Norges skaal

Norges Skaal, også kjent under sin førstelinje «For Norge, Kiempers Fødeland», er en drikkevise av student, senere biskop, Johan Nordahl Brun (1745–1816). Visen ble skrevet i 1771 for bruk i Det Norske Selskab.

Innholdet ble oppfattet som opprørsk mot kongemakten i helstaten Danmark-Norge i så stor grad at den ble beslaglagt da den ble forsøkt trykt i 1772. Først i 1782 ble sangen etter mangt å dømme trykt og utgitt første gang, i Trondhjem. Daværende rektor ved Katedralskolen i Trondheim oppfattet forfatteren, Nordahl Brun, som en rebell, og forsøkte å kjøpe opp alle eksemplarene for å hindre spredning. Ja, han diktet sangen om og gjorde den til et uttrykk for kongetroskap! Han skrev for eksempel linjer som disse: «Nej den skal ej i Norge boe / Som ej er Ven og Konge troe».

Men det er ikke den versjonen som har overlevd.

Status som nasjonalsang først på 1800-tallet

«Norges Skaal» ble tidlig populær, og mange kunne den utenat. Den ble ofte sunget i selskaper. Under nasjonsbyggingsperioden på 1800-tallet fikk den en uoffisiell status som Norges nasjonalsang; Henrik Wergeland kalte sangen «en norsk marseillaise», og brukte versemålet i flere tekster som kunne synges til samme melodi; blant annet fedrelandssangene «Det er min Sjel en frydfuld Trang» og «Vi ere en Nation vi med». Den siste er den første norske fedrelandssang skrevet med tanke på barn. Teksten legges i barnemunn og fører en slags 'dialog' med Bruns vise. Barna synger om fedreland og frihet, og understreker at de slett ikke er kjemper, kun «en Alen lange». Til gjengjeld er de mange, ja, utgjør en egen nasjon som elsker sitt vakre fedreland og vil ta vare på dets frihet. Som nasjonalsang ble Norges Skaal avløst av Henrik Anker Bjerregaards «Sønner af Norge», også kalt Norges «kronede nasjonalsang», inntil folket selv tok Bjørnsons «Ja, vi elsker» til sitt hjerte og gjorde den til Norges nasjonalsang.

Tekst

	Norsk tekst	English translation
1	For Norge, Kjæmpers Fødeland, Vi denne Skaal vil tømme, Og naar vi først faae Blod paa Tand, Vi sødt om Frihed drømme; Dog vaagne vi vel op engang Og bryde Lænker, Baand og Tvang; For Norge, Kjæmpers Fødeland, Vi denne Skaal udtømme!	For Norway, birthplace of warriors, we this Toast will empty! And when we first get our blood in a boil, we sweetly of liberty dream. Though we will someday wake up and break chains, ties, and force. For Norway, birthplace of warriors, we this Toast will empty!
2	Hver tapper Helt, blandt Klipper fød, Vi drikke vil til Ære; Hver ærlig Norsk, som Lænker brød, Skal evig elsket være! Den vrede Livvagts Vaabenbrag Forklarer trolig Nordmænds Sag. Hver ærlig Norsk, blandt Klipper fød, Vi drikke nu til Ære!	Each brave hero, among cliffs born, we will drink to his honour! Each honest Norwegian, who chains broke, will for ever be loved! The wrathful guard’s crackling guns, most likely explains Norwegians’ grievance. Each honest Norwegian, among cliffs born, We will drink his Honour!
3	En Skaal for Dig, min kjække Ven, Og for de norske Piger! Og har Du en, saa Skaal for den! Og Skam faae den, som sviger! Og Skam faae den, som elsker Tvang Og hader Piger, Viin og Sang! En Skaal for Dig min kjække Ven, Og for de norske Piger!	A toast to you, my jolly friend, and to Norwegian lasses! If you have one, then a toast to that, and shame on he, who fails! Yes, shame he who loves force, and hates girls, wine and song! A toast for you, my jolly friend, and for Norwegian lasses!
4	Og nok en Skaal for Norges Fjeld, For Klipper, Snee og Bakker! Hør Dovres Echo raabe: «Held!» For Skaalen tre Gang takker. Ja tre Gang tre skal alle Fjeld For Norges Sønner raabe Held; Endnu en Skaal for Dig mit Fjeld, For Klipper, Snee og Bakker	And yet a toast for Norway’s mountains, for cliffs, snow and hills! Hear Dovre's echoes cry: “Good Luck!” for its toast thricefold thanking. Yes,thrifold three all mountains will, for sons of Norway cry Good Luck! Still yet a toast for you, my mountain, for cliffs, snow and hills!