Conrad Nicolai Schwach
Conrad Nicolai Schwach (1793-1860) var Studentersamfundets tredje formand. Han var i sin tid en av landets fremste versdiktere, og flaggsangen «Mens Nordhavet bruser» fungerte lenge som en uoffisell nasjonalsang.
Schawch studerte i København, hvor han selv innrømmer å ha “fallet for den sanselige lystens pust”. Han ble særlig preget av en episode på et bordell i Urtegaden: “Horene, tolv eller noge mere i Tallet, bleve, aldeles nøgne, opstillede rundt om Væggende stående paa Hænderne med udspilede Been. Værten gik omkring med et Bundt Talglys, som han et efter andre tændte og plantede i Tøsernes opadvendte Kjønslem som i en Lysestage.”
Etter Schawch var ferdig med studiene ankom han Christiania i 1813, hvor hans hverdag ble i økende grad preget av festing og omgang med prostituerte. Han ble forøvrig Formand i 1815. Som resultat av sin nydyrkede livsstil fikk Scwach et dypt gonorê-sår i urinrøret og måtte avstå fra all seksuell aktivitet frem til såret var grodd. Når legen erklærte Schwach som friskmeldt feiret de ved å begge dra til nærmeste bordell, hvor:
“Jeg gik med stor Hidsighed tilværks; da Dechargementet skede paafulgte der en stærk Udstrømning, og Pigen, som troede, at den varme Strøm var en Masse af Semen, sagde: ‘Men bliver Du da aldrig færdig med at sprøite?’ Jeg trak da Lemmet ud; men da sprøitede Blodet som en mægtig Urinstraale!”
Legen var heldigvis allerede til stede og hjalp Schwach med å binde hans blødende kjønnslem. Disse erfaringene var ikke nok til å endre hans livsstil, og så snart såret var grodd levde Scwach “vildere enn før”. I 1821 flyttet Schwach til Arendal for å jobbe som advokat, og ble en del av byens festglade embetsstand.
I 2016 ble Schwachs manuskript “Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem, nedskrevne Aaret 1848 af Conrad N. Schwach” en del av Norges dokumentarv. Han skrev sine rå og ufiltrerte historier vel vitende om at de aldri ville kunne publiseres. Nå ble de det likevel.