Den 23. ordinære Grisefest

Fra Viteboka

Den 23. Ordinære Grisefest blei avholdt lørdag 11. oktober 2025 på Chateau Neuf. Før Grisefesten blei det gjennomført Sollen akt i Domus Juridica, Frokostkjelleren, der det var gaveoverrekking fra norske gjester. Og etter at ordenspromosjonen og ridderslag var gjort i Universitetes aula ved Karl Johan, gikk vi alle mot Grisebingen for taffel.


Fullt program for Grisefestuken:

  • 2. oktober - Panelsamtale om Oslo som studenthovedstad og bursdagsfeiring av at Det Norske Studentersamfund er 212 år!
  • 6. oktober - Foredrag om studentsymbolikk ved Ceremonimester i Den Gyldne Gris' orden Kaare Seeberg Sidselrud.
  • 6. oktober - Åpning av ustilling med noen av Studentersamfundets og Griseordenens relikvier
  • 7. oktober - Sølvklubben: Treff for tidligere Formend i Det Norske Studentersamfund
  • 7. oktober - Omvisning på Studentenes hus Chateau Neuf
  • 8. oktober - Filmvisning om Chateau Neuf. Laget av Cinema Neuf.
  • 9. oktober - Foredrag ved professor Iver Neumann: Norge og den utenrikspolitiske situasjonen
  • 9. oktober - Teaterforestilling: "I Grisens Tjeneste" av og med Teater Neuf (2.-4. oktober + 9. oktober)
  • 10. oktober - Stipendiatsmiddag
  • 11. oktober - Sollen akt, ordenspromosjon og ridderslag, taffel
  • 12. oktober - Sillisfrokost

Promosjoner

Riddere

Kommandører

Storkors

  • Espen Barth Eide

Tryntalen

Ærede forsamling, kjære gryntende borgere og frivillige i bingen!

Vi kan ikke bare leve på skinken vi speka i går, vi må også se fremover, og speke for dårlige tider. Onde tunger skal ha det til at det er dårligere tider i sikte, og en kan lett kjenne seg igjen i farlige ord om at vi lever i en verden i brann. Vi møter også nye utfordringer, og den studetid som våre foreldre og deres foreldre hadde kan ikke vi kjenne oss igjen i. Der hvor tidligere studenter en tirsdags formiddag, før lunsj, aktivt kunne delta i exphil-forelesningene, akkompagnert av en duggfrisk pils, en sigarett og en utsvevende metadebatt, møter dagens studenter et nytt regime med forventninger om oppmøte, skoleeksamener og muntlige presentasjoner. Verst er det at Universitetet ikke vil servere sine blivne akademikere det livsvann de trenger før etter klokken tre.

Gjennom økte krav om oppmøte i undervisningen, og flere skoleeksamener bidrar vi til økt byråkratisering, og vi kan se staten ese ut gjennom at det blir ansatt flere renholdsarbeidere og eksamensvakter. På den andre siden bidrar vi også til at eksamensvaktene kan stå lenger i arbeid, og dermed gi flere mulighet til å stå med ett bein i Silurveien og ett på Vår frelsers gravlund. I valgkampen har vi hørt at det er viktig å stå lenge i arbeid, noe alle har fått med seg, enten du studerer statsvitenskap eller går tullestudium.

Selv om en politiker ikke forstår hvorfor noen vil forske på kjønn, har vi tatt andre politikeres utsagn om kjønnsdriften mer seriøst. I Ernas nyttårstale i 2017 ba hun det norske folk om å få flere barn, og som politiker var hun nok ikke tydelig nok, for lite har skjedd. Vi studenter derimot har tatt noen strøfag i kjønnsforskning, og innsett hvordan vi kan øke produksjonen inn mot den neste Grisefest i 2029, som også vil markere at det er 170 år siden ordenens opprettelse. Kanskje får vi også mer høy og økt komfort i bingen med vår nye lensherre, som tross alt har omtalt seg selv som en "traktorlesbe med kjøreferdigheter". Vi håper at du vil ha en fin regjeringstid, og ser positivt på at vi kan være husmenn under en kyndig bonde, med trygg styring.

Andre som har inntatt nye posisjoner i studentherligheten er vår kjære monark, party-prinsessen. Selv uten pass fra Victoria Terasse, ville vi latt vår kommende første kvinnelige regent få mulighet til å passere inn i vårt rike og vår skjenkesone. Vi registrerer imidlertid at det øvrige samfunns prinsesse har valgt å stikke hodet i sanden og reise "down under", istedenfor å velge halv studieprogresjon her i Oslo. Og med 4 skift i Tappetårnet kunne det lett ført til at hun like før jul kunne bli tildelt tittelen baronesse. Det er med stor skuffelse at vi ser prinsessen måtte reise så langt for å studere. På den andre siden har vi stor forståelse for at prinsessen gjør det, fordi hun antageligvis ikke ville møtt kriteriene for å bli tildelt studentbolig.

Etter flere skandaler i det øvrige samfunnet, så har vi akademiske borgere gjort flere grep for å sikre oss fra skatte- og politimyndighetenes skjeve blikk på inntekt og underslag. I likhet med Stortingets sekretariat er det viktig for Studentersamfundet å gi gode råd, slik at det ikke oppstår feil i forbindelse med skattemyndighetene. Det har derfor vært en prioritert sak å få sjekket hvordan ølbonger skal føres i skatteseddelen, og endelig få det bekreftet at det ikke vil påvirke retten til inntektsavhengig stipend. Det vil også være mulig å arve ølbonger inntil 3,2 G uten å måtte skatte av dette. Vi i Studentersamfundet er også sikre på at Studentsamskipnadene tar tilstrekkelig av pengene til studentene i kantinene, slik at formueskatt ikke vil bli en aktuell problemstilling. Det er imidlertid, fra Statens lånekasse for ølsurrogati, bekreftet at studieprogresjonen fortsatt vil være et krav.

Nå venter bare bekreftelsen fra Universitetets nye rektor på den tunge satsingen på ansvar under eget ansvar, dumping av oppmøtekrav og mer hjemmeeksamen for å møte studentenes egentlige behov, og utdanning. Med det sagt ser vi i Studentersamfundet frem mot kommende år med bedre rektorer, mer vedlikehold og flere skippertak.

Ærede medgriser, vi har reist gjennom bingenes mange kroker: fra masteroppgaver og plagiat til kunstig intelligens, fra studenthus som synker til stormakter som velter bøtter. Vi har ledd av våre egne svakheter, ristet på hodet over andres svineri, og likevel står vi sammen.

For hva er vel denne binge, om ikke et speilbilde av riket selv? Noen purker grynter høyest, andre spegriser tier stille. Noen velter bøtter, andre rydder dem opp.

NØFF SAID. OG GOD FEST!

Rikets Stillstand

ÆREDE STORMESTER, og dere- representanter for det vanlige folk, fra bygdegris til byråkratisk purke, fra førsteårs pattegris til professoral råne.

Vi, Hans Majestet Den Gyldne Gris, av Høi Stegen Magt og Evig Fedme, har atter steget ned fra fleskeberget for å gjøre rede for rikets stillstand.

Det gleder oss å se så mange tryner samlet i dag. Når vi nå møtes, gjør vi det uten å måtte dekke trynene med masker, eller holde meteren. Lenge satt vi hver for oss i studenthybler, kollektiv og kohorter, og stekte i vårt eget fett. Nå er vi igjen samlet -i lukt, lyd og lunhet- som det sømmer seg i en ekte binge. Når vi møtes i dag, er dog noen bleke av skjermlys, eller andre av lesesalfluoriserende lys.

De siste årene har ikke vært uten prøvelser. Vårt samfunn har steget ut av en pandemi, verre enn selv den mest aggressive svineinfluensa, og vår hverdagsparfyme ble håndsprit. Likevel står vi her, like feite på erfaring, om ikke på flesk.

Flesk er det omsider blitt verre med. Med de stadig høyere matpriser, må vi i bingen sette oss i alt større gjeld for å låne til livets opphold. Vi grynter stadig høyere, i takt med studielånet, matvareprisene og karakterinflasjonen, men med busstrafikken rundt Stortingen og Kunnskapsbingen, er det vanskelig å grynte høyt nok.

Men- kjære medsvin -vi kan ikke bare rote i vårt eget høy. Vi må også våge å se utover bingen: til akademia, til rikets politikk, til verdens uro og til studentlivets evige dans mellom håp og hungerskap. Heldigvis kjenner vi her sult best som den tilbakevendende boken. Samtidig er vi smertelig klar over at verdensmaleriet vi tidligere så, er blitt enda mer tilgriset av gjørme, konflikt og maktspill.

For å resumere de fire siste år må vi se utover vår egen binge, til langt utenfor våre grenser, Heinemanns en rite de passage. Det er på sin plass å ønske Finland og Sverige velkommen til alliansen. Men vi skal ikke være lettsindige i dagens situasjon, men det gir ro i Majestetens hvelv å få noe skikkelig sideflesk mellom oss og østmaktene.

For oss studenter er allerede vennskapet med Sverige og Finland tett, det synes ved å ha dignitærer fra begge land her i dag. Vi kjenner de finske grisene: urokkelige, utholdende, og usedvanlige dyktige til å grave. Der andre griser roter etter eikenøtter, er finnen allerede halvveis ned i en forsvarslinje. Og svenskene? De stiller selvsagt med kampfly, stoisk nøytralitet og en taxfree-pose fylt med billig bacon og eksistensiell forvirring. For det må anerkjennes at krigens alvor tradisjonelt har vært et noe fjernt anliggende i deler av svensk offentlighet. Deres maritime erfaringer har i stor grad vært av fredelig og kommersiell karakter, hovedsakelig knyttet til grensehandel og rutinemessig trafikk over ytre Oslofjord. Det vil såles bli spennende å se om denne skipsbesetningen kan anholde Moxnes, hvis han mot all formidning skulle oppsøke Glassbaren for å forsyne seg av Majestetens kopper og krus.

Fra hvite krus til hvite hus er det med en viss akademisk undring, og ikke uten svinaktig alvor, at vi observerer Donald J. Trumps gjenoppstandelse i den politiske manesjen. En råne av uvanlig størrelse, ikke kjent for å bygge broer, men snarere for å velte binger. Der andre griser tålmodig roter etter trøfler av sannhet, velger han å rulle seg i egen selvforherligelse. Han utsteder løfter om gull bacon, men leverer oftest kun svor-dommer.

Vi ser med bekymring over dammen. Akademikere drives på flukt fra Amerika- ikke på grunn av bomber, men av politisk svineri. Dette har skapt et akademisk trynfall, og mange er forvist til fremmede binger. Heldigvis for oss her i grisgrendte strøk går valgene bedre for seg og noen institusjoner holder moralen høy, og valget av UiOs rektor Hennum kan i det minste berømmes for å være et uttrykk for demokratiske prinsipper. Det er også gledelig at mens amerikanerne gikk for en aldrende råne, fikk Universitetet i entall en yngre sugge, mens hennes forgjenger kan leve livet på Stølen. Vi får håpe de på fleskeberget ikke lar makta gå i hodet og bli vår kamerat Napoleon, men heller åpner sine dører og tar imot akademiske flyktinger fra "the land of bacon". Da, med ønsker om at de har sin akademiske opplæring fra en binge med faktabaserte opplæringskurver, og ikke livets harde grisebinge.

Ikke bare har det i det store utland rast stormfulle tider, men også her hjemme har den ærverdige institusjonen Studentersamfundet funnet seg utfordret. I det stille, har mørke stemmer hvisket om en nær forestående helling og salig oppstandelse, kun et kort stopp fra vårt eget slott. Et sted der det ikke er rom for små syltelabber å tusle rundt og søke sitt malt. Denne oppstandelsen ble raskt blåst opp fra tjue-tre fjær til hele to og tredve- et talende bilde på hvordan selv de minste saker kan vokse til uventede proposjoner. Heldigvis for studentene var Hambros grunnstein allerede lagt. Det tar tross alt uker å lage godt bacon, men år å speke en skinke. Kanskje er det slik også med kunnskap, karakter og gode studenthus.

Blant oss mer alminnelige akademikere har det derimot ikke stått stille. Noen griser spankulerer rett inn i bingen uten å ha snust på et eneste studiepoeng, men grynter likevel fornøyd i frynsene som tilhører de flittige. Flere høyt dekorerte griser har blitt tatt med klovene i kopieringsspannet. Hadde de bare ventet litt, kunne de gjort som dagens studenter: lene seg på kunstig intelligens- og kanskje latt oss, deres digitale medskyldige, gjøre jobben for dem.

Så, mine svin, la oss ikke glemme: trygghet er ei det beste. Det beste er å ville noe- selv når det betyr å bygge nye binger, velte gamle trau, og synge høyere enn ulvene som hyler utenfor.

VI ER EN FLOKK. VI ER EN FAMILIE. OG I DENNE BINGEN ER MITT SVIN DITT SVIN, OG DITT SVIN ER MITT SVIN.

Bilder

Studentenes Fotoklubb stilte som vanlig opp som hoff-fotografer. Bildene kan sees på Flickr.

Se også

Hentet fra «https://viteboka.studentersamfundet.no/w/index.php?title=Den_23._ordinære_Grisefest&oldid=10832»