Chateau Neuf AS

Fra Viteboka
Hopp til: navigasjon, søk

Chateau Neuf AS (forkortes CNS av historiske årsaker) er et aksjeselskap som står for serveringen på huset og innehar skjenkebevillingen. Chateau Neuf AS eies av Studentersamfundet.

Chateau Neuf AS er de som sørger for at driften av barene skjer etter forsvarlige rammer. De innehar skjenkebevillingen for Chateau Neuf og er laget for å sikre at DNS ikke går konkurs selv om tidene snur. Ansatte i Chateau Neuf AS jobber for den profesjonelle driften av Chateau Neuf, og sitter i administrasjonen. Styret i Chateau Neuf AS rådgir styret i DNS om økonomiske saker, og fungerer som en sikkerhetsventil for å forhindre at DNS tar valg som kan være katastrofale for økonomien. Styret i CNAS er personlig ansvarlig for økonomien til selskapet, og må derfor passe på at ikke kortsiktig tenking hos DNS krasjer husets økonomi.

Aksjeselskapets struktur

Styret består av fem medlemmer. To styremedlemmer velges hvert år av Studentersamfundet på medlemsmøte, og sitter i to år. I tillegg er Formand i Det Norske Studentersamfund styremedlem.

Selskapet har serveringsansvar på Studentersamfundet og legger til rette for studentarrangementer i serveringslokalene. I tillegg har CNS i oppgave å opparbeide et overskudd til bruk på Studentersamfundet.

CNAS sitt daglige virke ledes av daglig leder. I tillegg har selskapet en administrasjon og flere deltidsansatte.

Styret

Høsten 2016 består styret i CNAS i tillegg til Formand av:
Fredrik Kvåle Dørum
Torgeir Tofte Jørgensen
Mona Grønlie Herzog
Gaute Remman Gunleiksrud

Navn

Selskapet het fram til høsten 2013 «Chateau Neuf Servering AS», og forkortes derfor fortsatt «CNS» av mange, ikke minst grunnet likheten og kontrasten med «DNS». Ny forkortelse har enda ikke blitt innarbeidet, men det foreligger flere forslag:

  • CNAS
    • Uttales «Shnas», likt forkortelsen til SBIOs tilsvarende aksjeselskap Studentenes Hus Nydalen AS som nå er nedlagt
    • Uttales «Knas»
    • Uttales «Snas»
  • Selskapet (slik Det Norske Studentersamfund forkortes «Studentersamfundet» eller «Samfundet»)
  • CN (kræsjer imidlertid med Cinema Neuf)

Vedtekter

Se Vedtekter for Chateau Neuf AS.

Historie

Chateau Neuf A/S ble første gang stiftet i 1981 for å forestå videreføringen av driftsoppgavene til det konkursrammede Studentkro A/S. Etter konkursen i Studentkro A/S hadde sentrale personer i DNS selv stått for serverings- og utleiedriften, med tilsynelatende godt resultat. Etter opprettelsen av det nye selskapet plasserte disse seg selv og sine venner i styret og den daglige ledelsen av selskapet, noe som skulle vise seg å være en dårlig ide. Etter et år med et overskudd som revisor i sin beretning av 1985 beskriver som "tvilsomt", gikk det igjen nedenom og hjem for driften på huset. Man forsøkte seg i 1984 med en akkord, men det ble raskt klart ettersom man ryddet opp i det salige økonomisk rotet at selskapet ikke kunne betjene sin gjeld og derfor måtte begjære seg selv konkurs.

Det nåværende aksjeselskapet Chateau Neuf AS blei oppretta som Chateau Neuf Servering AS i 1999 da Universitetet i Oslo kjøpte Chateau Neuf fra Det Norske Studentersamfund. Selskapet blei oppretta med tre like store aksjeholdere: Universitetet, DNS og Studentsamskipnaden i Oslo. UiO og SiO oppnevnte et styremedlem hver, og DNS utnevnte to styremedlemmer, men både UiO og SiO hadde muligheten til å legge ned veto mot styrevedtak. Hovedtanken med selskapet, var at et profesjonelt selskap med langsiktig tenking skulle administrere innkjøp av varer til salg, så ikke den frivillige foreninga måtte bruke all sin tid på dette. Medeierskap i selskapet skulle dessuten gi UiO og SiO en viss interesse i Studentersamfundet, og forhindre at foreninga nok en gang skulle radikaliseres og skusle vekk selskapets penger. At SiO satt i styret, legitimerte dessuten at Universitetet kunne gi avtale om fristasjon til bruk av hele huset til selskapet.

I løpet av årene som fulgte, endra forholdet mellom DNS og CNAS seg drastisk. CNAS, som til å begynne med skulle spille en svært liten rolle, vokste seg større. Dette var i stor grad fordi DNS ikke så seg i stand til å drifte huset tilfredsstillende, og ønska å delegere mer og mer kafé- og bardrift til sin samarbeidspartner. Etter at Thalia Teater forlot huset i 2008, blei det stadig behov for større utleier for å forhindre store driftstap, og ansvaret for å administrere dette falt på CNAS. Det begynte etter hvert å utvikle seg et anspent forhold mellom CNAS og DNS. De to enhetene hadde ofte motstridende mål. Det hjalp heller ikke at CNAS stadig var på konkursens rand, og kun hold seg over vann med lån fra DNS, som igjen måtte låne disse pengene fra Stiftelsen. Grunnene til disse stadige nesten-konkursene var mange, men viktig blant dem var at DNS hadde lagt store utgiftsposter som var nødvendige for foreningsdrifta over i selskapet, og dermed ikke hadde oversikt over hvor mye deres egen drift faktisk kosta.

I 2014 innså alle parter at endringer måtte skje. Da CNAS trengte akutt innskudd av kapital for å unngå konkurs for tredje gang på et år, innså både UiO og SiO at de satt med styreansvar i et selskap som høyst trolig kom til å gå konkurs med millioner i gjeld i den nærmeste framtid. Det gode forholdet mellom UiO og DNS var særlig tynnslitt etter at UiO i årevis hadde pumpet penger inn i et Chateau Neuf som fremdeles ikke var i stand til å drive effektivt. Universitetet nektet å stille opp med midler til å redde selskapet. SiO var derimot villig til å stille med et lån på én million kroner. Kombinert med et lån fra Stiftelsen, var dette nok til å redde selskapet nok en gang. Både UiO og SiO krevde derimot å kjøpes ut av sin eierandel i selskapet. De var ikke lenger villige til å bruke ressurser på selskapet, og ønska å la DNS og CNAS seile sin egen sjø. DNS bytta ut begge representantene sine i CNAS, og i løpet av høsten 2014 kjøpte de ut de to aksjeeierne, og gjorde en ny avtale med UiO om bruken av bygget. DNS var nå det direkte kontaktpunktet til UiO, og forvalta fristasjonsavtalen. CNAS hadde blitt et heleid aksjeselskap av DNS.

I løpet av en periode på omtrent ett år etter dette, blei CNAS omstrukturert og integrert i DNS-strukturen. DNS-styret blei nå generalforsamling i CNAS. Budsjettering for både foreninga og aksjeselskapet blei gjort på konsernnivå, og presentert for medlemsmøtet i DNS som en integrert helhet. Styret i CNAS fikk en kontrollfunksjon, med ansvar for å forsikre seg om at medlemsmøtet vedtar realistiske budsjetter, og å ikke godkjenne dem om de er bekymra for bærekraften til konsernet.

Se også