Den 21. ordinære grisefest

Fra Viteboka
Hopp til: navigasjon, søk

Den 21. Ordinære Grisefest blei avholdt lørdag 23. september 2017 på Chateau Neuf. Før Grisefesten blei det gjennomført ridderpromosjon i Universitetets Gamle Festsal på Karl Johan.

Ridderpromosjoner

Følgende ridderpromosjoner blei foretatt:

Riddere

Kommandører

Storkors

Tryntalen

Innledning

Vi, Hans Maiestet den Gyldne Gris, av Høi Stegen Magt og Fedme, har funnet det formålstjenlig at tiltale den her kongregerede og noe tilfeldig utvalgte flokk av hans folk. Fire år har gått siden den store fest i Universitetets Aula, og det er Oss en sann glede at se Eder, ferske pattegriser, veslevoksne galter og sugger, og ikke minst I gamle grise som kommer tilbake til Oss og Vårt samfund for å henge med studenter.

- Til dere yngste, heldiggrisene som er her for første gang, ber Vi om at dere nøye følger eksempelet til de som har svoret oss troskap. Mim med på sangene, skål med alle på bordet, drikk først Riesling, så Côtes du Rhône, det hele er kote-lett!

- Til dere mer erfarne råner: Vi er fornøyd med at dere den siste tid har brukt så mye tid på den ærverdige aktiviteten binge-watching. Det vil glede dere at Vi er i forhandling med Rikskringkastingen angående et grisebinge minutt-for-minutt-program. Arbeidstittelen er Pig-Stry.

- Til dere aldrende svinepelser vil Vi si: Hils på studentgenerasjon prestasjon! De drikker fra fingerbøl, danser alene, glefser når man klår og aner ikke hva forberedende og hovedfag er. O tempora, o mores!

Tradisjonen tro har Vi blitt forespurt, ja tryglet, om at dosere litt over de siste tiders hendelser og begivenheter. Noen perler av visdom for menigheten, så å si. Dette har Vi motvillig latt Oss overtale til at gjøre, skjønt det blir perler for svin.

Utenriks

I den store verden har vi med velvillig grynt merket oss at svineri igjen er på moten. I De forenede stater ledes man av en mannsgris av mest velfødde og korttenkte sort. Dette har fått min fetter klimagrisen til at hyle av glede. Denne Donald har vanligvis stort sett orientert seg mot katter, pussig nok .... fordi han samtidig også har sans for småfugler, med hvilke han leker seg om kvelden. Hans enorme ego har imponert oss meget, og vi håper han fortsetter å vralte og skalte med verdensfreden, og at han til slutt får has på den lille pattegrisen, sønn av Kim Il Sugg. Imidlertid bør han holde seg fra dyrebare invasjoner, for å unngå gjentagelser av typen ISIS og grisebukta.

Vi ser altså med stor glede på oppbruddet av den etablerte verdensorden, som fikk fart på seg da britene besluttet å brexe med musklene. Et land med så stolte tradisjoner for pølser og bacon kunne vel ikke lenge binde seg til pasta og croissant-spisende kontinentalere. Vi var i vår tid en stor forkjemper for å bryte ut av unioner. Studentene stemte “Leave” i 1905, og har klart seg godt siden, skjønt de små råner titt og ofte tar turen tilbake over Svinesund. Grisen er tross alt billigere på andre siden av grensegjerdet.

På det såkalte (in)kontinentet, som jo lekker som en sil, har et nytt radarpar gjort seg til kjenne. Vel, én av dem er i det minste ny, nemlig den galliske hanen og søtnosen Macron, som kaller seg selv Jupiter. Hans eneste valgflesk var at han var den minst korrupte franske politiker som ikke var Le Pen, noe som gav ham bolig i Élyséepalasset. Fransk politikk er imidlertid utrygg. Nå er han umåtelig upopulær og kastes snart utfor Pont Neuf. Hans rake motsetning er Merkel, det stilfarne og sindige produktet av et folk som har bein i nesa und eis in den beinen. Vi har våre mistanker om at hun vil fortsatt holde det gående en stund til. Der Mac’ern kanskje kan være litt vel flashy er hun hele Europas eminence gris (uttales gri’), og presser prisen ned på både Parma og Iberico.

Den som kanskje har gjort mest ut av tiden siden sist, er den imperialt inspirerte skinkerytter Vladimir Putin, som har gjort vårt grisgrendte naboland til en slags aggressiv og rørete tante, med sans for vodka, et hat mot legninger som avviker fra misjonæren og en sterk fascinasjon for dårlig krim... Han vant forrige valg og vi er villig til å satse en marsipangris på at han også vinner neste.

Slik ser altså vår søte klode ut for tiden. Vi har et imperialistisk Russland, et USA som leker med atomvåpen og et Europa som er i ferd med å bryte sammen. Siden Vi har lært av historien, går Vi straks i dekning, i påvente av at Rød Front skal prøve å selge oss for å finansiere frigjøringskamp i Sørøst-Asia. I så tilfelle vil vi gjerne gå til Aung San Suu Kyi, som det viser seg har flere svin på skogen.

Innenriks

Her i vårt Norge har det også vært begivenhetsrike år. Som resten av Europa fikk vi tidlig besøk av vår arme fetter flyktninggrisen, som ufortrødent har banket på Vår dør. Lite hjalp det å bombe landet hans, love å hjelpe ham der han var eller å sette opp piggtrådgjerder i Øst-Europa. Hvordan han tross alt dette valgte å dra med seg gullstolen sin hit til Oss er Oss uforståelig.

Heldigvis hadde vår minister Sylti Listhaug en plan for vår stakkars fetter. Nemlig å vinne valget med ham. Hun hadde lært av Bog-gris og Donald, og kunne med enkle allusjoner mane frem bildet av en kultur i kollaps under vekten av svinehatere og nikab. Samtidig hyllet hun våre kjerneverdier, som grisefyll og bacon. Som Majestet for hovedstadens største kulturhus, ønsket vi selvfølgelig Kulturkampen velkommen. En kamp som gjorde selv Linda Hofstad Helleland Moe i knærne.

Det nystiftede partiet Alliansen, som i hovedsak består av én mann, selvutnevnte Lysglimt, skapte oppmerksomhet ved å miste sitt sverd på Karl Johan. Skal det bli flere fascister fremover håper vi de er like uredde for å fleske til. Vi har nemlig lest i tidsskriftet Resett at Arbeiderpartiet ønsker å gjøre Studentersamfundets logo mindre krenkende ved å fjerne Grisens åsyn og ikle oss en burka. Vi kan ikke stå inne for sannhetsgalten i disse påstandene, men det er sensasjonelt nytt! Slikt som går rett inn i den minste lillehjernen og sprøsteker nervebanene. Så heller enn å vurdere kritisk, liker og deler Vi, i et vågalt forsøk på å ta debatten.

Vi har også lest i det fabelaktige Ny tid at katastrofen 11. september var rigget av amerikanerne. Det er usikkert om dette dermed vil føre til nyvalg her på Berget. Vi har hørt det kan være stor suksess med et såkalt snaps election!

Valget var riktignok ikke bare kulturkamp. Gjentatte ganger forsøkte Arbeiderpartiet og co å peke på ulike piler i grafer fra SSB. Når som helst ville økonomien tryne, sa de. Dessverre viste det seg at hver pil de pekte på, gikk i riktig retning, i motsetning til meningsmålingene. Slikt gjør seg dårlig som valgflesk. Det er alltid vanskelig å argumentere for økte skatter. Selv om staten forvalter pengene så godt den kan, blir det alltid fort litt svin(n).

Og den bør forvalte pengene godt, for oljen er snart borte, og selv Vår mest konservative regjering er på vei inn i forhandlinger med to partier som representerer hver sin oksimoroniske interessegruppe, nestekjærlige homohatere og gründere med puter under armene. Som Flyttekomiteen sa til medlemsmøtet: Dette blir dyrt! Nevnte noen politikk og pølser? Nordsjøen er snart ribbet for olje og man ønsker nå å gå løs på mulighetene i de grisgrendte strøkene i nord. Mot dette kjemper tre små partier mot sperregrensa og klokka, men først og fremst mot hverandre.

Av innenriks kuriosa bør nevnes at man på vestlandet har oppdaget en av trollets mer grisete kroppsdeler, noe som kunne gitt store turistinntekter og noe å leve av etter olja. Dessverre knakk den drømmen omtrent like fort som den ble oppdaget. Kunnskap, har man også ønsket å leve av etter oljen, men som kunnskapsnasjon har vi enda ikke funnet ut når mannen skal falle. Vi har riktignok fått 11 måneders studiestøtte, men det kommer liksom på utgiftssiden. Om markedets evige tiltro til etterspørsel skal vektlegges, kan alt tyde på at vi etter olja skal leve av SKAM.

I denne byen har man klaget over grisebingetendenser etter at søppelkjørerne gikk konkurs. Dette, og mye annet, er nå kommunalisert, i tråd med ytre venstres ønske om å gjøre alt mer byråkratisk. Dertil skal det avholdes Lan-party i Rådhuskantinen neste påske og innen den tid vil man ha gjennomført bilfritt sentrum. Når Vi først er i gang, har Vi et par forslag til andre ting som med fordel kunne fjernes fra sentrum. Listebærerer, rekruttører fra Norsk Regnskogsfond, tranpillekolportører og folk som ikke går inn i midten av trikken er alle på Vår liste. Dertil kommer selvstendige bog-handlersker, narkoliberale svorenskrivere og ekstreme salamister, skjønt sistnevnte er vanskeligere å få tak i, skal man tro PST. Vi anbefaler at det utplasseres flere bacon-stasjoner!

Innvortes

Til slutt skal vi vende trynet mot egen binge, og se litt på hva Våre undersåtter har bedrevet siden sist.

Sukk.

Det har ikke vært vanskelig å følge med, da selv den minste uenighet trofast gjengis i Universitas eller prosederes for tingretten. Radio Novas etterforskende journalistikk ser ut til å ha DABet mer av. Man antar nærmest at valgkomiteen i Arbeiderpartiet står for Studentersamfundets offentlige profil - og hemmelighold.

Vi undret oss for eksempel om hvorvidt Vår grisefest skulle avholdes utenfor eget slott, slik som forrige gang, fordi lokalene dengang ble brukt til feiring av bayersk folkekultur i form av lær, øl og casino-aktige bongsystemer. Vi ble svorenstreks forsikret om at dette ikke ville bli et problem i år, men at årets nachspiel antageligvis vil bli avholdt i et telt på Youngstorvet. Eller på Chateau Neuf. Sant skal sies er Vi litt usikre. Den motstridende markedsføringen virker noe sammensyltet.

Det gleder Oss alltid når en idé får blomstre hos Oss i trygge omgivelser, og deretter tas videre ut i verden til kommersiell suksess. Vi synes imidlertid at man i større grad burde Heine om gamle pamper som får Kalle føtter, når man begynner å grave i kvitteringer og honorarer og slikt. Hos Oss finnes i det minste et bunnløst Stiftelses-trau til å dekke de evige underskudd.

Dog har det siste kvatrennium stått i New Public Managements tegn. Uttalelser fra Samfundets høyeste organer har bestått av buzzwords hentet rett fra næringslivets egen ord-bog, mens de har kuttet i åpningstider og ansatt-staben. ‘Effektivisering’ og ‘rasjonalisering’ har vært velkjente omkved fra styre etter styre. Vi har sett strukturendringer, direktører og sponsoravtaler, foreninger omgjort til utvalg og Storsalen omgjort til Chat Noir. Med reform av vedtektene har de attpåtil avskaffet Hans Majestets favorittsmøremiddel: det ettertraktede valgflesket. Kort sagt har man holdt seg på den smale svinesti.

Som en reaksjon på dette, har vi observert at studentene har grepet til sin 70-tallshistorie og gjennomført et vaskeekte kupp og samlet seg rundt en ildrød demagog. Nå gjøres styringen igjen etter innfalls- og retorikkprinsippet, snarere enn kjølige avveininger mellom kostnad og inntekt. Det eneste som sitter igjen av det gamle kalkulatorformandregimet er et avsindig rigid regelverk for kompensasjon av Taxiregninger.

Nå hører det selvfølgelig ingensteds hjemme for en konstitusjonell monark å uttale Oss om samfundets strye og stell. Men Vi bor nå tross alt også her. Apropos, Vi hadde egentlig sett frem til at få flytte inn i en noe mer fasjonabel adresse i St Olavsgate 32. Vi hadde et ydmykt ønske om å være nær våre egne av rang, og ikke lenger ligge klemt mellom Frigg-feltet og purken.

Men ingenting virker å vekke mer engasjement blant hovedstadens studenter, enn diskusjoner om fast eiendom. Selv har Vi lang erfaring med en rekke flyttedebatter opp gjennom årene, og må innrømme at Vi hadde fryktet å nok en gang måtte opptre som sparegris. For sparing ville vært nødvendig, slik Vi har forstått det. Bare for oppussingskostnader til de foreslåtte lokalene var det tross alt snakk om svinaktig store summer. Det kunne fort snudd driften fra beskjedne overskudd til annus horribil-gris.

Så kanskje det er best Vi blir der Vi er. På Chateau Neuf er det tross alt mulig at arrangere bayersk folkefest, i tillegg til på Youngstorget da. Der har vi plass til alle våre enorme produksjoner som krever 1000 publikummere, av typen “Skal vi danse”, “Stjernekamp” eller “Idol”. Der kan vi heve oss over gjengse forestillinger om arkitektonisk skjønnhet og proporsjoner. Der er vi hverken nær Universitetet, BI eller HiOA, og favoriserer dermed ingen. Vi aner ikke hvor lite penger Universitetet vil være villig til å bruke på nye lokaler, men vet svært godt hvor lite de er villige til å bruke på Chateau Neuf. I tillegg skal vi ikke legge lokk på Majorstuen, et livlig gatekryss med både bane, bank, baker og Burger King.

Å drive innbringende er jo mulig. Se bare til Brødrene Løvenskiold. I likhet med Oss, har de et stolt våpenskjold og en historie som kan spores tilbake til 1800-tallet. Men i motsetning til Oss, har de i mange år greid å tjene penger på studenters behov for selvrealisering. Når det nå endelig går bedre hos Oss, har de gode brødrenes hell tørket ut. Vi regner med at de vil følge rektor Curt Rices eksempel, og prøve å bli universitet, så de kan få stødige tilskudd av offentlige gryn(t).

Avslutningsvis vil Vi ende med et velsyltet råd til de i salen som måtte være rektorer ved en høyere utdanningsinstitusjon eller de som ønsker å bli det. Dyrk studentkulturen og studentengasjement! Fornøyde studenter er viktigere enn overdådige livsvitenskapsbygg og universitetsstatus. Eldrebølgen er et uomtvistelig faktum. Det blir færre og færre unge som skal ta vare på flere og flere eldre.

Som man reder, så ligger man. Hvis dere vil ha noe øl på gamlehjemmet, må vi få litt nå.

Nøff, said. Skål!

Bilder

Bilder fra arrangementet finnes i Studentenes Fotoklubbs album her

Se også