Chateau Neuf

Fra Viteboka
Hopp til: navigasjon, søk
Chateau Neuf da det sto ferdigstilt
Slottet fotografert en tidlig morgen av en Slottsmester som snart skulle ende sin nattvakt
Slottet kledd i sin vinterskrud
Chateau Neuf kan virke stort og truende
Chateau Neuf sett fra lufta! Foto: CF Salicath

Chateau Neuf er Studentersamfundets hus. Det ligger på Majorstua.

Huset har et bruttoareal på 10.126 kvadratmeter over 8 etasjer og har en teoretisk kapasitet på rundt 3000 gjester. Huset er eid av Universitetet i Oslo, men det disponeres av Det Norske Studentersamfund, som muliggjør en rekke arrangementer i en rekke lokaler. Alle studentforeninger kan låne lokalene på bygget gratis.

Fredning

Chateau Neuf er tegnet av de prisbelønte arkitektene Lund og Slaatto. Det er ansett som et prakteksempel på moderne norsk etterkrigsarkitektur og ble derfor fredet som en del av statens kulturhistoriske eiendommer i 2014. Fredningen omfatter hele eksteriøret samt inngangspartiet og foajeen. I tillegg fører UiO som huseier kontroll med hvilke tiltak som gjennomføres også i de delene av bygget som ikke er fredet. Dette er selvsagt upraktisk for den som måtte gå med ønsker om å male på betongen eller slå ned noen vegger, men betyr ikke at slike endringer er umulige å få godkjent. Universitetes stedlige representant James og DNS' Slottsutvalget er de rette instansene å konsultere i slike saker. Hvis du derimot ønsker å spikre opp trepanel på fasaden eller legge eikeparkett i foajeen, er det nok Riksantikvaren du må krangle med.

Historie

"Ja, hva skal man så egentlig si om Chateau Neuf? At arkitekten lider av kronisk impotens eller er det kun snakk om varig svekkede sjelsevner. Noen har villet ha det til at Stalintidas byggekunst har slått til, også i Norge."
-Fra Universtias 14. september 1971
"Det er som om hele den gigantiske kolossen er havnet der ved en tilfeldighet. Ni etasjer med glass, stein og stål, sluppet ned fra himmelen. Det Norske Studentersamfund, Chateau Neuf. Den kunne landet hvor som helst, denne besynderlige bygningen, men den landet her, som en neonbelyst betongkloss, plassert i ingenmannsland langs T-banelinja mellom Blindern og Majorstua. I 35 år har giganten forsøkt å vaie ruvende i det akademiske terrenget, et eiendomsmeglersteinkast fra universitetsområdet."
-Hanne Hvattum i Universitas, 2006

Chateau Neuf sto etter mange og lange år endelig ferdig i 1970 og ble innviet i 1973, etter at Studentersamfundet hadde ført en omflakkende tilværelse i nesten 150 år.

Under Studentersamfundets storhetstid på femtitallet ble det bestemt at man skulle samle inn penger til et eget bygg for studentene. På dette tidspunktet hadde man kontorer i Uranienborgveien 11, mens lørdagsmøtene ble avholdt i Dovrehallen i Storgata. I 1953 ble det, etter initiativ fra blant andre Jan P. Syse, nedsatt en Huskomité som skulle begynne å planlegge finansieringen av studentenes hus. Et annet av tiltakene som ble iverksatt for å skaffe penger, var UKA (forløperen til Studentfestivalen i Oslo). Det viste seg imidlertid at det var lite penger å tjene på selve UKA. Derimot var lotteriinntektene i tilknytning til UKA en god inntektskilde.

En rekke alternativer til plassering av studenthuset var oppe til diskusjon og i 1960 ble det klart at tomten i Slemdalsveien nok var den best egnede ettersom det på Universitetet på denne tiden verserte planer om å bygge nedover mot dagens Friggfelt. Disse planene ble derimot aldri noe av, og Chateau Neuf ble liggende litt avsides til. Dette visste man imidlertid ikke i 1963 da grunnsteinen til Chateau Neuf ble nedlagt under Studentersamfundets 150- årsjubileum av C.J. Hambro.

Chateau Neuf var etter arkitektenes og huskomiteens planer tenkt å skulle være et palass for samfunnsdebatter og akademisk diskusjon og bygningen ble utformet med dette mål for øyet. Storsalen var lokalet for de store lørdagsmøtene, mens man i Lillesalen, Teaterscenen og Biblioteket skulle avholde mindre debatter og foredrag. I det som i dag er kontorgangene i 3. og 4. etasje. var det tiltenkt åpne ganger hvor lyset skinte utenfra og ned i de mindre foredragssalene. Her skulle det kun utplasseres sittegrupper og meningen var at studentene etter debattene, foredragene og møtene her skulle sosialisere og drive uformell møtevirksomhet mens man gjennom glassveggene så ned på de andre som fortsatt debatterte eller deltok på foredrag og møter. Chateau Neuf fungerte imidlertid aldri slik som det opprinnelig var intendert. For å realisere prosjektet måtte Studentersamfundet påta seg stor gjeld. Uten utsikter til store inntekter ble derfor en rekke lokaler allerede før bygningen stod ferdig leid ut til universitetet, og ved innvielsen i 1973 var hele 2., 3., og 4. etasje, untatt storsalen, innredet som kontorer eller forelesningssaler for blant annet institutt for musikkvitenskap. Kroa i kjelleren, som hadde en kapasitet på hele 1000 personer, var lenge et populært serveringssted blant studenter inntil hele kjelleren ble leid ut til bruk som en mer rendyrket konsertarena. På slutten av 70- og utover 80-tallet huset kjelleren en rekke internasjonalt anerkjente artister. Denne driften var imidlertid relativt løsrevet fra selve studentersamfundet, da formann for huskomiteen og tidligere formand i DNS Jan P. Syse ved et selskapsmessig krumspring et par år før innvielsen øverførte eierskapet til bygningen fra DNS til A/S Studentkro. Salget sies å være politisk motivert, da det skjedde rett før det første "røde" styret overtok DNS på slutten av 1960-tallet. Dette og flere andre hendelser førte til at DNS og A/S Studentkro kom til å ligge i en mangeårig og bitter strid om bruken av huset. Tidlig på 1970-tallet var DNS relegert til et mindre kontor i 1. etasje samt rett til å bruke storsalen til lørdagsmøter. Striden førte blant annet til at DNS ved en rekke anledninger forsøkte å sabotere større utleiearrangementer, blant annet en oppsetning av "Jesus Christ Superstar".

På 1980-tallet roet de politiske forholdene på huset seg, men økonomien var fortsatt i dårlig forfatning. Den oprinnelig 10-årige kontorleieavtalen med universitetet ble derfor forlenget, og storsalen ble etterhvert leid ut i sin helthet til Thalia Teater. DNS holdt på denne tiden til i kjelleren.

Studentersamfundet solgte Chateau Neuf til Universitetet våren 1998 og bygget ble gjennom en fristasjonsavtale med Universitetet stilt vederlagsfritt til studentforeningenes disposisjon. Det Norske Studentersamfund forvalter bygningen, men det ble stilt som krav at det ble opprettet et kommersielt aksjeselskap, Chateau Neuf AS, som skulle sørge for servering og fungere som økonomisk garanti. Thalia Teater fortsatte å benytte seg av Storsalen og tilknyttede lokaler, men i 2008 ønsket Studentersamfundet å disponere hele bygningen, og teateret flyttet derfor ut. Siden den gang har Storsalen i store deler av året blitt leid ut til annen kommersiell aktivitet, for å få nok inntekter til å drive den store bygningen.

Se også