjernen av dets virksomhet, snarere enn å legge konkrete føringer. Riktignok blir innholdet av komitéens forslag til ny § 1-3. Gjennomsiktighet spesifisert i dette dokumentet, men i utgangspunktet uttrykker denne paragrafen et ideal Studentersamfundet bør tilstrebe i sitt virke. Etterfølgende vedtektsendringer bør respektere denne intensjonen for kapittel 1.

Gjeldende vedtekter

Formålsparagrafen

Dagens §1-1. Det Norske Studentersamfunds formål lyder således:

Det Norske Studentersamfund er stiftet med det formål ved vitenskapelige sysler og under-holdende beskjeftigelse å utbre åndsdannelse og broderånd blant sine medlemmer. Det søker å være et samlingssted for studenter og eldre akademikere til ivaretagelse av felles interesser ved fritt ordskifte og praktiske tiltak.

Komitéen har ikke ønsket å foreta endringer av denne.

Det Norske Studentersamfunds virke

«Kapittel 2: Det Norske Studentersamfunds virke» inneholder følgende vedtekter:

§ 2-1. Studentersamfundets høyeste beskytter
Det Norske Studentersamfunds høyeste beskytter er Hans Majestet Grisen.
§ 2-2. Studentersamfundets organer, ombud og verv
1. Det Norske Studentersamfund (heretter DNS) ledes av disse faste, alminnelige organer:
  • Hovedstyret
  • Desisjonen
  • Representantskapet og dets sekretariat.
2. Medlemsskap i disse organer kalles ombud. Ingen kan samtidig inneha mer enn ett ombud.
§ 2-3. Planer for virksomheten
1. Hovedstyret i DNS skal drive det daglige arbeidet etter Strategiplanen vedtatt på Generalforsamling.
2. Hovedstyret i DNS skal utarbeide en handlingsplan som inneholder tiltak for å nå mål i Strategiplanen. Planen for et kommende år skal godkjennes av generalforsamlingen på høsten. Denne kan revideres på et møte i representantskapet innen utgangen av januar.
§ 2-4. DNSs terminer
DNSs årlige virksomhet deles inn i et høstsemester fra 1. juli til 31. desember, og et vårsemester fra 1. januar til 30. juni.
§ 2-5. DNSs faste fester
DNSs faste fester er best egnede lørdag til Det Norske Studentersamfunds stiftelsesdag den 2. oktober, og Grunnlovsdagen den 16. mai. Festen i oktober, erstattes sågar, med Grisefest med ordens-utdeling i henhold til særskilte vedtekter for Griseordenen.
§ 2-6. Tilknytning til eksterne organisasjoner
DNS er gjennom medlemskap tilsluttet Norsk Rockforbund.

Etter lovkomitéens skjønn er en rekke av disse paragrafene overflødige, hører ikke hjemme i et vedtektsdokument, bør flyttes til mer passende plassering i vedtektene, eller kan fjernes på grunnlag av forenkling i organisasjonsstrukturen.

Komitéens forslag

Lovkomitéen har valgt å gå bort i fra samtlige av vedtektene under kapittel 2, og heller erstatte dem med et utvidet formålskapittel.

Strykningsforslag

Tradisjonsbærende paragrafer

Dagens § 2-1 og § 2-5 er det vi kan kalle tradisjonsbærende paragrafer. Disse har lite å gjøre med Studentersamfundets daglige drift, og regulerer ikke de styrende organer i stor grad, men er det først og fremst for å minne medlemmer og styrer på det som etter hvert har blitt tradisjoner ved Studentersamfundet.

Etter komitéens syn er ikke vedtektene det beste stedet for å ivareta tradisjoner, og vi har i vårt forslag derfor valgt å stryke disse paragrafene. I tråd med mandatet har vi ønsket å gjøre vedtektene mest mulig funksjonelle med tanke på daglig drift, og innenfor denne rammen er det vanskelig å rettferdiggjøre å opprettholde dagens tradisjonsparagrafer. Komitéen foreslår at styret eller en komité nedsatt av styret formulerer et eget dokument for dette.

Dissens

Et mindretall i komitéen mener at man bør opprettholde disse punktene for tradisjonenes del. Komitéen er derfor åpen for at medlemmene ved vedtak kan gå for et alternativ der vi slår sammen de tradisjonsbærende paragrafene til én paragraf under Kapittel 1 i det nye forslaget.

Det alternative forslaget blir da å legge til § 1-4. Tradisjoner til komitéens opprinnelige forslag:

§ 1-4. Tradisjoner (alt. 2)
1. Det Norske Studentersamfunds høyeste beskytter er Hans Majestet Grisen.
2. DNSs faste fester er best egnede lørdag til Det Norske Studentersamfunds stiftelsesdag den 2. oktober, og Grunnlovsdagen den 16. mai. Hvert fjerde år erstattes festen i oktober med Grisefest.

Innspill fra høringsrunden

Det fremgikk også klart av høringsrunden at det var et ønske fra organisasjonens side å beholde et punkt om tradisjonene. En del av innspillhaverne så seg enige med komitéens flertall om at de var unødvendig å vedtektsfeste DNS’ faste fester, men ønsket å videreføre paragrafen omhandlende Hans Majestet Grisen. Basert på disse innspillene, åpner komitéen for følgende alternativ.

§ 1-4. Hans Majestet Grisen (alt. 3)
Det Norske Studentersamfunds høyeste beskytter er Hans Majestet Grisen.
Definisjonsparagrafer

§ 2-2. og § 2-4. i nåværende vedtekter er rene definisjoner, av henholdsvis ombud og DNS’ terminer. I komitéens forslag til nye vedtekter er det ikke noe behov for å definere ombud eller terminer, og vi har derfor valgt å stryke disse.

Planer for virksomheten

I komitéens forslag ivaretas innholdet av paragraf § 2-3. andre steder i vedtektene (se § 2-2., § 3-2. og § 5-5. i komitéens forslag). Vi ser det derfor ikke som nødvendig at denne paragrafen opprettholdes i dagens form.

Tilknytning til eksterne organisasjoner

Etter komitéens skjønn er det ingen grunn for å oppgi medlemskap i eksterne organisasjoner i vedtektene; dette ivaretas bedre på andre måter enn gjennom vedtektsregulering. Vi har derfor valgt å gå bort i fra dagens § 2-6. Dette vil ikke føre til noen realitetsendring for dagens tilknytning til eksisterende organisasjoner.

Nye vedtekter

Komitéen har valgt å legge til følgende vedtekter til nytt «Kapittel 1: Formål og virksomhet»:

§ 1-2. Studentdeltagelse
Studentersamfundet skal tilrettelegge for at så mange studenter som mulig får anledning til å delta i drift og på arrangementer. Studentersamfundet skal driftes med tanke på frivillighet og medbestemmelse.
§ 1-3. Gjennomsiktighet
Driften av Studentersamfundet skal være gjennomsiktig og inkluderende. Innkallinger til og protokoller fra møter i de styrende organer skal så vidt som mulig gjøres allment tilgjengelig.
Medlemsdeltagelse

Det Norske Studentersamfund er avhengig av den frivillige innsatsen som legges ned hvert enkelt år av våre medlemmer og aktive. Et av organisasjonens formål er videre å engasjere og aktivisere studenter, både gjennom et kulturelt og sosialt tilbud, og ved å gi dem mulighet til å selv bidra til å skape dette tilbudet.

Komitéen ønsker at vedtektene skal reflektere dette forholdet, og foreslår derfor å vedtektsfeste medlemmenes eierskap til organisasjonen. Komitéen anser det som lite sannsynlig at dette er en vedtekt som kommer til å anvendes noe særlig, men den fungerer som en påminnelse om at Studentersamfundets hovedformål er å skape arbeid.

Innspill fra høringsrunden

I komitéens opprinnelige forslag ble det foreslått følgende formulering av §1-2:

§ 1-2. Medlemsdeltagelse
Studentersamfundet eksisteres for og drives av sine medlemmer. Studentersamfundet skal gi så mange som mulig av medlemmene anledning til å delta i arbeidet og aktivitetene til Studentersamfundet.

I løpet av innspillsrunden kom det inn ønsker om at denne paragrafen skulle gi en utvidet misjonssetning, og i større grad uttrykke et ønske om å inkludere hele studentmassen i aktiviteten til DNS, samtidig som man i større grad skulle vektlegge betydningen av frivillighet.

Komitéens endelige forslag

Basert på innspillene fra høringsrunden komitéen foreslått følgende formulering i sitt endelige forslag

§ 1-2. Studentdeltagelse
Studentersamfundet skal tilrettelegge for at så mange studenter som mulig får anledning til å delta i drift og på arrangementer. Studentersamfundet skal driftes med tanke på frivillighet og medbestemmelse.
Gjennomsiktighet

Gjeldende vedtekter har flere paragrafer som regulerer offentliggjøring og føring av protokoller. Komitéen ønsker å ivareta et generelt prinsipp om åpenhet og transparens, men anser gjeldende vedtekter som unødvendig detaljregulerende. Derfor har vi valgt å isteden introdusere en mer generell vedtekt som avkrever offentliggjøring av protokoller fra styrende organer, og lar heller praksis styre hvordan dette gjennomføres.

Komitéen ønsker videre å klargjøre følgende punkter:

Med styrende organer mener komitéen i første rekke styret og desisjonen, samt medlemsmøtet. Foreningens ledelse og utvalgene bør også tilstrebe et generelt prinsipp om åpenhet, og offentliggjøre protokoller fra sine møter, men fravær av oppfølging er ikke å anse som et vedtektsbrudd. Styret kan imidlertid velge å pålegge ledelsen og utvalgene strengere krav til åpenhet.

Dette skillet gjøres for å gjenspeile ansvarsfordelingen i organisasjonen: Styret og desisjonen er direkte underlagt medlemmene, og plikter å holde medlemmene informert om sin aktivitet og hvilke beslutninger de tar. Ledelsen og utvalgene svarer til styret, og det er styrets ansvar å sikre at relevant informasjon fra utvalgenes møter blir gjort tilgjengelig for medlemmene.

Videre vil også komitéer nedsatt for å rådgi styret eller medlemsmøtet i viktige spørsmål være underlagt krav om offentliggjøring av protokoller. Eksempler fra den senere tid er «Flyttekomitéen», «Byggkomitéen» og «Lovkomitéen». Et unntak kan gjøres dersom komitéens arbeid og begrunnelse blir tilstrekkelig redegjort for i form av en rapport. Møter i valgkomitéen er unntatt, da innholdet av disse gjerne er personsensitive, men valgkomitéen plikter å stille med en begrunnelse for sin innstilling på medlemsmøtet.

Et møte som avkrever offentliggjøring av saksliste og protokoll er der det foreligger et eller flere vedtak. Dette er uavhengig av om vedtaket fattes ved personlig tilstedeværelse, eller via mail, Skype, Facebook eller andre kommunikasjonsformer.

Et minstekrav for protokollføring er at det registreres hvilke vedtak som fattes, type møte og møtedato. Ved styremøter, ledelsesmøter og desisjonsmøter, skal man også protokollføre de tilstedeværende. Vedtak fattet av styret bør også suppleres med en begrunnelse. Ved stor uenighet skal hovedargumentene for dissensen gjengis, og antallet for- og motstemmer protokollføres.

Offentliggjøringen av protokoller bør gjøres innen rimelig tid. Hva som her menes vil avhenge av type møte, men utgangspunktet bør være at offentliggjøringen foretas så snart som mulig etter at protokollen er godkjent. Dersom protokollen ikke krever godkjenning, bør det ikke gå mer enn én uke mellom vedtak og offentliggjøring.

Utover dette, kan man unnta visse protokoller fra offentlighet dersom:

a. de inneholder personsensitive eller taushetsbelagte opplysninger,
b. offentliggjøringen medfører brudd på norsk lov, eller
c. offentliggjøringen vil innebære å røpe forretningshemmeligheter, eller på andre måter kan skade Studentersamfundet økonomisk.

I slike tilfeller skal man, så langt det lar seg gjøre, kun sensurere de deler av protokollen som av overnevnte grunner kan unntas offentlighet.

Komitéen vil videre anføre at styret bør prioritere å utvikle et system som gjør innkallinger og protokoller reelt tilgjengelige for medlemmer.

Kapittel 4: Medlemskap og medbestemmelse

Innledning

Store deler av Studentersamfundets nåværende vedtekter går med på å regulere hva det vil si å være medlem i foreningen, og hvordan medlemmene utøver sin myndighet gjennom generalforsamling og medlemsmøter. Lovkomitéen har ansett det unødvendig å begå det nivå av detaljregulering som dagens vedtekter legger opp til i de nye vedtektene. Blant annet har komitéen kuttet drastisk tilbake på mengden møteregler som reguleres i selve vedtektsteksten. Slik komitéen ser det, bør vedtekter sette de ytre skranker for alle myndige organer i organisasjonen, og ikke detaljregulere hvordan møter skal gjennomføres.

I tillegg har komitéen forsøkt å avklare det noe tåkelagte skillet i mandat mellom generalforsamling og medlemsmøte, samt åpne medbestemmelsesretten for Oslos Studentersamfund. Forslaget er en drastisk endring fra dagens møtestruktur, og vil forhåpentligvis føre til færre, men jevnere og mer bemyndigede møter gjennom semestrene. Som et resultat av disse vedtektsendringene ser komitéen for seg et forandret Studentersamfund: ett sted hvor det er mye enklere for studenter å komme inn og ha medbestemmelse i driften, og hvor det sendes mange færre 1.-, 2.- og 3.- gangsinnkallinger til møter.

Gjeldende vedtekter

Bestemmelser om medlemskap og medbestemmesle er i dagens vedtekter regulert i 4 kapitler. Alle kapitlene gjengis her i sin helhet.

Medlemskap i DNS

§ 3-1 Rett til medlemsskap
Alle myndige personer har adgang til å bli medlemmer av DNS.
§ 3-2 Varighet av medlemsskap
Medlemskap i DNS er gyldig i ett år.
§ 3-3 Utstedelse, benyttelse og inndragning
1. Ved innmelding i DNS utstedes nummererte medlemsbevis som lyder på navn. Hovedstyret fører fortegnelse over medlemmene.
2. På arrangementer i regi av husets foreninger skal eventuell inngangspris differensieres mellom medlemmer av DNS og andre adgangsberrettigede, til fordel for medlemmer av DNS, med mindre annet er særskilt avtalt med Hovedstyret.
3. Kun medlemmer av DNS kan inneha aktivoblat.
4. Medlemmene kan ikke overdra eller låne bort sitt medlemskort. De må på forespørsel fremvise kortet for å kunne gjøre bruk av sine rettigheter som medlem.
5. Misbruk av medlemskort kan medføre inndragning. Midlertidig beslagleggelse av medlemskortet kan foretas av Hovedstyret. Slike saker kan av et hvert medlem bringes inn for og avgjøres av Desisjonen.
§ 3-4 Medlemskontingent
1. Hovedstyret fastsetter medlemskontingenten for året, etter godkjenning i Representant-skapet. Kontingenten kan settes lavere for studerende enn for andre medlemsberettigete.
2. Hovedstyret påser særskilt at innehavere av DNSs ombud (jfr. § 2- 2) er medlemmer av DNS.
3. Hovedstyret kan innvilge fritt Samfund til de studenter som av økonomiske grunner søker om det.
§ 3-5 Æresmedlemmer
1. Hovedstyret kan inntil fem ganger hvert akademiske år ved enstemmighet innby som Æresmedlem en person som har gjort seg særlig fortjent til det.
2. Innbydelsen skal behandles, og kan bli trukket tilbake av, neste ordinære Generalforsamling.
3. Medlemmer av Griseordenen er Æresmedlemmer av DNS. Avtroppende formenn tildeles Æresmedlemskap.
4. Hovedstyret fører egen protokoll over de medlemmer som er nevnt i denne paragraf. Æresmedlemskap er livsvarig, og disse betaler ikke kontingent
§ 3-6 Andre adgangsberettigede
Hovedstyret eller de de bemyndige har adgang til alle arrangementer i DNS, for å kunne påse at disse foregår i henhold til forskrifter og kontrakter.

Stemmerett, valgbarhet, valg og avstemninger

§ 5-1 Stemmerett og valgbarhet
1. Stemmeberettigede og valgbare i DNS er alle gyldige medlemmer av DNS. Med gyldige medlemmer menes medlemmer som har betalt kontingenten for inneværende år og livsvarige medlemmer.
2. For å være stemmeberettiget på Generalforsamling eller ved mistillitsvotum må man dessuten ha vært gyldig medlem av DNS senest to uker før henholdsvis Generalforsamlingen eller medlemsmøtet hvor mistillitsvotumet skal behandles.
3. Ved medlemsmøte eller ekstraordinær Generalforsamling før 15. september har man imidlertid alltid stemmerett og er valgbar dersom man var gyldig medlem det foregående år.
§ 5-2 Avstemning
1. Avstemning skjer i alminnelighet ved håndsopprekning med medlemskort. Skriftlig avstemning skal finne sted dersom minst 10 medlemmer krever det. Ved personvalg hvor det er foreslått flere kandidater enn det skal velges, skal avstemningen alltid være skriftlig. Dog skal det ved personvalg være skriftlig avstemning i ethvert tilfelle dersom dette kreves av et medlem. Ved skriftlig avstemning skal det sikres at ingen avgir mer enn én stemme. Avstemningens åpning og avslutning skal erklæres av dirigenten. Utenfor dette tidsrom kan stemmegivning ikke skje. Innenfor dette tidsrom kan ingen tale unntatt til avstemmingsorden.
2. Det kan ikke stemmes ved forfall, hverken ved fullmektig eller ved deponering av stemmeseddel.
§ 5-3 Personvalg
Ved kampvotering hvor ingen har absolutt flertall, foregår det omvalg mellom de to som har fått flest stemmer. Blir det da stemmelikhet, foretas nytt omvalg mellom de samme to kandidater. Ved fortsatt stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning.
§ 5-4 Fritagelse for valg, forfall og fritagelse etter valg
1. Ingen kan velges mot sin vilje, og er noen valgt uten å være spurt, kan vedkommende avslå valget dersom det blir gjort straks denne blir underrettet om det. Nyvalg skal da foretas snarest og kan skje på vanlig medlemsmøte.
2. Hovedstyret kan etter skriftlig søknad innvilge fritak fra ombud og verv. Det skal da gjøres nyvalg etter §6-4.
§ 5-5 Beslutningsdyktighet, nødvendig flertall og stemmelikhet
1. For at et vedtak på Generalforsamling skal være gyldig må minst 75 stemmeberettigede ha avgitt stemme, eller minst 50 ha stemt for vedtaket. Dette gjelder ikke ved personvalg, regnskapsfastsettelse og opprettelse eller nedleggelse av særutvalg. Ved vedtak om endring i lovene, samt vedtak etter §6-5(2), kreves 2/3 flertall. Ellers kreves til vedtak bare alminnelig flertall dersom ikke annet er bestemt i lovene.
2. Hovedstyret er vedtaksdyktig når minst fire styremedlemmer er tilstede.3. Ved stemmelikhet gjør stemmen til DNS' formann utslaget. Dette gjelder ikke ved personvalg.

Generalforsamling/ekstraordinær generalforsamling

§ 6-1 Generalforsamlingen og dens myndighet
DNS' høyeste myndighet er dets Generalforsamling.
§ 6-2 Avholdelse og innkalling
1. I høstsemesteret holdes ordinær Generalforsamling i alminnelighet innen utgangen av oktober, i vårsemesteret innen utgangen av mai.
2. Ekstraordinær Generalforsamling kan innkalles av Hovedstyret dersom det finnes påkrevet. Dessuten kan 50 medlemmer ved skriftlig krav som angir hvilke saker som skal behandles, pålegge Hovedstyret å innkalle ekstraordinær Generalforsamling. Videre kan ekstraordinær Generalforsamling innkalles av Desisjonen i henhold til § 11-4(1).
3. Generalforsamling og ekstraordinær Generalforsamling innkalles med minst fire ukers varsel. Dette skjer ved oppslag på kjente steder, samt ved skriftlig varsel til innehavere av DNSs ombud og verv. Skriftlig varsel skal også sendes foreningene til orientering.
4. Innkalling til Generalforsamling eller ekstraordinær Generalforsamling skal inneholde Hovedstyrets forslag til dagsorden.
§ 6-3 Dagsorden og frister
1. Generalforsamlingen skal behandle Hovedstyrets, Desisjonens og Representantskapets beretninger, DNSs regnskaper, Strategiplan, og andre saker som fremgår av lovene. Generalforsamlingen skal også fastsette rammebudsjett for Hovedstyret. Generalforsamlingen kan ellers behandle alle saker som angår DNS, og som er fremmet innen de angitte frister. De behandlete beretningene vedlegges protokollen, eventuelt med Generalforsamlingens bemerkninger.
2. Sakspapirene til Generalforsamlingen skal være Hovedstyret i hende senest to uker før Generalforsamlingen og være tilgjengelig senest en uke før.
3. Foruten de saker som ellers er nevnt i lovene, kan forslag om forandring av DNS' lover bare avgjøres på Generalforsamling.
4. Ellers gjelder reglene i kapittel 5 og 7.
§ 6-4 Valg av formann og styre
1. Hovedstyrets formand, viceformand og økonomiansvarlig velges på Generalforsamlingen. Det samlede Hovedstyret skal til sammen bestå av åtte medlemmer med funksjonstid på ett år.
2. Det avholdes valg til Hovedstyret i høstsemesteret. Det skal velges formand, viceformand og økonomiansvarlig i den rekkefølgen vervene er nevnt. Kandidatene har mulighet til å stille samlet. Dersom de ikke stiller samlet velges kandidatene særskilt. Formand, viceformand og økonomiansvarlig har ansvaret for å finne personer til de øvrige styreverv, men utnevnelsene må godkjennes av Representantskapet. Endringer i styrets sammensetning utover de tre valgte vervene kan gjøres etter godkjennelse fra Representantskapet. Ingen plikter å akseptere utvelgelse til Hovedstyret. Dersom de valgte styremedlemmene ikke har lykkes med å finne personer til å besette alle styreverv innen 3 måneder etter Generalforsamlingen, skal det avholdes særskilte valg til de vakante stillinger på første medlemsmøte.
3. Hvis formand, viceformand eller økonomiansvarlig fratrer sitt verv, så skal det avholdes et medlemsmøte innen tre uker for å velge et nytt ombud.
§ 6-5 Økonomiske disposisjoner
1. Dersom ikke annet er bestemt i lovene skal Hovedstyret ansette lønnede funksjonærer i DNS, utferdige instruks for dem og fastsette deres lønn. Administrasjonsleder skal ansettes i åremålsstilling på tre -3- år med mulighet for ett - 1- års forlengelse. Honorering av aktive i DNS kan kun vedtas av Generalforsamling etter innstilling fra Hovedstyret.
2. Hovedstyret forvalter DNSs faste eiendommer. Vedtak om å pantsette eller selge DNSs faste eiendommer kan bare treffes av Generalforsamlingen etter innstilling fra Hovedstyret. Det samme gjelder vedtak om å stille garanti for andres forpliktelser, samt opptagelse av større lån.
3. Økonomiansvarlig skal om høsten legges frem rammebudsjett for kommende år til godkjenning av Generalforsamlingen.
4. Revidert rammebudsjett skal av økonomiansvarlig legges frem for godkjenning på General- forsamling i vårsemesteret.
5. Hovedstyret vedtar etter interne budsjettforhandlinger sitt eget budsjett innenfor de rammene Generalforsamlingen har lagt.

Medlemsmøte

§ 7-1 Definisjon
Medlemsmøter behandler saker som det finner av viktighet for DNS. Det kan gjøres bindende vedtak i saker som vedrører DNS med mindre endelig avgjørelse i saken ifølge lovene er forbeholdt Generalforsamlingen eller et bestemt organ. Medlemsmøtene kan benyttes til informasjonsutveksling DNS' organer imellom og overfor medlemmene.
§ 7-2 Kunngjøring og avholdelse
1. Sekretariatet avholder minst to medlemsmøter hvert semester. Sekretariatet plikter å avholde medlemsmøte innen 3 uker når dette kreves skriftlig av Hovedstyret, Representantskapet, Desisjonen eller minst 25 medlemmer. Medlemsmøter skal kunngjøres minimum 14 dager før det avholdes.
2. Foreløpig dagsorden med fullstendige sakspapirer skal kunngjøres 7 dager før møtet. Ethvert medlem kan kreve at en sak diskuteres dersom det er Sekretariatet i hende innen klokken 12.00 den dag foreløpig dagsorden senest skal kunngjøres.
§ 7-3 Dagsorden
Når møtet er satt, vedtas dagsorden med alminnelig flertall. Deretter kan ingen ny sak føres opp som eget punkt, men må i tilfelle tas opp under eventuelt til slutt. Det kan da ikke holdes noen avstemning. Saker som står på den vedtatte dagsorden, kan senere bare strykes med 2/3 flertall. Det samme flertall kreves til en senere endring av rekkefølgen mellom sakene.
§ 7-4 Forslag til vedtak
Kun kunngjorte forslag kan vedtas. Kunngjorte forslag kan ikke trekkes før under selve møtet. Når et forslag i den foreløpige eller vedtatte dagsorden trekkes av forslagsstilleren, kan forslaget opprettholdes av et annet medlem umiddelbart.
§ 7-5 Møteledelsen og retten til å tale
1. Møtet velger en ordstyrer etter innstilling fra Sekretariatet. Enhver plikter å følge ordstyrers henstillinger om å utvise møtedisiplin.
2. I saker hvor debatt er ført særskilt opp på dagsordenen, eller hvor DNS skal treffe et vedtak, har enhver som har adgang til å være tilstede, rett til å få ordet. Dersom flere forlanger ordet samtidig, avgjør ordstyrer rekkefølgen. Ordstyrer må ha møtets samtykke til å stanse inntegningen av nye talere eller til å begrense taletiden.
3. Møtet kan etter forslag fra ordstyrer og med 2/3 flertall stanse debatten også med virkning for inntegnede talere, når det finner at den foreliggende sak er tilstrekkelig belyst. På samme vilkår kan taletiden begrenses med virkning for allerede inntegnede talere.
4. Enhver kan forlange ordet til forretningsorden utenom den ordinære talerekke. Dog kan ingen på denne måten uten møtets samtykke tale i mer enn to minutter, eller mer enn to ganger i samme sak.
§ 7-6 Protokolltilførsler
Under behandlingen av enhver sak på dagsordenen har et medlem rett til ordet for å få en navngitt uttalelse som vedrører saken, tilført DNSs møteprotokoll. Den må ikke formes slik at den kan oppfattes som utgått fra DNS selv. Den kan så lenge møtet ikke er hevet, forlanges fremlagt til underskrift også av andre medlemmer. Underskriftene må avgis samme aften.
§ 7-7 Særregler om resolusjoner
1. Resolusjoner er alle selvstendige meningsytringer som vedtas av møtet og som direkte tar sikte på utenverdenen. Resolusjonsforslag skal være Hovedstyret i hende innen klokken 12 den dag foreløpig dagsorden senest skal kunngjøres. Resolusjonsforslag skal kunngjøres på foreløpig dagsorden. Forslag til endret ordlyd må være Hovedstyret i hende senest 48 timer før møtet settes og skal kunngjøres senest 24 timer før møtet settes.
2. Studentersamfundet kan ikke stryke slike forslag av dagsordenen uten realitetsbehandling, med mindre det besluttes med 2/3 flertall.
3. Under behandlingen av resolusjonsforslag kan endringer som utelukkende angår språkformen eller bare sløyfer enkelte ord eller setninger, gjøres dersom ikke forslagsstilleren motsetter seg det. Er det flere forslagsstillere, kan slike endringer bare gjøres dersom ikke noen av dem motsetter seg det.
§ 7-8 Særregler om mistillitsvota
1. Forslag om å uttale mistillit til Hovedstyret, et annet organ eller til en enkelt ombudsmann eller innehaver av et verv, skal det være Hovedstyret skriftlig i hende senest syv dager før møtet. Hovedstyret har da plikt til å kunngjøre dette straks, og hvis mulig underrette den det gjelder. Enhver kan imidlertid når som helst sette sin stilling inn på utfallet av behandlingen av en sak.
2. Har noen trådt tilbake i henhold til denne paragrafen, skjer nyvalg etter §6-4.

Komitéens forslag

Komitéen foreslår å erstatte fire lange kapittel med to kapittel, hvor ett av dem er rimelig kort.

Medlemskap

§ 2-1. Betingelser for medlemskap
Alle myndige personer kan tas opp som medlemmer av DNS. Foreningens styre forvalter medlemskapsordningen. Reglene for medlemskap skal være allment tilgjengelig, og bestemmes ved styrevedtak.
§ 2-2. Æresmedlemskap
Styret kan inntil fem ganger hvert akademiske år ved enstemmighet innstille som livsvarig medlem en person som har gjort seg særlig fortjent til det. Innstillingen skal legges frem for medlemsmøtet. Medlemmer av Griseordenen er livsvarige medlemmer av DNS. Avtroppende formænd tildeles livsvarig medlemskap.
Betingelser for medlemskap

Her har komitéen foreslått å være svært tilbaketrukne med hvor stor del av medlemskapet som reguleres. Der nåværende vedtekter ramser opp hvilke rettigheter og begrensninger som følger med medlemskapet, samt ilegger styret en rekke arbeidsoppgaver for å etterse at medlemskapsordningen fungerer, har komitéen valgt å innstille på et forslag om å gi styret myndighet til å forvalte medlemskapsordningen på den måten de anser som mest hensiktsmessig.

Denne endringen må sees i lys av forslaget lenger nede om å kople medlemskapet av stemmerett på medlemsmøter. Hvis medlemskap i Studentsamskipnaden er nok for å utøve bestemmelsesrett på medlemsmøter, vil styret selv kunne velge om de ønsker å opprettholde en medlemskapsordning med rabatter, eller finne andre måter å trekke publikum til huset. Aspekter som medlemskapets varighet, kontingent og lignende vil da også være opp til styrets diskresjon, så de kan sørge for å holde det i tråd med norsk lov og gjeldende regler for tilskuddsordninger. Nok en gang er formålet smidighet og muligheten til å raskt tilpasse seg endrende trender uten å måtte gjøre vedtektsendringer.

Innspill fra høringsrunden

I sitt opprinnelige forslag, foreslo komitéen følgende paragraf:

§ 2-1. Betingelser for medlemskap
Alle myndige personer kan tas opp som medlemmer av DNS. Foreningens styre forvalter medlemskapsordningen.

Under høringsrunden fikk komitéen inn innspill der man i utgangspunktet var enige med komitéens intensjon om å begrense detaljstyring i vedtektene, men mente at det samtidig burde ligge noen føringer på styret om hvordan medlemsordningen burde praktiseres. Særlig krevde man at det skulle foreligge et formelt styrevedtak, og at reglene for medlemskap måtte være allment tilgjengelige.

Komitéens endelige forslag

Komitéen bifaller innspillet, og foreslår derfor følgende paragraf:

§ 2-1. Betingelser for medlemskap
Alle myndige personer kan tas opp som medlemmer av DNS. Foreningens styre forvalter medlemskapsordningen.
Æresmedlemskap

Komitéen har til tross for ønsket om å ikke regulere medlemskapsordningen, valgt å bevare bestemmelsene om æresmedlemskap. Dette fordi komitéen anser det som et godt tiltak som bør bevares, og at allerede utnevnte æresmedlemmer som ikke lenger er aktivt involvert i foreningen, skal slippe å oppdage at æresmedlemskapsordningen har svunnet hen som en ubehagelig overraskelse.

Enn så lenge Det Norske Studentersamfund er en medlemsorganisasjon, anser ikke komitéen det som for inngripende å ha bestemmelser om hvordan æresmedlemskap tildeles. Bestemmelsen har mer eller mindre samme meningsinnhold som nåværende bestemmelser om samme tema.

Innspill fra høringsrunden

I komitéens opprinnelige forslag fantes følgende paragraf:

§ 2-2. Æresmedlemskap
Styret kan inntil fem ganger hvert akademiske år ved enstemmighet innstille som æresmedlem en person som har gjort seg særlig fortjent til det. Innstillingen skal legges frem for medlemsmøtet. Medlemmer av Griseordenen er æresmedlemmer av DNS. Avtroppende Formænd tildeles æresmedlemskap.

I løpet av høringsrunden ble komitéen gjort oppmerksomme på at det tidligere har blitt solgt livsvarige medlemskap i Studentersamfundet, som Studentersamfundet er pliktige til å respektere også etter lovendringen. Det finnes altså en kategori av livsvarige medlemskap som ikke samtidig er æresmedlemskap.

Komitéens endelige forslag

Snarere enn å ha en egen paragraf som regulerer de livsvarige medlemskapene, har komitéen valgt å endre paragrafen omhandlende æresmedlemskap, slik at den refererer til de livsvarige medlemskapene. Med dette ønsker komitéen å antyde at æresmedlemskapene er en underkategori av livsvarige medlemskap; nemlig livsvarige medlemskap tildelt dem som har gjort en særlig innsats for Det Norske Studentersamfund. Utover dette, stiller komitéen seg på linje med innspillet i at Studentersamfundet fortsatt har en forpliktelse over dem som tidligere har kjøpt livsvarige medlemskap, selv om vi ikke nå praktiserer det. Komitéen vil også påpeke at det nye lovforslaget, i motsetning til gjeldende vedtekter, åpner for muligheten for livsvarige medlemskap. Den endelige formuleringen blir derfor følgende:

§ 2-2. Æresmedlemskap
Styret kan inntil fem ganger hvert akademiske år ved enstemmighet innstille som livsvarig medlem en person som har gjort seg særlig fortjent til det. Innstillingen skal legges frem for medlemsmøtet. Medlemmer av Griseordenen er livsvarige medlemmer av DNS. Avtroppende formænd tildeles livsvarig medlemskap.

Medlemsmøtet

§ 3-1. Medlemsmøtets myndighet
Studentersamfundet samlet til medlemsmøte er den høyeste myndighet i Studentersamfundet. Enhver med stemmerett kan melde opp saker til medlemsmøtet.
§ 3-2. Innkalling
1. Styret kaller inn til minst 4 medlemsmøter i året.
2. I særskilte tilfeller kan desisjonen kalle inn til medlemsmøte. Dette skal gjøres uten opphold i tilfelle:
a) mistillitsforslag mot formand
b) mistillitsforslag mot enkelte styremedlemmer
c) mistillitsforslag mot styret som helhet, eller
d) om Studentersamfundet ikke har et fungerende styre.
3. Dersom minst 20 medlemmer krever det, skal et medlemsmøte avholdes innen tre uker.
4. Fullstendig saksliste skal offentliggjøres minst 1 uke før møtet avholdes.
5. Årsregnskap, forslag til budsjett, avvikling av foreningen, strategiplan, handlingsplan og forslag til

vedtektsendringer skal offentliggjøres minst 2 uker før møtet avholdes.

6. Dagsorden kan åpnes med 2/3 flertall under møtet.
§ 3-3. Forretningsorden
Studentersamfundet skal til en hver tid ha en forretningsorden for gjennomføring av medlemsmøter. Denne skal være allment tilgjengelig, og bestemmes ved styrevedtak.
§ 3-4. Stemmerett
1. Alle med stemmerett har også tale- og forslagsrett. Det kan kun stemmes ved personlig oppmøte. Følgende har stemmerett i Studentersamfundets medlemsmøter:
a) Frivillige i og medlemmer av Studentersamfundet.
b) Medlemmerav Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus.
c) Vitenskapelige ansatte ved norske universiteter og høgskoler.
d) Medlemmer av andre norske studentsamfunn.
2. Kun medlemmer av Det Norske Studentersamfund har stemmerett i saker vedrørende:
a) oppløsning av foreningen
b) salg av fast eiendom
c) endring i formålsparagrafen, eller
d) endring i denne paragrafen
§ 3-5. Vedtaksdyktighet
For at et medlemsmøte skal være vedtaksdyktig, må minst 50 personer med stemmerett være til stede.
§ 3-6. Saker forbeholdt medlemsmøtet
1. Valg til styret, desisjonen og valgkomiteen, samt valg av direktør gjøres av medlemsmøtet.
2. Medlemsmøtetgodkjenner foreningens budsjett og årsregnskap.
3. Studentersamfundetsvedtekter fastsettes av medlemsmøtet.
4. Saker som er av uvanlig art eller av stor betydning skal behandles av medlemsmøtet.
5. Vedtak om kjøp og salg av fast eiendom, herunder pantsetting av Studentersamfundets faste eiendom, skal behandles av medlemsmøtet.
6. Medlemsmøtet godkjenner styrets innstilling til strategiplan og handlingsplan.
§ 3-7. Generalforsamling
Innen utgangen av mai skal det hvert år avholdes et medlemsmøte som skal være foreningens generalforsamling. På dette medlemsmøtet skal foreningens årsregnskap behandles.
Medlemsmøtet som høyeste myndighet

Lovendringsforslagets mest drastiske endringer forekommer i dette kapitlet. Der nåværende lover angir generalforsamlingen som organisasjonens øverste organ, foreslår komitéen at øverste organ i stedet skal være medlemsmøtet. Dette har kommet fra et ønske om å fastslå en virkelig plass for medlemsmøtet i Studentersamfundets moderne struktur. Det Norske Studentersamfund har lange tradisjoner for medlemsmøter. Fra gammelt av var lørdagsmøtene Studentersamfundets viktigste arrangement. Et trekkplaster og høydepunkt. Etter opprettelsen av generalforsamling som høyeste organ, for å føye seg inn i den norske foreningsrettens krav om årsmøte, har derimot medlemsmøtet aldri helt funnet sin plass i Studentersamfundets organisasjon. I teorien har dette møtet hatt brede mandater nesten på høyde med generalforsamlingen, men visst hva de skal gjøre med det.

Komitéen foreslår derfor en møtestruktur basert mer på den Studentersamfundet i Trondhjem praktiserer: flere møter med generalforsamlingslignende mandat, men som ikke er like krevende å gjennomføre som dagens generalforsamling.

Slik komitéen ser det, vil det med denne nye ordningen ikke lenger være behov for begrepet «generalforsamling» for foreningens medlemmer. Begrepet er kun bevart i § 3-7 for å ivareta foreningens lovforpliktelse til å avholde et «årsmøte» som godkjenner regnskap. Ellers kan styret kalle sammen møter med myndighet til å foreta valg til tillitsverv og endre vedtektene gjennom hele året. De nødvendige konserverende skrankene på medlemsmøtet er ivaretatt i reglene om innkalling og vedtaksdyktighet.

Stemmerett til alle Oslo-studenter

Komitéens andre drastiske endringsforslag, er utvidet medbestemmelsesrett til alle studenter registrert hos Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus. Dette vil eliminere behovet for å kjøpe medlemskap for å kunne ta del i medlemsdemokratiet, og må sees i sammenheng med forslaget om å legge medlemskapsordningen under styrets myndighet.

Komitéen ser at det på det nåværende stadium er mer presserende for Studentersamfundet å få flere studenter til å delta i foreningens medlemsdemokrati, enn det er for den gjengse Oslo-student å delta i Studentersamfundet. DNS sliter med legitimiteten i studentmassen, og framstår ikke som et miljø det er enkelt eller ønskelig å delta i. Når det i tillegg skal en dyr medlemskontingent til for å ta del i det viktigste organet på huset, vil nok de fleste studenter heller finne seg noe annet å gjøre enn å delta på medlemsmøter. Komitéen mener at om Studentersamfundet ønsker å framstå som et tilgjengelig og inkluderende studenthus for alle studenter i Oslo, må foreningen gjøre det enklere å involvere seg.

Komitéen mener også at det er prinsipielt problematisk at kun de som velger å være frivillige på studenthuset, eller allerede benytter tilbudet nok til å kjøpe medlemskap, skal være med å bestemme over framtiden til studenthuset. Dette kan skape en ekkokammereffekt som vil være uheldig, og skyve Studentersamfundet enda lenger bort fra studentmassen.

Kvarteret i Bergen har i dag en tilsvarende ordning, hvor alle studenter registrert i Studentsamskipnaden i Bergen har stemmerett ved Kvarterets generalforsamling.

Siden enkelte av de frivillige ved Studentersamfundet ikke er studenter, eller studerer ved læresteder som ikke er en del av Studentsamskipnaden, mener komitéen at frivillige ved Studentersamfundet også må inkluderes i gruppen av de stemmeberettigede. Styret kan velge å legge opp til en medlemsordning som ikke medfører automatikk i at frivillige også er medlemmer av Studentersamfundet. Det er komitéens hensikt at det skal være tilstrekkelig å være frivillig for å ha stemmerett ved medlemsmøtet. Åpenbart er også medlemmer stemmeberettiget, uavhengig om de er studenter, akademikere eller frivillige.

Komitéen har også stort sett fått positive tilbakemeldinger fra medlemsmassen i høringsrunder rundt forslaget om å utvide stemmeretten, og tror derfor at de engasjerte medlemmer i Studentersamfundet ønsker at flere Oslo-studenter enklere skal kunne involvere seg i medlemsmøter.

Som en forening med medlemmer skal Studentersamfundets medlemmer fremdeles være den ytterste instans for å bestemme over foreningen, men det er ingenting i veien for at foreningens medlemmer gjennom sine vedtekter velger å utvide kretsen av personer med stemmerett på medlemsmøtet. Dette praktiseres allerede i dag med vennskapsavtalene med de andre studentersamfunnene i Norge, som gir medlemmene stemmerett ved hverandres medlemsmøter.

§3-4, punkt 1, litra c) og d) er hentet fra vedtektene til Samfundet i Trondheim, og vi har stemmerett hos de andre studentersamfunnene.

Innspill fra høringsrunden

I sitt opprinnelige forslag hadde komitéen foreslått følgende §3-4. Stemmerett:

§ 3-4. Stemmerett
Alle med stemmerett har også tale- og forslagsrett. Det kan kun stemmes ved personlig oppmøte. Følgende har stemmerett i Studentersamfundets medlemsmøter:
a) Frivillige i og medlemmer av Studentersamfundet.
b) Medlemmer av Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus.
c) Vitenskapelige ansatte ved norske universiteter og høgskoler.
d) Medlemmer av andre norske studentsamfunn.

Altså uten begrensninger hvilke saker som er forbeholdt medlemmer.

Under høringsrunden fikk komitéen innspill på at det er visse saker som gjerne bør forbeholdes medlemmer, nemlig de som kan gi en varig endring av Studentersamfundets eksistensvilkår. Dette gjelder særlig vedtak om oppløsing og salg av fast eiendom.

Komitéens endelige forslag

Komitéen stiller seg på linje på innspillet gitt i høringsrunden, og har derfor foreslått å legge inn et nytt punkt to i §3-4:

§ 3-4. Stemmerett (pkt. 2)
2. Kun medlemmer av Det Norske Studentersamfund har stemmerett i saker vedrørende:
a) oppløsningavforeningen
b) salg av fast eiendom
c) endringiformålsparagrafen, eller
d) endring i denne paragrafen

Utover oppløsning av foreningen og salg av fast eiendom, har komitéen også valgt å legge inn endring av formålsparagrafen, grunnet dennes historiske verdi for medlemmer av Studentersamfundet. For at dette punktet skal utgjøre en reell begrensning er det også nødvendig at også paragrafen omhandlende stemmerett kun kan endres av medlemmer ved Det Norske Studentersamfund. Det er medlemmene som overrekker stemmeretten til flere, og kun medlemmene som kan trekke den tilbake.

Dersom slike saker skal behandles av et medlemsmøte, vil det være nødvendig å foreta en registrering av oppmøtte for å sikre at de som stemmer ved disse sakene innehar medlemskap.

Kuppforsøk

Så langt har vi behandlet tiltak som vil bety at Studentersamfundets mektigste møte vil arrangeres hyppigere, og at det skal være enklere å få stemmerett. Dette åpner selvsagt for muligheten for kuppforsøk gjennom medlemsmøter.

De nåværende vedtektene bærer klart preg av frykten for kuppforsøk. Dette er mest synlig gjennom de mange skranker som legges på en generalforsamlings vedtaksdyktighet.

Komitéen har stor forståelse for at forfatterne av de nåværende vedtektene var redde for kuppforsøk, da det tross alt ikke var alt for lenge siden Rød Front mistet kontrollen over Studentersamfundet etter mer enn 10 år som eneveldige styrere av Landets Frieste Talerstol. Likevel anser ikke komitéen faren for kupp like stor i dag som den var i tidligere tider da Studentersamfundet var en mye mer gjallende røst i landskapet. Dette tatt i betraktning anser komitéen det som trygt å løse opp noen av de strenge kravene til vedtaksdyktighet, for å gjøre det mulig å kalle inn medlemsmøter mer effektivt, og være vedtaksdyktig oftere.

Samtidig er det ikke helt utenkelig at mer eller mindre organiserte grupper kan ønske å ta kontroll over Studentersamfundet, og det er derfor nødvendig å vedtektsfeste visse skranker på de prosessuelle reglene rundt de viktigste avgjørelsene medlemsmøtet kan fatte.

Innkalling og saksliste

De nåværende vedtektene regulerer nøye hvor mange innkallinger som skal sendes ut til viktige møter i foreningen. Det har dessuten de senere år utviklet seg en ukultur ved Studentersamfundet, hvor man heller sender ut en møteinnkallelse for mye enn en møteinnkallelse for lite. Dette har ført til at svært mange av e-postene som sendes ut til alle Studentersamfundets medlemmer, er innkalling til møter i en eller annen form.

Komitéen anser dette som uheldig, og har derfor foreslått at det eneste som trengs for å avholde medlemsmøte, er at sakslisten offentliggjøres minst 1 uke før møtet avholdes. Om sakslisten skal sendes ut på e- post, henges opp fysisk på lærestedene, offentliggjøres i intranettet eller bare legges ut i et Facebook-arrangement er opp til styret og tradisjon, men det må påligge styret at sakslisten er offentlig tilgjengelig for alle medlemmer når den er «offentliggjort».

Som et konserverende element som bør være nok til å effektivt forhindre kupp, foreslår komitéen at forslag til en rekke disposisjoner med store konsekvenser for foreningen må offentliggjøres hele 2 uker før møteavholdelse. Dette bør være mer enn nok tid for enhver interessert student til å sette seg inn i saksmaterien og sette av dato og tid for å ta stilling til denne. Komitéen tror det er mer hensiktsmessig at viktige saker som vedtektsendringer og forslag til budsjett er ferdig utarbeidede allerede to uker i forveien, enn at medlemsmassen er informert om at generalforsamling hvor viktige saker kan tas opp, kommer til å skje om 4 uker.

Med disse nye kravene til innkalling ser komitéen for seg at saker som først og fremst bør behandles raskt men ikke trenger vedtak av noe slag, kan kalles inn på en ukes varsel, mens alle medlemsmøter stort sett bør kunne kalles inn med én innkallelse, om så skulle være nødvendig, to uker før møteavholdelsen.

Dissens

Et mindretall av komitéen mener det er unødvendig å sette et krav til avholdelse av fire medlemsmøter i året. Det påpekes at fra vedtektene følger det allerede at vi må ha minst et medlemsmøte på våren, og et på høsten for å velge styremedlemmer og godkjenne økonomi. Videre er det en rekke andre saker som skal behandles av et medlemsmøte (særlig strategi- og handlingsplan), og det blir opp til møteplanlegger hvorvidt man ønsker å samle disse opp til høstens og vårens medlemsmøte, eller hvorvidt man ønsker å spre sakene ut over flere medlemsmøter. Videre åpner vedtektene opp for avholdelse av medlemsmøte ved populært krav fra medlemmene, så dersom det er et sterkt behov fra medlemmenes side vil man kunne kreve medlemsmøte.

Mindretallet mener det er unødvendige å tvinge folk til å ha medlemsmøter uten grunn. Mindretallet påpeker videre at ikke alle er så glad i møter, og dersom man ender opp med å ha to av fire møter i året uten særlig betydning, fremstår medlemsmøtet som institusjon som mindre viktig.

Det foreslås derfor fjerne kravet til antall medlemsmøter i første punkt av §3-2. Innkalling, slik at paragrafen blir som følger (endring uthevet):

§ 3-2. Innkalling (alt. 2)
1. Styret kaller inn til medlemsmøter.
2. I særskilte tilfeller kan Desisjonen kalle inn til medlemsmøte. Dette skal gjøres uten opphold i tilfelle:
a) mistillitsforslag mot formand
b) mistillitsforslag mot enkelte styremedlemmer
c) mistillitsforslag mot styret som helhet, eller
d) om Studentersamfundet ikke har et fungerende styre.
3. Dersomminst20medlemmerkrever det, skal et medlemsmøte avholdes innen tre uker.
4. Fullstendig saksliste skal offentliggjøres minst 1 uke før møtet avholdes.
5. Årsregnskap,forslagtilbudsjett, avvikling av foreningen, strategiplan, handlingsplan og forslag til vedtektsendringer skal offentliggjøres minst 2 uker før møtet avholdes.
6. Dagsorden kan åpnes med 2/3 flertall under møtet.

Innspill fra høringsrunden

(1) Antall medlemsmøter: Sekretariatet v/. leder Magnar Grønvik Müller stiller seg bak dissensen gitt i komitéens opprinnelige forslag.

(2) Frist for innsendelse av endringsforslag: Et av innspillene som kom inn til komitéen var å sette en frist for innsendelse av endringsforslag for saker som behandles på medlemsmøte. Dette fordi dagens vedtekter teknisk sett gjør det mulig å foreta en totalrevidering av et forslag som har blitt sendt inn, slik at man i praksis vil behandle en helt annen sak. Det er også en fordel om medlemmene får mulighet til å vurdere de innsendte endringsforslagene i forkant av et medlemsmøte.

(3) Desisjonens mandat: I komitéens opprinnelige forslag ble følgende foreslått til §3-2 (pkt. 2):

§ 3-2. Innkalling (pkt. 2)
2. Desisjonen kaller inn til medlemsmøte i tilfelle mistillitsforslag mot Formand, enkelte styremedlemmer eller styret som helhet, eller om Studentersamfundet ikke har et fungerende styre.

Under høringsrunden ble komitéen gjort oppmerksom på at mandatet gitt til desisjonen i komitéens opprinnelige forslag var mer begrenset enn det som fantes i gjeldende vedtekter. Blant annet muliggjorde gjeldende vedtekter å innkalle til medlemsmøte dersom det ble oppdaget økonomiske uregelmessigheter. Dette viste seg å være nyttig da det i starten av høstsemesteret 2016 oppsto en situasjon som gjorde det nødvendig for desisjonen å kalle inn til medlemsmøte. Denne muligheten ville bortfalt med komitéens opprinnelige forslag.

Komitéens endelige forslag

(1) Antall medlemsmøter: Flertallet i komitéen ønsker å opprettholde kravet om fire medlemsmøter i året.

(2) Frist for innsendelse av endringsforslag: Komitéen har her valgt å ikke foreta en endring i sitt opprinnelige forslag. Dette fordi komitéen anser muligheten til å foreta endringer av et innsendt forslag i etterkant av debatten under medlemsmøte som et verdifullt element ved medlemsdemokratiet, og det er begrenset historie med misbruk av denne muligheten. Dersom et endringsforslag beveger seg for langt bort fra innholdet av det opprinnelige forslaget, vil dette være grunnlag for å underkjenne endringsforslaget.

(3) Desisjonens mandat: Komitéen ser behovet for at desisjonen gis mulighet til å kalle inn til medlemsmøter utover de anledninger der dette kreves, og har derfor foreslått følgende endring til §3-2 innkalling:

§ 3-2. Innkalling (pkt. 2)
2. I særskilte tilfeller kan Desisjonen kalle inn til medlemsmøte. Dette skal gjøres uten opphold i tilfelle:
a) mistillitsforslag mot formand
b) mistillitsforslag mot enkelte styremedlemmer
c) mistillitsforslag mot styret som helhet, eller
d) om Studentersamfundet ikke har et fungerende styre.

Hva som her anses som særskilte tilfeller vil være en skjønnsmessig vurdering, men innbefatter blant annet økonomiske uregelmessigheter, fravikelse fra mandat eller handlingsplan, mangel på kommunikasjon mellom styre og medlemmer, samt mottatte bekymringsmeldinger. Desisjonen kan gjennom sitt tolkningsmandat selv avgjøre hva som ellers faller inn under særskilte tilfeller. Komitéen anser det som lite sannsynlig at desisjonen vil misbruke dette mandatet.

Utover dette er tilfeller der desisjonen skal kalle inn til medlemsmøte nærmere spesifisert i vedtektene.

Voteringsorden

Innspill fra høringsrunden

Under høringsrunden mottok komitéen et innspill om at styret burde fastsette en forretningsorden for medlemsmøtet, med regler for blant annet saksgang, stemmegivning, og debatt. Disse punktene blir i gjeldende vedtekter regulert i «Kapittel 7: Medlemsmøte», som er foreslått strøket i komitéens forslag. I komitéens opprinnelige forslag var disse punktene ikke videreført, da komitéen anså det som uheldig å detaljregulere dette i vedtektene. Innspillshaver er enig med komitéen i at det er uheldig at dette detaljreguleres i vedtektene, men anser det som hensiktsmessig at vedtektene stadfester at det skal finnes en formell forretningsorden.

Komitéens endelige forslag

Komitéen stiller seg enig med innspillshaver, og foreslår derfor en ny § 3-3 Forretningsorden:

§ 3-3. Forretningsorden
Studentersamfundet skal til en hver tid ha en forretningsorden for gjennomføring av medlemsmøter. Denne skal være allment tilgjengelig, og bestemmes ved styrevedtak.
Vedtaksdyktighet

Dagens vedtekter opererer med et forvirrende regelsett for når generalforsamlingen er vedtaksdyktig. For å kunne gjøre vedtak med simpelt flertall må det være 75 medlemmer til stede, men generalforsamlingen er vedtaksdyktig allerede ved 50 til stede, så lenge 50 personer aktivt stemmer inn et vedtak. Komitéen ser at kravet om 75 til stede er vanskelig å oppfylle, og at selv de aller viktigste generalforsamlingene de siste årene kun så vidt har greid å tiltrekke seg nøyaktig så mange som nødvendig for å kunne stemme ved simpelt flertall.

Komitéen foreslår derfor å forenkle prosessen, og kun sette et minimumskrav for hvor mange som må være til stede for at et medlemsmøte skal være vedtaksdyktig. Kravet bør være så høyt at et styre ikke bare kan samle sammen sine nærmeste venner og gjennomføre et kupp, men bør heller ikke være så høyt at det blir vanskelig å kalle sammen flere medlemsmøter i semesteret.

Komitéen har vurdert flere alternativ, fra 25 til 75 tilstedeværende, og landet på tallet 50 stemmeberettigede. Enigheten i komitéen er at tallet bør være lavere enn 75, men at noe lavere enn 50 kan være problematisk for demokratiet i foreningen.

Dette får store konsekvenser fordi der medlemsmøter før ikke hadde nedre krav for oppmøtte for å være vedtaksdyktige, er det nå et minimumskrav på hele 50 SiO- registrerte studenter. Komitéen synes dette står fint i tråd med den nå formaliserte økningen i betydning og myndighet for medlemsmøtet.

Kapittel 5: Styre og ledelse

Innledning

Et av forslagets mest omfattende nyskapninger er delingen av dagens styres arbeidsoppgaver på to organer: et styre og en ledelse. I store organisasjoner og næringslivet er det ikke vanlig med et arbeidende styre, slik man ser i de fleste studentforeninger. Der velger generalforsamlingen et styre, som kontrollerer at en (ofte ansatt) ledelse driver organisasjonen eller bedriften i tråd med medlemsmassens ønsker. Dermed blir strategisk arbeid skilt fra den daglige driften. Kjellerpubbene på Blindern har lignende modell, dog med en rekke variasjoner mellom hver pub.

Komitéens mandat inkluderer å utarbeide en ordning for å dele styre- og ledelsesarbeid. Etter komitéens mening er ikke dette mulig uten å gjøre relativt store endringer i dagens vedtekter, blant annet ved å lage et helt sett nye regler for en ledelse.

Med opprettelsen av et ledelsesorgan, blir det også nødvendig med en leder for ledelsen, av komitéen døpt direktør, som skal ha det overordnede ansvar for det arbeid ledelsen gjør. Direktøren vil ta over mange oppgaver som tidligere har ligget til formand, og vil raskt bli en viktig skikkelse for de aktive ved Studentersamfundet. Det har derfor vært viktig å avgjøre nettopp hvilken myndighet direktøren vil inneha, og hvordan denne svarer til styret i DNS.

Det har vært et mål for komitéen å utarbeide mandater for de to organene etter lignende mal, så det skal være enkelt for den som leser vedtektene å finne, sammenligne og kontrastere deres arbeidsoppgaver og myndighet.

Gjeldende vedtekter

Gjeldende vedtekters «Kapittel 9: Hovedstyret» inneholder følgende paragrafer:

§ 9-1. Hovedstyrets oppgaver
1. Hovedstyret leder DNSs virksomhet og representerer DNS utad.
2. Hovedstyret sørger for at DNSs lover blir fulgt.
3. Hovedstyret fører protokoll for sine egne møter, og har ansvar for at det føres protokoll fra Generalforsamlinger og medlemsmøter. Hovedstyrets protokoller skal være tilgjengelig umiddelbart etter neste ordinære, vedtaksgyldige styremøte. På dette tidspunkt vil de bli oversendt til representantskapet og Desisjonen.
4. Hovedstyret har den avgjørende myndighet i den daglige forvaltning av DNS.
5. Dersom ikke annet er bestemt i lover eller vedtak, kan Hovedstyret oppnevne midlertidige arbeidsgrupper eller enkeltpersoner for å ivareta oppgaver innenfor Hovedstyrets arbeidsområde.
6. Hovedstyret har ansvar for at det foreligger semesterberetninger fra Studentersamfundets organer.
7. Hovedstyret innstiller til romfordeling på DNS og representantskapet vedtar denne.
8. Hovedstyret forhandler frem kontrakter med den enkelte forening.
9. Økonomiansvarlig leder de løpende forretninger som vedkommer Studentersamfundets økonomi.
10. Formannen er bemyndiget til å forplikte DNS økonomisk og til å motta og anlegge søksmål på DNS' vegne. Denne myndighet kan delegeres ved skriftlig fullmakt til et eller flere styremedlemmer, om formannen skulle være indisponert.
11. På Generalforsamlingen gir DNS' formand beretning om DNSs virksomhet i semesteret.
12. Økonomiansvarlig fremlegger på Generalforsamlingen regnskap for Studentersamfundet og gir en redegjørelse for DNSs økonomiske stilling.
13. Hovedstyret holder arkiv for DNSs virksomhet.
14. Hovedstyret har ansvar for drift og vedlikehold av DNSs boksamling.
§ 9.2 Styremøter
1. Hovedstyret holder jevnlige styremøter, der man behandler saker og fatter vedtak som angår driften av organisasjonen, såfremt dette ikke er i strid mot DNS’ øvrige lover.
2. Hovedstyret kan fatte vedtak på styremøter dersom minst fire styremedlemmer er tilstede, hvorav to av disse er blant representantene valgt på generalforsamling.
3. Hovedstyret fører protokoll for sine egne møter, og har ansvar for at det føres protokoll fra Generalforsamlinger og medlemsmøter. Hovedstyrets protokoller skal være tilgjengelig umiddelbart etter neste ordinære, vedtaksgyldige styremøte. På dette tidspunkt vil de bli oversendt til representantskapet og Desisjonen.

Komitéen mener at disse paragrafene verken tilfredsstillende beskriver styrets arbeidsoppgaver, eller gir et forståelig mandat for utøvelsen av de styreoppgaver nødvendige for å være styre i foreningen.

Enkelte av formuleringene er lange og vage, og gjentar trolig seg selv. For eksempel virker det unødvendig å inkludere både punkt 1., 2. og 4. av §9-1.

Enkelte av de mer konkrete arbeidsoppgavene er ikke nødvendig å spesifiseres, og kan oppsummeres i mer generelle formuleringer. Komitéen synes for eksempel ikke det er nødvendig å trekke fram punkt 6., 8., 11., 13. og 14 av §9-1 som spesielt fremtrende styreoppgaver som krever egen spesifisering.

Det er også helt klart fra dagens vedtekter at oppgavene som tillegges styret er ledelsesoppgaver tilknyttet den daglige driften, i tillegg til helt klare styreoppgaver, som forhandling, utad representasjon og økonomiske disposisjoner.

Komitéens forslag

Styret

Komitéen foreslår følgende innhold i nytt «Kapittel 4: Styret»:

§ 4-1. Valg av styre
1. Styret består av 5 personer.
2. Formand og to styremedlemmer velges enkeltvis av medlemsmøtet i løpet av vårsemesteret, og tiltrer fra 1. juli.
3. To styremedlemmer velges enkeltvis av medlemsmøtet i løpet av høstsemesteret og tiltrer fra 1. januar.
4. Styremedlemmer kan ikke sitte i desisjonen eller valgkomitéen.
5. Styremedlemmer velges for ett år.
§ 4-2. Mandat
1. Styret er øverste organ i foreningen mellom medlemsmøter.
2. Styret skal behandle alle saker av viktighet for foreningen og dens økonomi.
3. Styret forvalter medlemskapsordningen for Studentersamfundet.
4. Styret kaller inn til og arrangerer medlemsmøter.
5. Styret kan opprette faste utvalg eller midlertidige komiteer med ansvar for en del av foreningens oppgaver.
6. Styret har arbeidsgiveransvar for foreningens ansatte og honorerte.
7. Styret innstiller på foreningens budsjett.
8. Styret innstiller på representanter til foreningens datterselskap.
9. Styret innstiller på strategiplan for foreningen hvert tredje år.
10. Styret innstiller på årlige handlingsplaner til medlemsmøtet.
§ 4-3. Økonomiske disposisjoner
1. Styret forvalter foreningens økonomi, og har signaturrett.
2. Styret kan ikke selge eller pantsette foreningens faste eiendom uten godkjenning fra medlemsmøtet.
§ 4-4. Formand
1. Formand leder foreningens styre.
2. Formand er foreningens talsperson.
3. Formand innehar prokura på vegne av foreningen.
4. Ved stemmelikhet i styret har formand dobbeltstemme.
Styrets sammensetning

I tråd med delingen av styre- og ledelsesoppgaver tror ikke komitéen det lenger vil være nødvendig med et styre bestående av 8 medlemmer. Argumentene for et så stort styre har først og fremst vært fordi styret har innehatt ledelsesoppgaver, og komitéen mener det vil være mer hensiktsmessig og ha flest ressurspersoner i ledelsesposisjoner, og heller fokusere på å få styremedlemmer med de riktige kvalifikasjonene. Komitéen har falt ned på at styret bør bestå av 5 medlemmer, som er nok til å gi et sammensatt styre med nødvendig kompetanse, uten å bli for stort. Til sammenligning består også styret i Chateau Neuf AS av 5 medlemmer. Dette vil også unngå mulig stemmelikhet ved fulltallig oppmøte.

Styrets valgperiode

Komitéen har valgt å forskyve styrets virketid, så 3 medlemmer tiltrer fra 1. juli og 2 medlemmer tiltrer fra 1. januar. Dette er for å få tilbake sårt trengt kompetanseoverføring inn i styrearbeidet hos DNS. Komitéens flertall anser forsøket med kandidatstyrer som velges i bolk (som har vært vedtektenes hovedregel siden 2011) som et feilet eksperiment, og at foreningen bør prioritere den jevnlige utskiftingen av styremedlemmer over den handlekraft kandidatstyrer muliggjør.

Fordelingen av antallet styremedlemmer på de to periodene er valgt for å kunne velge formand i tillegg til to ordinære styremedlemmer. Det er derfor foreslått at 3 styremedlemmer skal tiltrå fra 1. juli, for å harmonisere formandens virkeperiode med direktørens virkeperiode, så denne kan tiltrå fra 1. januar.

Styrets arbeidsoppgaver

Forslagets kortfattede mandat fokuserer på at styret er ansvarlige for økonomiske disposisjoner og strategisk arbeid for foreningen, samt er overordnet kontrollinstans for all drift ved Studentersamfundet. Dette gir det folkevalgte organet de nødvendige verktøy til å utøve medlemsmassens vilje.

Til tross for de konkrete arbeidsoppgaver som er nevnt, ser komitéen for seg at styret i praksis også vil ende opp med flere arbeidsoppgaver, som å være ansvarlig for å invitere medlemmene til gallamiddag to ganger i semesteret, eller erverve juletre i løpet av desember. Komitéen ser derimot liten grunn til å vedtektsfeste denne typen ansvar.

Møtesekretariat

Siden driftsoppgavene er flyttet til ledelsen, anser komitéen det fullt mulig å flytte ansvar for foreningens medlemsmøter tilbake til styret. Når representantskapets vedtektsfestede funksjon utgår, og det blir færre obligatoriske møter for Studentersamfundets medlemmer, skal denne oppgaven være fullstendig overkommelig, selv uten et eget sekretariat.

Rapportering og kontroll

Forslaget prøver blant annet å synliggjøre at alle driftsenheter ved Studentersamfundet svarer til styret, det demokratisk valgte organet som i siste instans svarer til medlemsmøtet. Overfor medlemsmøtet svarer styret for all drift, men kan delegere alle arbeidsoppgaver nedover i organisasjonen. Derfor har komitéen forsøkt å klargjøre at styret kan opprette utvalg og komiteer for å utføre enhver oppgave som styret har ansvar for. Det følger av styrets mulighet til å opprette slike organ at styret likeledes kan vedta å legge dem ned.

Det er tenkt at et utvalg er et organ som administrerer en vedvarende oppgave som Studentersamfundet kontinuerlig må se til, og som fortsetter å eksistere med mindre det blir lagt ned. Gode eksempler kan være Kommunikasjonsavdelingen og Økonomiutvalget. Til sammenligning er en komité et ad hoc-organ som opprettes for å utføre en bestemt oppgave, og som oppløses det øyeblikket oppgaven er fullført. Lovkomitéen opprettet for å foreslå disse nye vedtektene, er et eksempel på en slik komité.

Planarbeid

I likhet med tidligere foreslår komitéen at styret skal innstille på strategiplan og handlingsplan for foreningen, som skal vedtas av medlemsmøtet. Ser man forslagets §4-2. punkt 10 i sammenheng med §5-2. punkt 2, ser man også intensjonen om at forslag til handlingsplan skal utarbeides av ledelsen, som sitter nærmest driften og derfor trolig ser tydeligst de behov foreningen har, men at styret har selvstendig ansvar for innholdet av innstillingen når den presenteres for medlemsmøtet.

Ledelsen

Komitéen foreslår følgende innhold i nytt «Kapittel 5: Ledelsen»:

§ 5-1. Valg av ledelse
1. En direktør velges av medlemsmøtet i løpet av høstsemesteret, og tiltrer fra 1. januar.
2. Direktøren velges for ett år.
3. Direktøren utpeker de andre medlemmene av ledelsen blant foreningens medlemmer. Ledelsens medlemmer skal godkjennes av styret.
§ 5-2. Mandat
1. Ledelsen sørger for den daglige drift av foreningens aktivitet.
2. Ledelsen utarbeider på vegne av styret en handlingsplan for det kommende år.
3. Ledelsen kan foreta økonomiske disposisjoner opp til 50.000 kroner. Alle disposisjoner ut over dette må godkjennes av styret.
§ 5-3. Direktør
1. Foreningens direktør står ansvarlig for driften av foreningen, og skal sørge for at de retningslinjer og pålegg som gis av styret og medlemsmøtet følges.
2. Direktør innehar prokura på vegne av foreningen.
3. Direktør skal holde styret informert om driften av foreningen, og har ansvar for å kalle inn til styremøter. På styremøter har direktøren tale- og forslagsrett.
4. Direktør har ansvar for at det føres protokoll over styremøter og ledelsesmøter, og at disse gjøres tilgjengelige så snart som mulig.
Valg/utpekelse av ledelse

Komitéen har valgt å gå for en løsning hvor kun direktøren velges direkte av medlemsmøtet, og denne plukker ut resten av ledelsen med godkjenning fra styret. Denne modellen kommer fra en vurdering at Studentersamfundets historie tilsier at forskjellige organer med lignende demokratisk opphav, kan komme i interessekonflikter hvor det er uklart hvilket av de to organene som har endelig myndighet over det andre. Derfor plukkes ledelsen ut med styrets godkjenning, for å klargjøre at ledelsen svarer til styret. Det er styrets ansvar å instruere ledelsen for i tråd med medlemsmassens ønsker, og i ytterste instans kaste ledelsen om denne ikke innfinner seg med styrets instruksjoner.

Komitéen har likevel valgt å foreslå at direktøren, som eneste medlem av ledelsen, skal velges demokratisk av medlemsmøtet. Dette fordi denne vil inneha en særdeles viktig rolle på Studentersamfundet, og trolig ha så stor myndighet at det enkelte medlem bør ha en direkte påvirkning på hvem som ender opp med dette vervet.

Innspill fra høringsrunden

Under høringsrunden ble følgende tillegg foreslått til punkt 1 i § 5-3 Valg av ledelsen (endring uthevet):

§5-3. Valg av ledelsen (pkt. 1)
En direktør velges av medlemsmøtet i løpet av høstsemesteret, og tiltrer fra 1. Januar. Om en kvinne innehar vervet, skal hun tituleres direktrise.

Komitéens endelige forslag

Komitéen har ikke valgt å etterkomme innspillet.

Ledelsens sammensetning

Det er antatt av komitéen at ledelsen i stor grad vil bestå av lederne av de viktigste driftsutvalgene ved Studentersamfundet. Men med et ønske om en smidig og lett tilgjengelig tekst, har komitéens flertall valgt å ikke innstille på at dette konkretiseres i vedtektsteksten. Erfaring har vist at forskjellige år krever fokus på forskjellige arbeidsoppgaver, og komitéen foreslår derfor at direktøren skal ha mulighet til å kunne utnevne stillinger i ledelsen utover de faste utvalgslederne etter eget forgodtbefinnende. Det er også antatt at booking- og produksjonsansvarlig vil sitte i ledelsen. Komitéen mener videre det vil være hensiktsmessig om hele eller deler av den ansatte administrasjonen inkluderes i ledelsen.

Dissens

Et mindretall i komitéen mener det er ønskelig å klargjøre i vedtektsteksten at ledelsen i det minste må bestå av lederne fra de viktigste driftsutvalgene. Dette bør i så fall presiseres i §5-1 punkt 3, så bestemmelsen i sin helhet lyder (endring er uthevet):

§ 5-1. Valg av ledelse, punkt 3 (alt. 2)
3. Direktøren utpeker de andre medlemmene av ledelsen blant foreningens medlemmer. I tillegg til valgte og utpekte medlemmer, skal ledelsen bestå av lederne for foreningens faste driftsutvalg. Ledelsens medlemmer skal godkjennes av styret.
Ledelsens virkeperiode

Komitéen antar at store deler av ledelsen vil være utvalgsledere som er valgt for en viss virkeperiode av medlemmene i sitt respektive utvalg, og at disse naturlig vil ta del i ledelsen i den samme perioden de leder sitt respektive utvalg. De andre medlemmene som utpekes etter behov, vil sitte i den perioden direktøren anser som nødvendig. Komitéen antar det vil være naturlig at disse sitter på semester- eller årsbasis, eller fram til direktøren som utpekte dem trer av.

Komitéen foreslår at direktøren velges i løpet av høstsemesteret og tiltrer fra 1. januar. Dette er basert på en vurdering av at Studentersamfundet er mest tjent med å ha en erfaren og tilvant direktør i høstsemesteret, når den største rekrutteringsinnsatsen gjøres, og Studentersamfundets største arrangementer gjennomføres.

Med innføringen av ledelse og direktør, antar komitéen at det vil være fullt mulig for en fersk formand å tiltre fra 1. juli, så for å sørge for kontinuitet og kompetanseoverføring mellom vervene, foreslår komitéen at virkeperioden for formandsvervet forskyves til å begynne fra 1. juli.

Forhold mellom direktør og daglig leder i CN AS

I høringsrunden var det flere som stilte spørsmål ved funksjonen til direktør vis-a-vis daglig leder i CN AS. Det ble påpekt at funksjonene til de to virket overlappende, noe som potensielt kunne skape en uklar ansvarsfordeling. Det ble pekt på at komitéens forslag så ut til å legge opp til at organisasjonen skulle ha tre ledere – formand, direktør og daglig leder i CN AS – noe som ble ansett som uheldig.

Mot dette vil komitéen anføre at formand i dag har en rekke lederoppgaver, som vil legges til direktør dersom komitéens forslag går i gjennom. Ansvarsfordelingen som har vært praktisert mellom formand og daglig leder tidligere vil også kunne praktiseres mellom direktør og daglig leder.

Daglig leder i CN AS har primært et arbeidsgiveransvar overfor de ansatte i CN AS, samt et ansvar for det av den daglige driften som ligger utenfor frivilligapparatet. Direktør har overordnet ansvar for de sider av driften som inkluderer frivilligapparatet. I noen tilfeller vil disse ansvarsområdene overlappe, og følgelig er det nødvendig med et tett samarbeid mellom direktør og daglig leder i CN AS, slik som tidligere har vært praktisert mellom formand og daglig leder i DNS/CN AS. Forslaget utgjør dermed ingen reell endring fra slik situasjonen er i dag, utover at man har skilt ut styreoppgavene og lederoppgavene som nå ligger på formand.

Det er også viktig å påpeke at beslutningsmyndigheten i stor grad bør ligge på studentene, og dermed bør daglig leder i CN AS i den grad det er forsvarlig rette seg etter føringene satt av styret og av ledelsen.

Kapittel 6: Valgkomité og Desisjon

Innledning

Valgkomitéen og desisjonen er – i likhet med styret – valgt av medlemsmøtet, og svarer derfor direkte til dette. Det er av den grunn nødvendig at mandat og rammer for disse organene er gitt av vedtektene. Komitéen har derfor valgt å videreføre kapitlene fra gjeldende vedtekter. Det har blitt foretatt mindre endringer, først og fremst for å sikre større lesbarhet og mindre grad av detaljregulering.

Gjeldende vedtekter

Valgkomitéen

«Kapittel 10: Valgkomitéen» inneholder følgende paragrafer:

§ 10-1. Valgkomiteens funksjon
Valgkomiteen består av inntil fem medlemmer og skal innstille på de verv som velges av generalforsamling. Valgkomiteen konstituerer selv egen leder.
§ 10-2. Valgkomiteens virkeperiode
Valgkomiteens virkeperiode er et år fra vårens generalforsamling. Valgkomiteen velges uten innstilling og gis myndighet til å supplere seg selv.
§ 10-3. Valgkomiteens mandat
1. Valgkomiteen skal aktivt søke kandidater til de verv som skal velges av generalforsamling.
2. Personer som sitter i valgkomiteen kan ikke selv stille til verv som det skal innstilles på.

Komitéen har valgt å foreta mindre endringer av dette kapittelet, både for å korte ned på mengden tekst i dokumentet, og også for å øke lesbarheten.

Det kan også bemerkes at første ledd av § 10- 1. kan tolkes slik at valgkomitéen skal innstille på medlemmer til valgkomitéen, i strid med annet ledd av § 10-2.

Desisjonen

«Kapittel 11: Desisjonen» inneholder følgende paragrafer:

§ 11-1. Desisjonens sammensetning, valg
1. Av disse velges fire på Generalforsamling. Valgbare er alle aktive som har vært medlem av DNS i minst tre semester og alle aktive som har innehatt ombud.
2. Storebror er fast medlem av Desisjonen.
3. Desisjonen velger hvert år selv sin formann.
§11-2. Ombudstid
Ombudstiden for medlemmer av desisjonen er to år.
§ 11-3. Arbeidsordning
1. Desisjonen er beslutningsdyktig når minst tre medlemmer er tilstede. Ved stemmelikhet har Desisjonens formann dobbeltstemme.
2. Desisjonen fører protokoll over sine forhandlinger og begrunner sine vedtak.
§ 11-4. Desisjonens oppgaver
1. Desisjonen behandler forhold som blir brakt inn for det etter § 12-3. Det kan med endelig virkning beslutte at forholdet ikke bør lede til noen forføyning fra DNS' side, eller gi innstilling til DNS om hva som bør foretas. Innstillingen behandles i tilfelle på ekstraordinær Generalforsamling som sammenkalles av Desisjonen. En slik Generalforsamling ledes av Desisjonens formann, med mindre denne selv er part i saken.
2. Desisjonen fører egen protokoll over lovendringer. Straks slike er vedtatt, skal Hovedstyret sende dem til Desisjonen som oppdaterer lovene i to eksemplarer. Eksemplarene undertegnes av Desisjonens formann og DNS' formand. Ett eksemplar oppbevares av Desisjonen og ett eksemplar oppbevares i DNS' arkiv.
3. Desisjonen kan kreve seg forelagt alle protokoller for DNS og dets organer.
4. Ved tvil om tolkningen av DNS' lover kan ethvert av DNS' organer, jfr. § 2-2, eller minst 10 medlemmer, bringe saken inn for Desisjonen til avgjørelse. Utvalget utreder da saken og leverer sin avgjørelse til Hovedstyret og Representantskapet. Desisjonens avgjørelse er endelig, og skal også legges frem på det førstkommende medlemsmøte eller Generalforsamling.
5. Dersom DNS ikke har et fungerende styre, er det Desisjonens oppgave å fortest mulig kalle inn til ekstraordinær Generalforsamling slik at et nytt styre kan velges. Denne ekstraordinære Generalforsamlingen skal ledes av Desisjonens formann.
6. Desisjonen kan gjøre redaksjonelle endringer på lovene.
§ 11-5. Storebror
Storebror er en ærestittel som til enhver tid innehas av en person med tilknytning til DNS og som har gjort seg bemerket i samfunnet i og utenfor universitetet. DNSs Generalforsamling velger storebror hvert tredje år. Gjenvalg er mulig. Storebror sitter som fast medlem av Desisjon.

Komitéen har ansett dette kapittelet som unødvendig detaljert og komplisert, og har derfor i sitt forslag kuttet betraktelig ned på antall punkter og på detaljnivået. Dette er særlig tilfellet for § 11-4, der dagens vedtekter spesifiserer saksgang, rutiner for protokollføring av vedtektsendringer og regler for møteavvikling. Det er komitéens oppfatning at slike rutiner ikke hører hjemme i et vedtektene, men bør etableres gjennom praksis.

Videre kan det påpekes at komitéen finner innholdet av første punkt av §11-4. uklart: Det henvises til en paragraf §12-3. som tilsynelatende er en annen enn nåværende §12-3. Komitéen kan derfor ikke vurdere hvorvidt innkalling til en ekstraordinær generalforsamling er en passende reaksjon på brudd på denne paragrafen.

I §11-4., fjerde punkt, tredje ledd står det at «Desisjonens avgjørelse er endelig». Komitéens juridiske rådgivere påpekte her at dette kunne være i strid med menneskerettighetene, da det eksisterer høyere rettsinstanser enn desisjonsutvalget ved Det Norske Studentersamfund. Vedtekter kan ikke hindre noen i å klage et vedtak gjort av desisjonen til en høyere domstol. Komitéen har dessuten valgt å gå bort i fra dette punktet i sin helhet i sitt forslag, da det bør holde å spesifisere desisjonens mandat som kontroll- og lovfortolkende organ. Hvordan desisjonen velger å utøve dette mandatet, blir opp til det selv.

Komitéens forslag

Valgkomitéen

Komitéen foreslår følgende paragrafer i nytt «Kapittel 6: Valgkomitéen»:

§ 6-1. Valg av valgkomitéen
1. Valgkomitéen består av inntil fem personer.
2. Valgkomitéen velges av medlemsmøtet i løpet av våren uten innstilling. Komitéen kan supplere seg selv.
3. Medlemmer av valgkomitéen kan ikke sitte i styret eller desisjonen.
4. Valgkomitéens medlemmer velges for ett år.
§ 6-2. Mandat
1. Valgkomitéen innstiller på kandidater til styreverv, direktør og desisjonen.
2. Personer som sitter i valgkomitéen kan ikke selv stille til verv som det skal innstilles på.

Forslaget er i hovedsak en videreføring av gjeldende vedtekter, formulert for å være tilpasset forslag til nye vedtekter. Komitéen har også tatt bort en del bestemmelser som detaljregulerer valgkomitéens arbeidsprosess, i tråd med mandatet.

Gjeldende vedtekter tillater medlemmer av desisjonen og styret å sitte i valgkomitéen. Dette anser komitéen som uheldig med tanke på å sikre organets uavhengighet. Det er ikke utenkelig at styremedlemmer kan utnytte en posisjon i valgkomitéen for å blokkere en innstilling av politiske motstandere, og en tilsvarende rollekonflikt kan oppstå med medlemmer av desisjonen. Komitéen mener imidlertid det kan være fornuftig å ha en representant for ledelsen i valgkomitéen, da det er ledelsen som vil måtte implementere strategier fattet av de valgte representantene.

Desisjonen

Komitéen foreslår følgende paragrafer i nytt «Kapittel 7: Desisjonen»:

§ 7-1. Valg av desisjonen
1. Desisjonen består av fire faste medlemmer, samt Storebror.
2. Desisjonens faste medlemmer velges av medlemsmøtet.
3. Desisjonen konstituerer selv egen leder.
4. Medlemmer av desisjonen kan ikke sitte i styret eller i valgkomitéen.
5. Desisjonens faste medlemmer velges for to år.
§ 7-2. Arbeidsordning
1. Desisjonen er beslutningsdyktig når minst tre medlemmer er tilstede.
2. Ved stemmelikhet har desisjonens leder dobbeltstemme.
§ 7-3. Mandat
1. Desisjonen er ansvarlig for å tolke foreningens egne vedtekter, og etterse at disse følges.
2. Desisjonen fører protokoll over vedtektsendringer.
3. I særskilte tilfeller kan desisjonen kalle inn til medlemsmøte.
4. Desisjonen kan foreta redaksjonelle endringer av vedtektene.
§ 7-4. Storebror
1. Storebror er en ærestittel som til enhver tid innehas av en person med tilknytning til Det Norske Studentersamfund og som har gjort seg bemerket i samfunnet i og utenfor universitetet.
2. Medlemsmøtet velger storebror hvert tredje år.
3. Storebror sitter som fast medlem av Desisjon.
Desisjonens mandat

Komitéen har valgt å gå bort i fra detaljerte beskrivelser av rutiner og arbeidsform, og nøyd seg med å definere hva komitéen anser som desisjonens mandat: I hovedsak å tolke vedtektene, og etterse at resten av organisasjonen følger disse. Hvordan desisjonen velger å utføre mandatet, blir opp til dem selv.

Gjeldende vedtekter krever at minst 10 medlemmer eller ‘et av DNS’ organer’ ber desisjonen om en uttalelse vedrørende tolkningen av en vedtekt. Ved å ikke spesifisere dette i sitt, ønsker komitéen at det settes en lavere terskel for at desisjonen skal kunne komme med en uttalelse. Gitt at det er en reell tvil, og henvendelsen er seriøs, bør det holde at ett medlem ber om en uttalelse fra desisjonen.

Mandatet som lovfortolker innebærer dessuten at desisjonens avgjørelser i fortolkningen av vedtektene vil være rettledende for etterfølgende avgjørelser. Det vil derfor være viktig at desisjonens avgjørelser og begrunnelsen for disse gjøres tilgjengelig for medlemmene, og særlig for etterfølgende desisjonsmedlemmer.

Endringer i etterkant av høringsrunden

I komitéens opprinnelige forslag var følgende foreslått som punkt 3 i §7-3:

§ 7-3. Mandat (pkt. 3)
3. Dersom foreningen ikke har et fungerende styre, er det desisjonens oppgave å snarest mulig kalle inn til medlemsmøte slik at et nytt styre kan velges.

I tråd med endringene gjort i §3-2 Innkalling foreslår komitéen i sitt endelige forslag følgende punkt 3:

§ 7-3. Mandat (pkt. 3)
3. I særskilte tilfeller kan desisjonen kalle inn til medlemsmøte.

Ettersom paragrafen angir desisjonens mandat, vil det holde at man her klargjør at desisjonen har anledning til å kalle inn til medlemsmøte. De omstendigheter der desisjonen er pliktige til å kalle inn til medlemsmøte er nærmere spesifisert i §3-2 Innkalling.

Krav til fartstid

Etter gjeldende vedtekter må man ha vært aktiv i minst tre semestre, eller innehatt såkalt ‘ombud’ for å være valgbar til desisjonen. Komitéen ser liten grunn til å videreføre dette kravet.

Hovedgrunnen er at fartstid ikke nødvendigvis sier noen om en persons kyndighet til å tolke vedtekter, eller innsikt i praksis og tradisjon ved Studentersamfundet. Fartstid og verv vil uansett vektlegges av valgkomitéen når de foretar sin innstilling, og komitéen antar at også medlemsmøtet vil foretrekke kandidater med lenger fartstid. Det er derfor lite som skulle tilsi at å fjerne kravet vil lede til at mindre egnede kandidater velges til desisjonen. Et vedtektsfestet krav til fartstid leder dermed utelukkende til å begrense antallet aktuelle kandidater, og vil i noen sjeldne tilfeller lede til at en mindre egnet kandidat blir valgt fremfor en mer egnet kandidat.

Dissens

Et mindretall av komitéen mener imidlertid at det bør være et krav til fartstid for desisjonsmedlemmer. Komitéen åpner derfor for at medlemsmøtet ved vedtak kan velge et alternativ til § 7-1. Valg av desisjonen (Endring er uthevet):

§ 7-1. Valg av desisjonen (alt. 2)
1. Desisjonen består av fire faste medlemmer, samt Storebror.
2. Desisjonens faste medlemmer velges av medlemsmøtet.
3. Desisjonen konstituerer selv egen leder.
4. Medlemmer av desisjonen kan ikke sitte i styret eller i valgkomitéen.
5. Desisjonens faste medlemmer velges for to år.
6. For å være valgbare, må kandidater til desisjonen ha vært aktive i foreningen i minst 3 semestre, eller innehatt viktige tillitsverv.

Kapittel 7: Øvrige bestemmelser

Innledning

Den siste delen av komitéens forslag utgjør særbestemmelser som ikke regulerer noe organ eller hovedlinjene i Studentersamfundets virksomhet, men som omhandler såpass viktige saker at de bør ha en plass i vedtektene. Her finnes derfor paragrafer som regulerer mistillit og eksklusjon, vedtektsendringer og oppløsning av foreningen. Hensikten med denne strukturen er at det skal være enkelt for ethvert medlem å slå opp i vedtektene dersom det blir aktuelt å benytte en av disse bestemmelsene.

Komitéens forslag

Mistillit og eksklusjon

Komitéen har valgt å opprette et nytt «Kapittel 8: Mistillit og eksklusjon» med paragrafene:

§ 8-1. Mistillit
Medlemsmøtet kan vedta mistillit til styret, enkelte styremedlemmer eller andre valgte verv. For at et slikt forslag skal kunne behandles må det være nevnt i innkallingen til det aktuelle medlemsmøtet. Mistillitsforslag mot styret eller enkelte styremedlemmer må være Desisjonen i hende 7 dager før møtet. Mistillitsforslag mot andre valgte verv må være styret i hende 7 dager før møtet.
§ 8-2. Eksklusjon
Personer som motarbeider foreningens formål i § 1--1, eller på andre måter skader foreningen og/eller dens medlemmer, kan ekskluderes av medlemsmøtet med 2/3 flertall. Eksklusjon innebærer umiddelbart tap av møte- og stemmerett. For at et slikt forslag skal kunne behandles, må det være nevnt i innkallingen til det aktuelle møtet.
Mistillit.

I gjeldende vedtekter finner vi § 7-8. under «Kapittel 7: Medlemsmøte»:

§ 7-8. Særregler om mistillitsvota
1. Forslag om å uttale mistillit til Hovedstyret, et annet organ eller til en enkelt ombudsmann eller innehaver av et verv, skal det være Hovedstyret skriftlig i hende senest syv dager før møtet. Hovedstyret har da plikt til å kunngjøre dette straks, og hvis mulig underrette den det gjelder. Enhver kan imidlertid når som helst sette sin stilling inn på utfallet av behandlingen av en sak.
2. Har noen trådt tilbake i henhold til denne paragrafen, skjer nyvalg etter §6-4.

Komitéen anser det som uheldig at denne paragrafen finnes under et kapittel som omhandler medlemsmøtet, da det ikke er åpenbart at denne paragrafen hører til dette kapittelet. I struktureringen av sitt forslag, har komitéen – som nevnt i kapittel 2 av rapporten – tatt utgangspunkt i et prinsipp om at det skal være enkelt å slå opp i dokumentet også for personer med lite kjennskap til vedtektene. Vi har derfor valgt å legge denne paragrafen til et eget kapittel, noe som også er vanlig praksis i andre organisasjoner.

Gjeldende vedtekter er etter komitéens skjønn heller uklare hvilke verv medlemsmøtet kan uttale mistillit til. Komitéen har i utformingen av sitt forslag lagt til grunn at det skal være et samsvar mellom hvor en persons mandat stammer fra, og hvem som kan stille mistillit til nevnte person. Ettersom medlemsmøtet velger formand, øvrige styremedlemmer, desisjonsmedlemmer, direktør og medlemmer av valgkomitéen, og gir de tillitsvalgte et gitt mandat, kan medlemsmøtet følgelig også stille mistillit til innehaverne av disse vervene. I tillegg kan medlemsmøtet stille mistillit til styret som helhet, med ikke til den øvrige ledelsen. Bakgrunnen for dette er at ledelsen er utpekt av direktør og oppnevnt av styret, og ansvaret for at ledelsen utfyller sitt mandat ligger derfor på disse organene. Misnøye med ledelsen må derfor adresseres til disse, og manglende evne til å endre situasjonen kan ses som et grunnlag for mistillit.

Videre mener komitéen at det innebærer en rollekonflikt dersom mistillitsforslag rettet mot styret eller enkelte styremedlemmer blir levert til styret. Komitéen har derfor foreslått at i slike tilfeller skal mistillitsforslaget leveres til desisjonen.

Komitéen har valgt å ikke legge til et punkt om nyvalg i et tilfelle der noen fratrer sitt verv. Dersom det er et krav fra medlemmene om nyvalg, vil det etter komitéens forslag være enkelt å kalle inn til et nytt medlemsmøte for å foreta nyvalget. Det er også mulig å melde dette inn som en egen sak til medlemsmøtet der mistillitsforslaget behandles.

Til slutt ønsker komitéen å understreke at et mistillitsforslag er – ved siden av eksklusjon – et av de alvorligste sanksjonsmidlene medlemsmøtet innehar. I de fleste tilfeller innebærer et mistillitsvotum en stor personlig belastning for den det gjelder. Det bør derfor kun benyttes i de tilfeller der alle andre muligheter for konfliktløsning har blitt forsøkt, og feilet. Av samme grunn skal et mistillitsforslag behandles for lukkede dører.

Eksklusjon.

Det finnes ingen eksklusjonsparagraf i gjeldende vedtekter, noe komitéen finner underlig. Det er en vanlig formalitet å finne sammen med paragrafene omhandlende mistillit. Komitéens forslag er i tråd med hvordan eksklusjonsparagrafer formuleres andre steder.

Innspill fra høringsrunden

I komitéens opprinnelige forslag fantes følgende formulering av §8-2 Eksklusjon:

§ 8-2. Eksklusjon
Medlemmer som motarbeider foreningens formål i § 1-1, eller på andre måter skader foreningen og/eller dens medlemmer, kan ekskluderes av medlemsmøtet med 2/3 flertall. For at et slikt forslag skal kunne behandles, må det være nevnt i innkallingen til det aktuelle møtet.

Under høringsrunden ble det kommentert at ettersom stemmerett var utvidet til alle SiO- studenter, ville ikke eksklusjon nødvendigvis innebære tap av stemmeretten. Videre ville det kun være medlemmer som kunne ekskluderes, selv om demokratiske rettigheter var gitt flere enn bare medlemmene. Ifølge innspillshaver burde det være klargjort at eksklusjon innebar tap av stemmerett, og at dette ikke bare gjaldt for medlemmer av Studentersamfundet.

Komitéens endelige forslag

Komitéen ser seg enig med innspillshaver, og har derfor foreslått en endring av §8-2 Eksklusjon:

§ 8-2. Eksklusjon
Personer som motarbeider foreningens formål i § 1--1, eller på andre måter skader foreningen og/eller dens medlemmer, kan ekskluderes av medlemsmøtet med 2/3 flertall. Eksklusjon innebærer umiddelbart tap av møte- og stemmerett. For at et slikt forslag skal kunne behandles, må det være nevnt i innkallingen til det aktuelle møtet.

Vedtekter

Komitéen har valgt å opprette et nytt «Kapittel 9: Vedtekter» med paragrafene:

§ 9-1. Tilgjengelighet
Styret står ansvarlig for at oppdaterte vedtekter er allment tilgjengelige.
§ 9-2. Endringer
1. Endringer i vedtektene vedtas av medlemsmøtet med 2⁄3 flertall. For endringer i denne paragrafen, formålsparagrafen eller paragrafene om oppløsning kreves 3⁄4 flertall.
2. Desisjonen kan gjennomføre redaksjonelle endringer.
3. Vedtektsendringer trer i kraft idet medlemsmøtet heves, med mindre annet er spesifisert i medlemsmøtets vedtak.

Komitéen har ved å legge paragrafene som regulerer vedtekter og vedtektsendringer til et eget kapittel, ønsket å gjøre det enklere for enhver å slå opp i dokumentet for å finne ut hvilke regler som gjelder for vedtektsendringer. Ved siden av «Kapittel 8: Mistillit og eksklusjon» er dette et kapittel som kan være av relevans for det jevne medlem, og det er derfor særlig viktig at nettopp dette er så klart som mulig. Innholdet av paragrafene er det samme som i gjeldende vedtekter.

Oppløsning

Komitéen har valgt å opprette et nytt «Kapittel 10: Oppløsning» med paragrafene:

§10-1. Skjerpede krav til vedtak
Oppløsning av foreningen må vedtas med 2/3 flertall på to etterfølgende medlemsmøter. Det kan velges et avviklingsstyre som skal forestå avviklingen.
§10-2. Formue etter oppløsning
Foreningens formue skal etter oppløsning og gjeldsavleggelse inngå i et fond forvaltet av Stiftelsen Chateau Neuf og Heftyes legat. Dette fondet skal ha til formål å gjenopprette foreningen, samt ivareta foreningens bok-- og kunstsamling.

Tilsvarende paragrafer finnes ikke i gjeldende vedtekter, og selv om komitéen anser det som lite sannsynlig at man på noe tidspunkt blir nødt til å formelt oppløse foreningen, mener vi likevel det er fornuftig å regulere hvordan en slik avvikling foreståes.

Komitéen har tatt utgangspunkt i at det primære målet med en oppløsning av foreningen er at den kan startes opp på nytt ved en senere anledning. Videre har komitéen sett det som nødvendig å spesifisere at bok- og kunstsamlingen skal ivaretas. Med dette mener komitéen at hverken bok- eller kunstsamlingen kan selges i forbindelse med en oppløsning av foreningen, men at avviklingsstyret må sikre en forvaltningsløsning slik at samlingen kan tilbakeføres til Studentersamfundets eie den dagen organisasjonen har mulighet til å overta den.

Innspill fra høringsrunden

I komitéens opprinnelige forslag sto følgende formulering til §10-2 Formue etter oppløsning:

§10-2. Formue etter oppløsning
Foreningens formue skal etter oppløsning og gjeldsavleggelse inngå i et fond forvaltet av Stiftelsen Chateau Neuf og Heftyes legat, med sikte på gjenopprettelse av foreningen. Foreningens bok- og kunstsamling skal ivaretas.

Under høringsrunden kom det inn innspill om at det burde klargjøres hvem som hadde ansvaret for å sikre ivaretagelsen av bok- og kunstsamlingen. Det trenger ikke å innebære at ansvarshaver selv står for ivaretagelsen, men ansvarshaver skal sikre at samlingen blir ivaretatt.

Komitéens endelige forslag

Komitéen stiller seg på linje med innspillshaver, og foreslår følgende §10-2:

§10-2. Formue etter oppløsning
Foreningens formue skal etter oppløsning og gjeldsavleggelse inngå i et fond forvaltet av Stiftelsen Chateau Neuf og Heftyes legat. Dette fondet skal ha til formål å gjenopprette foreningen, samt ivareta foreningens bok-- og kunstsamling.

Ettersom Studentersamfundet ikke har anledning til å legge føringer på Stiftelsen Chateau Neuf og Heyftes legat, men har mulighet til å legge føringer på fondet som opprettes etter oppløsning, har komitéen valgt å legge ansvaret hit.

Vedtatte endringer til komiteens forslag

De nye lovene blei vedtatt på ekstraordinær generalforsamling 13. oktober 2016. På selve møtet blei det fremmet enkelte endringer til lovteksten som blei foreslått av komiteen. I denne seksjonen gjengis protokollen fra møtet, med oversikt over de foreslåtte endringer som blei gjort.

Møtet blei også filma, og kan sees i sin helhet på youtube på følgende lenke: https://www.youtube.com/watch?v=hDJF5qiox6w&ab_channel=DetNorskeStudentersamfund

Forslag til votering

F1 Endringsforslag

Fra
“§ 3-4. Stemmerett 1. Alle med stemmerett har også tale- og forslagsrett. Det kan kun stemmes ved personlig oppmøte. Følgende har stemmerett i Studentersamfundets medlemsmøter:

a) Frivillige i og medlemmer av Studentersamfundet
b) Medlemmer av Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus
c) Vitenskapelige ansatt ved norsk universiteter og høgskoler
d) Medlemmer av andre norske studentsamfunn

2. Kun medlemmer av Det Norske Studentersamfund har stemmerett i saker vedrørende:

a) Oppløsning av forening
b) salg av fast eiendom
c) endring i formålsparagrafen eller Endring i denne paragrafen”

til
“§ 3-4. Stemmerett 1. Alle med stemmer har også tale- og forslagsrett. Det kan kun stemmes ved personlig oppmøte. Følgende har stemmerett i Studentersamfundets medlemsmøter:

a) Frivillig i og medlemmer av Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus.
b) Medlemmer av Studentsampskipnaden i Oslo og Akershus

2. Kun medlemmer av Det Norske Studentersamfundet har stemmerett i saker i vedrørende.

a) Oppløsning av foreningen
b) Salg av fast eiendom
c) Endring i formålsparagrafen eller
d) Endring i denne paragrafen

3. I tillegg til de som innehar stemmerett har også følgende møterett i Studentersamfundets medlemsmøter:

a) Vitenskapelig ansatte ved norske universitet og høgskoler
b) Medlemmer av andre norske studentsamfunn”

Signert: Hovedstyret

F2 Nytt punkt § 4-1

“Styret bør speile organisasjonens medlemmer, det etterstrebes derfor kjønnsbalanse og representasjon av minoriteter”

Signert: Feministisk Forum

F3 Strykningsforslag

Stryke fjerde punkt i §5-3

Signert: Trygve Bernhardt Moen Haaland

F4 Endringsforslag til § 2-2

“Styret kan inntil fem ganger hvert akademiske år ved enstemmighet innstille som æresmedlem en person som har gjort seg særlig fortjent til det. Innstillingen skal legges frem for medlemsmøtet. Medlemmer av Griseordenen er livsvarige medlemmer av DNS. Avtroppende formænd tildeles æresmedlemskap. Alle æresmedlemmer er livsvarige medlemmer.”

Signert: Ada Moe Fause

F5 Nytt paragraf under kapittel 1

Ҥ1-2. Hans Majestet Grisen
Det Norske Studentersamfunds høye beskytter er Hans Majestet den Gyldne Gris. Den til enhver tid fungerende Formand i Studentersamfundet er Stormester i Den Gyldne Gris Orden.”

Signert: Silje Christine Andersen

F6 Tilleggsforslag

Legge til § 5-3 direktør, tredje punkt “Direktør skal holde styret informert oog ha ansvar for å kalle inn til styremøter.”

Signert: Just Thomas Hiorth Misund

F7 Tilleggsforslag

Legge til § 6-1 Valg av valgkomité, andre punkt “våren uten innstilling”.

Signert: Just Thomas Hiorth Misund

F8 Endringsforslag av § 3-2

Endre fra “Styret kaller inn til medlemsmøter” til “Styret kaller inn til minst fire medlemsmøter i året”

Signert: Just Thomas Hiorth Misund

F9 Endringsforslag

Fra
Ҥ 3-4. Stemmerett
1. Alle med stemmerett har også tale- og forslagsrett. Det kan kun stemmes ved personlig oppmøte. Følgende har stemmerett i Studentersamfundets medlemsmøter:

a) Frivillige i og medlemmer av Studentersamfundet
b) Medlemmer av Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus
c) Vitenskapelige ansatt ved norsk universiteter og høgskoler
d) Medlemmer av andre norske studentsamfunn

2. Kun medlemmer av Det Norske Studentersamfund har stemmerett i saker vedrørende:

a) Oppløsning av forening
b) salg av fast eiendom
c) endring i formålsparagrafen eller
d) Endring i denne paragrafen”

til
Ҥ 3-4. Stemmerett
1. Alle med stemmer har også tale- og forslagsrett. Det kan kun stemmes ved personlig oppmøte. Følgende har stemmerett i Studentersamfundets medlemsmøter:

a) Frivillig i og medlemmer av Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus.
b) Medlemmer av Studentsampskipnaden i Oslo og Akershus

2. Kun medlemmer av Det Norske Studentersamfundet har stemmerett i saker i vedrørende.

a) Oppløsning av foreningen
b) Salg av fast eiendom
c) Endring i formålsparagrafen eller
d) Endring i denne paragrafe

3. I tillegg til de som innehar stemmerett har også følgende møte- og talerett i Studentersamfundets medlemsmøter:

a) Vitenskapelig ansatte ved norske universitet og høgskoler
b) Medlemmer av andre norske studentsamfunn”

Signert: Hovedstyret

F10A Nytt punkt

"§1-4 Tradisjoner
1. Det norske studentersamfunds høyeste beskytter er Hans Majestet Grisen.”

Signert: Just Thomas Hiorth Misund

F10B Nytt punkt

"§ 1-4 Tradisjoner
2. Studendtsamfundets faste fester er best egnede lørdag til Det Norske Studentsamfunds stiftelsesdag den 2. Oktober, og Grunnlovsdagen den 16. mai. Hvert fjerde år erstattes festen i oktober med Grisefest."

Signert: Just Thomas Hiorth Misund

H1 Hovedstyrets innstilling til ikrafttredelse av nye lover

Generalforsamlingen vedtar det foreliggende vedtektsforslaget i sin helhet, der nytt “Kapittel 5: Ledelse” samt § 4-1, punkt 2 og punkt 3, først trår i kraft fra 1. januar 2017, samt en direktør med virketid frem til 1. januar 2018.

Votering:

Stemmeberettigede i salen: 52
F1 mot F9 F1 har falt, F9 går videre
F9 Vedtatt
F2 Vedtatt
F3 Falt
F4 Vedtatt
F5 Vedtatt
F6 Falt
F7 Falt
F8 Falt
F10A Trukket
F10B Falt
H1 Vedtatt

Helhetlig votering av vedtektene er enstemmig vedtatt.