Lovtolkninger

Fra Viteboka
Hopp til: navigasjon, søk

Lovtolkninger gjøres av Desisjonen, basert på vedtektene til Det Norske Studentersamfund. Denne siden er et register over konkrete lovtolkninger Desisjonen har gjort når spørsmål om hvordan lovene skal forstås har blitt gjort

Lovtolkninger

2016

Lovtolkning 28. november 2016

Valgkomiteen innstilte på at medlemsmøtet ga styret mandat til å plukke et siste styremedlem uten å bli valgt direkte av medlemsmøtet. Desisjonen forstår §3-6 om saker forbeholdt medlemsmøtet, slik at kun medlemsmøtet kan foreta valg til styret. Denne myndigheten kan dermed ikke delegeres. Om styret skulle kunne vedta egne medlemmer, krever dette en vedtektsendring. For at medlemsmøtet skal kunne vedta en slik vedtektsendring, hadde forslaget til dette måtte sendes ut to uker før medlemsmøtet ble avholdt. Det er enstemmighet i Desisjonen om denne tolkningen.

2017

Lovtolkning 5. januar 2017

Det nye forslaget til lover ble fremlagt i sammen med en egen lovutredning. I denne lovutredningen var det anført at en av dens funksjoner var å fungere som forarbeid til lovene, og dermed utgjøre en del av tolkningsgrunnlaget Desisjonen må basere sine lovtolkninger på. Spørsmålet var om Desisjonen skulle rette seg etter denne føringen. Desisjonen kom da frem til at ettersom lovene generalforsamlingen vedtok ble presentert med lovutredningen som begrunnelse, så må man ta utgangspunkt i at denne begrunnelsen gjenspeiler generalforsamlingens ønske. Lovutredningen skal derfor ha status som forarbeid, og være en del av vurderingsgrunnlaget for Desisjonens lovtolkninger.

Lovtolkning 10. november 2017

Innkalling med endelig saksliste ble sendt ut åtte dager før medlemsmøtet. På sakslisten sto vedtak av budsjett og vedtak av handlingsplanen 2018. Dette er for sent etter § 3-2 femte ledd, som sier at begge disse sakene skal offentliggjøres minst 2 uker før møtet avholdes.

Ifølge Lovenes § 3-2 sjette ledd kan dagsorden åpnes med 2/3 flertall under møtet. Spørsmålet blir dermed om dette kun gjelder ordinære saker med en ukes frist, jfr. § 3-2 fjerde ledd, eller om sakene som krever lengre tidsfrist ikke inngår i bestemmelsen.

Vi har kommet til at medlemsmøtet kan legge til sakene til dagsorden, forutsatt at dagsorden åpnes med 2/3 flertall under møtet.

Det er for oss klart at en praksis hvor medlemsmøtet kan åpne dagsorden og legge til sakene med strengere frist, vil kunne skape et smutthull i Lovene, hvor de strenge vilkårene som settes i § 3-2 femte ledd blir meningsløse, fordi de kan omgås av et medlemsmøte med 2/3 flertall. Det er likevel vårt syn at det kan finnes tilfelle hvor dette må være tillatt i de tilfelle hvor hensynene bak regelen på andre måter er ivaretatt. Dette må være en konkret vurdering av den foreliggende møteinnkalling.

Hensynene bak reglene om frist for sakspapirer, er ifølge Lovutredningen (SLU 2016:1 Kapittel 4.3.2.4) at medlemmene skal ha nok tid til å sette seg inn i sakspapirene, og å sette av møtedagen for å forhindre kuppforsøk. Det går fram av Lovutredningen at hensynet til å sette seg inn i sakspapirene er ivaretatt av fristen på å sende ut sakspapirer 1 uke før møtet.

Slik vi ser det, vil det avgjørende spørsmål i vår sak være om innkallingen er gjort slik at den ivaretar hensynet til å forhindre plutselige kuppforsøk under medlemsmøtet. Etter vårt syn vil dette kunne forhindres om styret har sørget for å offentliggjøre det faktum at budsjett- og handlingsplansakene skal behandles på medlemsmøtet innenfor den strenge saksfristen på 2 uker.

Styret opprettet et facebook-arrangement for medlemsmøtet allerede i oktober, og i beskrivelsen av dette arrangementet, ble det opplyst om at handlingsplanen og budsjettet for 2018 skulle behandles. Dette var godt og vel innenfor den strenge saksfristen på to uker før møtet.

Vi kommer derfor fram til at Styret har ivaretatt hensynet til å forhindre umeldte forsøk på endre foreningens strategi. Sakene om budsjett og handlingsplan for 2018 kan dermed behandles på lik linke med en sak med ordinær frist etter § 2-3 femte ledd, og kan legges til dagsorden med 2/3 flertall under medlemsmøtet.

2018

Lovtolkninger 15. januar 2018

Supplering av styret ved Formands avgang

Fredag 12.01 meldte da sittende formand at han trakk seg fra sine verv med umiddelbar virkning. Det innebærer at p.t. står Det Norske Studentersamfund uten styreleder.

Desisjonen må vurdere følgende saksforhold:

  • a. Har styret anledning til å supplere seg selv?
  • b. Har styret anledning til å internt konstituere en styreleder på midlertidig basis?
  • c. Utløser styreleders avgang krav til at det kalles inn til medlemsmøte?
  • d. Utgjør styreleders avgang et “særskilt tilfelle”, som tillater Desisjonen å kalle inn til medlemsmøte om de ser det nødvendig?

Saksforhold a.: Det går frem av § 3-6., punkt 2 av Studentersamfundets lover at valg av styremedlemmer er en sak som er forbeholdt Studentersamfundets medlemsmøte. Dette ble også slått fast i lovtolking av 28. november 2016, der Desisjonen kom frem til at medlemsmøtet ikke kunne delegere bort myndigheten til å supplere øvrige styremedlemmer til styret. Desisjonen ser ingen grunn til at en myndighet forbeholdt medlemsmøtet skal delegeres til styret i tilfeller der et styremedlem trekker seg. Desisjonen anser det derfor ikke som rimelig at styret skal ha anledning til å supplere seg selv i en situasjon der et styremedlem trekker seg.

Saksforhold b.: Intern konstituering av styreleder ved formands avgang er ikke eksplisitt behandlet i vedtektene. Imidlertid fremgår det av § 4-4 punkt 1 at formand utgjør styreleder i foreningens styre. Det fremgår videre av § 4-1 punkt 2 at en kandidat til formandsvervet og to styremedlemmer velges “enkeltvis” av medlemsmøtet. Desisjonen forstår dette dithen at medlemsmøtet velger en kandidat spesifikt til formandsvervet. I tråd med tolkningen vedrørende saksforhold a., anser Desisjonen ikke det som rimelig at denne myndigheten overføres fra medlemsmøte til styret i tilfeller der formand trekker seg. Dette ville i så tilfelle krevd en vedtekt som behandlet dette forholdet.

Saksforhold c.: Etter § 3-2, punkt 2, annet ledd, fjerde alternativ, skal det kalles inn til medlemsmøte “uten opphold” dersom Studentersamfundet “ikke har et fungerende styre”. Det relevante spørsmål i denne sammenheng er følgelig hvorvidt en situasjon der formand trekker seg fra sitt verv automatisk medfører at styret ikke er fungerende. Det er to forhold som som diskuteres for seg: Bør et styre på færre enn fem personer regnes som ikke fungerende?, og bør et styre uten styreleder regnes som ikke fungerende?

Etter § 4-1 punkt 1 skal styret av Det Norske Studentersamfund bestå av fem personer. Dersom denne paragrafen tolkes strengt, vil ethvert tilfelle der en person trekker seg fra et styreverv medføre at styret ikke anses å være fungerende etter de krav Studentersamfundets vedtekter setter til styret. Desisjonen mener imidlertid at dette virker å være en urimelig konsekvens. I lovutredningen fremgår det at begrunnelsen for et styre på fem personer var at det gav “[...] et sammensatt styre med nødvendig kompetanse, uten å bli for stort”, og at man også ville “[...] unngå mulig stemmelikhet ved fulltallig oppmøte” (SLU 2016:1 - Kap. 5, Komitéens forslag, Styret, Styrets sammensetning). Det første av disse hensynene berører først og fremst utvelgelsen av kandidater til styret ved valg, og det er ingen grunn til å tro at formands avgang nødvendigvis medfører at styret ikke lenger er sammensatt med den nødvendige kompetansen til å utføre sine oppgaver. Formands avgang innebærer at det kan oppstå stemmelikhet uten noen mekanisme for å løse denne, men vanlig organisasjonspraksis er da at vedtaket faller. Om dette blir et problem, vil det tilsi at styret ikke er fungerende, noe som vil utløse § 3-2, punkt 2, annet ledd, fjerde alternativ. Desisjonen mener derfor at § 4-1 punkt 1 ikke skal tolkes slik at det utløser krav om å avholde medlemsmøte dersom et styremedlem trekker seg.

Det andre forholdet som må vurderes er om styreleders avgang medfører at styret ikke er fungerende. Dette spørsmålet er hverken behandlet i vedtektene eller i lovutredningen. Her mener derfor Desisjonen det er relevant å se hvilke krav det offentlige og myndighetene setter til styret av en forening. Da Norge ikke har en egen organisasjonslov, er den mest relevante loven for dette området akseloven. Det følger av denne at et aksjeselskap skal ha en styreleder. Imidlertid åpner § 6-8 punkt 2 av denne for at valg av nytt styremedlem kan utstå til første ordinære generalforsamling i tilfeller der et styremedlem valgt av generalforsamlingen trekker seg før tjenestetiden er ute. Desisjonen forstår det slik som at aksjeloven åpner for at et styre kan stå uten styreleder frem til første ordinære generalforsamling, der ny styreleder velges. Desisjonen ser derfor ikke at det er noen eksterne hensyn som burde tilsi at et styre uten styreleder ikke er fungerende. Gitt at det øvrige styret jobber godt sammen, og har kapasitet til å fordele formandens oppgaver seg i mellom, er det heller ikke nødvendigvis noen interne hensyn som tilsier at et styre uten formand nødvendigvis ikke er fungerende.

Desisjonen tolker dermed ikke vedtektene slik at formands avgang automatisk utløser krav til medlemsmøte. Det er derfor anledning til at vervet står åpent frem til en formand velges for neste periode. Styret har imidlertid anledning til å kalle inn til et medlemsmøte for å velge interim styreleder, dersom dette virker å være hensiktsmessig.

Saksforhold d.: Etter § 3-1 punkt 2, første ledd, og § 7-3 punkt 3, kan Desisjonen i særskilte tilfeller kalle inn til medlemsmøte. Det fremgår av lovutredningen at Desisjonen står fritt til å vurdere hva de selv anser som et “særskilt tilfelle” (SLU 2016:1 - Kap 4, Komitéens forslag, Komitéens endelige forslag, Desisjonens mandat). Med tanke på at et Studentersamfund som står uten formand nesten er uhørt i historisk sammenheng, vurderer Desisjonen dette til å være et “særskilt tilfelle”, som dermed gjør det mulig for Desisjonen å kalle inn til medlemsmøtet om den anser det hensiktsmessig.

Valgkomiteens virkeperiode

Den sittende valgkomitéen ble valgt i mars i fjor med virketid på et år. Dersom vi tolker vedtektene slik at virketiden går ut i mars, vil sittende valgkomité med andre ord ikke ha anledning til å innstille på styremedlemmer til medlemsmøte i slutten av semesteret. Det må da velges en ny valgkomité på et medlemsmøte i mars som får som oppgave å innstille på styremedlemmer ved medlemsmøte senere i år. Desisjonen må vurdere om det følger av vedtektene at det må velges ny valgkomité i mars, eller om virketiden kan utvides slik at ny valgkomité velges samtidig som styremedlemmene i slutten av vårsemesteret

I § 6-1 punkt 4 står det at “Valgkomiteens medlemmer velges for ett år.” Spørsmålet Desisjonen må ta stilling til er om “ett år” her skal tolkes strengt som “tolv måneder”, eller om det kan tolkes som “frem ordinært medlemsmøte om et år”. I første tilfelle vil det ha den konsekvens at en valgkomité som velges tidlig i vårsemesteret ikke vil kunne innstille på styremedlemmer til medlemsmøtet i slutten av vårsemesteret neste år. Med mindre man legger medlemsmøtet der man velger nye styremedlemmer til tidligere i semesteret, vil dette gjøre det nødvendig å innføre en rutine på tre medlemsmøter, der den ene eksisterer primært for å velge en ny valgkomité som kan innstille på styremedlemmer på et senere medlemsmøte samme semester.

Selv om lovutredningen ikke eksplisitt definerer “et års virketid”, fremgår det at vedtektene omhandlende valgkomitéen er tenkt som en videreføring av tidligere vedtekter (SLU 2016:1 - Kap. 6, Komitéens forslag, Valgkomitéen). Disse vedtektene var knyttet til en praksis der valgkomitéen ble valgt i forbindelse med generalforsamling i slutten av vårsemesteret. Dette taler for en utvidet tolkning av “et års virketid” som “virketid til medlemsmøtet neste år”. Desisjonen mener ikke at det foreligger noe i hverken DNS’ praksis eller praksis i øvrige organisasjoner som tilsier at “et års virketid” skal tolkes strengt. Det er derfor mulig for sittende valgkomité å sitte frem mot medlemsmøte på slutten av semesteret.

Rutiner i varslingssaker

I forbindelse med hendelser i januar 2018, har det oppstått et ønske om et organ som kan håndtere varsler. Spørsmålet er om det er naturlig å legge dette ansvaret til Desisjonen.

Desisjonens mandat er definert i § 7-3 av Studentersamfundets lover. Det fremgår av punkt 1 at Desisjonens primærfunksjon er å tolke foreningens vedtekter etterse at disse følges. Dette fremgår også av lovutredningen, der Desisjonens mandat er definert som “[i] hovedsak å tolke vedtektene, og etterse at resten av organisasjonen følger disse.” (SLU 2016:1 - Kap 6, Komitéens forslag, Desisjonen, Desisjonens mandat).

Spesifikasjonen av “i hovedsak” i lovutredningen kan tolkes dithen at at mandatet kan utvides noe. Slik Desisjonen anser det, bør likevel en eventuell utvidelse av mandatet ikke strekke seg lenger enn områder som berører Desisjonens primærfunksjon, gitt i § 7-3, punkt 1. Dette er da gjerne områder som omhandler saker av formell eller organisasjonsteknisk natur. Slik Desisjonen ser det, er behandling av varslingssaker noe som først og fremst ligger innenfor HMS-området, og faller dermed et godt utenfor også en utvidet forståelse av Desisjonens mandat. Desisjonen anser derfor ikke behandling av varslingssaker som en del av sitt mandat.

Lovtolkninger 5. april 2018

Valg av styre og interimstyre

§ 4-1. punkt 2:«Formand og to styremedlemmer velges enkeltvis av medlemsmøtet i løpet av vårsemesteret, og tiltrer fra 1. juli.» åpner ikke for at man tiltrer tidligere enn angitt dato. Imidlertid er det åpent for at medlemsmøtet velger interime styremedlemmer som sitter frem til nytt styre tiltrer. Dette fordrer imidlertid at sittende styremedlemmer trekker seg, at det annonseres valg av interime styremedlemmer, og også at valgene til interimstyret og til nytt styre i prinsippet er uavhengige. Dette må også avklares med valgkomitéen.

Lovtolkninger 20. august

Ledelsens kompetanse

Desisjonen ble forespurt av styret om å tolke § 5-2 punkt tre: "Ledelsen kan foreta økonomiske disposisjoner opp til 50.000 kroner. Alle disposisjoner ut over dette må godkjennes av styret.". Spørsmålet fra styret var om dette kunne forstås som at Ledelsen kunne fravike budsjett med 50.000 kroner uten godkjennelse av styret.


Det er Desisjonens syn at et budsjett skal forstås som en styringsinstruks, enten fra medlemsmøtet eller fra styret, som ledelsen i utgangspunktet er bundet til. Det relevante tolkningsspørsmålet blir dermed om § 5-2 punkt 3 skal tolkes utvidende eller innskrenkende, altså enten som en fullmakt til å overskride budsjettrammene så lenge beløpet ikke overskrider en angitt grense, eller som en ytterligere innskrenking i ledelsens mandat til å forplikte DNS til kostnader over en viss størrelse. Desisjonen kan ikke finne noe grunnlag i SLU 2016:1 eller tidligere lovtolkninger for å legge til grunn den utvidende tolkningen, og kan heller ikke se noen tungtveiende grunner som taler til fordel for en slik tolkning. Gitt et prinsipp om at budsjettet er en styringsinstruks som ledelsen er bundet til som utgangspunkt, anser Desisjonen det som mer rimelig å legge til grunn den innskrenkende tolkningen. Det er også denne tolkningen Desisjonen har tatt utgangspunkt i ved tidligere uttalelser.

I tråd med dette forstår Desisjonen § 5-2 punkt 3 slik at det den ikke gir ledelsen en fullmakt til å gå utover satte budsjettrammer så lenge det er innenfor angitt grense, men som en begrensing i størrelsen på kostnader som ledelsen kan forplikte DNS til, også innenfor de angitte rammene. Samtidig vil Desisjonen påpeke at å gå utover angitte budsjettrammer ikke nødvendigvis er et vedtektsbrudd, og at styret står fritt til å utvise en viss diskresjon dersom det kan begrunnes at overskridelsen var nødvendig, hensiktsmessig, eller vanskelig å forutse eller unngå.

Se også