Den Hvide Knap

Den Hvide Knap er Det Norske Studentersamfunds Theaters orden og ble innstiftet i 1899. Den Hvide Knap utdeles: «for å belønne utmerkede fortjenester av Studentersamfundets Teater, og tilsvarende aktiviteter». Den Hvide Knap ble først utdelt i perioden 1899-1958 og tradisjonen ble gjenopptatt i 1997. Nåværende Stormester er Kyrre Alvær.

Historie

Peter Lunga mottar sin riddermedalje fra Teatersjef Desiree Vaksdal

Bjørnstjerne Bjørnsons Hvide Knap finnes i dag på Bjørnson-museet på Aulestad

Oppførelsen av Gildet paa Mærrahaug 3. desember 1899 ble en like stor suksess for studentteateret som ”Abracadaba” året før. Morgenbladet refererte at ”Stykket gikk over scenen med jubel som næsten ikke vilde tage ende” og ”spillet bar præg av den tradition som tilhører denne komedie” Dette året, 1899 opprettet studentenes teater teaterorden ”Den Hvite Knap”. Sagnet sier at fru Barbara Larssen en gang hadde fått en stor hvit knapp som dekorasjon ved en teaterfest. Det var en stor gjennomhullet tallerken, som tredd gjennom bånd ble hengt rundt halsen hennes. En annen versjon forteller at det var en hvit bukseknapp. Uansett ble ordenen ”Den Hvite Knap” født gjennom ideen om å utnevne bærende krefter i Samfundet, teateret og orkesteret, fra (atten) åttiårene og (atten) nittiårene til riddere og kommandører.

Etter noen år stod Bjørnstjerne Bjørnsons 70-års fødselsdag for døren og Studentteateret bestemte seg for å hedre mannen som stod i spissen for Studentteateret på (atten) femtitallet. Ordenen bestemte seg for å more Bjørnson og seg selv ved å utnevne han til den første og eneste storkors av ordenen.

Følgende brev ble sendt til Bjørnson:

Til Bjørnstjene Bjørnson

I en række av aar har der i Studntersamfundet vært en teaterorden ”Den Hvite Knap” til belønning av udmerkede fortjenester af Samfundets teater, hvor man har søgt at bevare kontinuiteten fra de gamle dage, da Skavlans studentkomedie ”Gildet på Mærrahaug” gikk over Samfundsscenen. Hvert aar holdes der paa Holbergs fødselsdag 3. December en ordensfest med utnævnelser. Hidtil er der henimod halvhundrede indehavere af ordenen – men ingen storkors.

Vi kjender fuldt vel Deres modvilje mod de officielle statsordener, men vi ved ogsaa, at De vil forstaa den spøkefulde form, som vi har valgt, for at knytte de forskjellige generationer sammen i interesse for Samfundets teater.

I erindringen om, at De i slutningen af 50-aarene stod i spidsen for studenterscenen, og ogsaa paa dette felt at studenterlivet har arbeidet med, vover vi efter kapitlets enstemmige beslutning at bede Dem modtage vor ordens høieste utmærkelse.

Bjørnson svarte:

Hva som staar, se til, at han ikke falder! Havde det envidde vært et ridderkors – men et storkors! Apropos. Har Dere insigniene færdige? Jeg har en mistanke om at Dere ikke har det. Jeg er svært nysgjerrig efter at se dem, og hvis det bare var for at se dem, svarede jeg Ja!

Den gangen var Luis Rieker ordenens stormester. Som ordensmann var insigniene naturligvis ferdige. Bjørnson slapp imidlertid å svare på den sedvanlige ”Visdomsprøven” for nye medlemmer i ordenen; ”om han heller vilde se dummere ut end han var, eller være dummere end han saa ut til"