Organisasjonskartet
Dette er en oversikt over studentersamfundets nåværende og tidligere organer. Derseom du ønsker en innføring i dagens struktur, se organisasjonsstruktur.
Det Norske Studentersamfunds organisasjonskart har i lange tider vært noe ethvert medlem først og fremst har iboende. En sjelden gang har det hendt at ansatte i samfundet har forsøkt å lage et oversiktlig kart over organisasjonen, men strukturen i studentersamfundet er ikke en enkel pyramide. Strukturen er bygget opp av sirkler, tversoverkjegler og generelt dynamiske forhold. Allikevel har det blitt forsøkt tegnet et organisasjonskart, som her ligger ved. Dersom det skulle være noen tvil, spørsmål eller endringsforslag til kartet, kan det sendes til post@kartverket.no.
Kartet
Strukturforklaring
Om en skulle havne i ulykken av å skotte henimot organisasjonskartet uten videre forklaring, kan det oppstå problemer. Ved forekomst av svimmelhet, kvalme eller svekket balanse, sku nedover på denne strukturforklaringen.
Som nevnt under kapittelet under, er ikke kartet komplett, men det kommer ganske nærme med dagens struktur som utgangspunkt. Herunder er forklaringene inndelt i 5 grupper:
H. M. Grisen
Hans Majestet Den Gyldne Gris har vært studentersamfundets øverste beskytter siden sin fødsel 9. april 1859, og havner derfor på toppen av kartet. Samfundet kan finne ro i at Hans Majestet har vært nok så beskjeden i sitt råde, og vanligvis ikke blandet seg inn i samfundets forvaltning eller styring.
Den Gyldne Gris' Orden
Like etter svenskekongens selvhøytidelige | St. Olavs orden ble stiftet, ble det, nok så nøkternt, bestemt at samfundet også trengte en orden; Resultatet ble Griseordenen. Griseordenen er først og fremst en mulighet til å gi noe tilbake til dem som har gitt så mye til samfundet og | samfunnet. Her finner vi tre ordensklasser: ridder, kammandør storkors. Matrikkel og presensliste finner du | her. Det er til enhver tid studentersamfundets leder som er øverstkommanderende i Griseordenen.
Grisefest
Griseordenens grisefestkomite avvikler Grisefest, hvor Hans Majestet skal feires. Dette var tidligere hvert syvende år, men har i senere tid blitt avholdt hvert fjerde år.
Bokuglen
Den akademiske orden Bokuglen ble stiftet i 1924 av studentersamfundets undervisningsutvalg til spesiell bruk for Friundervisningen som på den tiden var en del av studentersamfundet. I dag blir Bokuglen delt ut til personer i det akademiske miljøet som har gjort en verdifull innsats for undervisning og folkeopplysning på forskjellige plan.
Medlemsmøtet
Medlemsmøtet er studentersamfundets øverste demokratiske myndighet. I samfundet benyttes direkte demokrati. Medlemsmøtet kan nedsette de komiteer og de utvalg det ønsker, og det kan ha vært hundrevis av forskjellige organer underlagt medlemsmøtet. Kartutvalget har valgt å fokusere på kun fire undergrupperinger av medlemsmøtet, av hensyn til kartets oversiktlighet. Utvalget har da valgt å tegne de fire utvalgene som har vært spesifikt nevnt i lovene.
Representantskapet
Her er det viktig ikke å blande representantskapet av studenthusprosjektet og det gamle representantskapet. Studenthusprosjektets representantskap var et organ for samfundsforeninger, som hadde stor besluttende myndighet i samfundet. Det gamle representantskapet var en rådgivende forsamling for medlemsmøtet og styret. Dets viktigste funksjon var å opprettholde kontinuitet i samfundet. Det bestod av 15 personer, hvorav 5 ble valgt i utgangen av hvert semester til å sitte i tre semestre. I tillegg til å rådgi styret og medlemsmøtet, skulle de orientere på samfundets årsmøte (generalforsamling) om studentersamfundets tilstand. Viktigst av alt var det representantskapets oppgave å påse at studentersamfundet følger sin formålsparagraf.
Det er i dag ingen som formelt har overtatt denne funksjonen, foruten delvis av desisjonen.
Desisjonen
Desisjonen er studentersamfundets kontroll- og konstitusjonskomité, og behandler saker vedrørende lover. Dets funksjon har utviklet seg og endret seg siden det først ble nedtegnet en gang på 1800-tallet, men én funksjon har det alltid innehat: Å ha endelig desisjon ved tolkninger av lover.
Valgkomiteen
Valgkomiteen nedsettes av medlemsmøtet for å innstille de best egnede kandidatene til valg i studentersamfundet. Den har i senere tid blitt slått sammen med den noe uformelle forberedende valgkomité, i likhet med de aller fleste andre organisasjonene.
Det var lovpålagt som medlem av samfundet, at en skulle stille seg disponibel til tillitsverv dersom medlemsmøtet mente at vedkommende var den best egnede kandidaten. I senere tid, spesielt etter valgkomiteen overtok funksjonen fra den forberedende valgkomité, har komiteen vanligvis ikke innstilt kandidater som ikke selv har godtatt innstillingen og meldt ifra om at de er disponible til å bli valgt. Medlemsmøtet har heller ikke i denne nyere tid besluttet å velge personer som ikke har meldt sitt kandidatur på forhånd.
Tolv-retten
Lovene har alltid vært svært viktige i studentersamfundet, og i størsteparten av samfundets historie, var det strengt forbudt å bryte dem. På denne tiden var det medlemsmøter hver lørdag, og det var dermed mulig å nok så raskt foreslå lover for å gjenspeile samfundets faktiske forhold, noe som gjorde at lovene sjeldent var utdaterte. Da ble også medlemmer bøtelagt ved lovbrudd. Dersom medlemmet som bøtelegges, melder seg uskyldig, skulle medlemsmøtet velge 12 personer til å fungere som jury for den enkelte sak, og komme med dom på hvorvidt vedkommende var skyldig eller ei.
Det utdeles ikke lenger bøter ved lovbrudd, og tolv-retten har derfor ikke hatt livets rett i nyere tid.
Styret
Studentersamfundets bestyrelse har alltid innehatt funksjonen å forberede medlemsmøter. Tidvis blir de også gitt enkelte oppgaver av medlemsmøtet, og ettersom oppgavene blir flere og større, har styret besluttet å opprette komiteer og utvalg til å løse disse.
Foreningsledermøtet
Foreningsledermøtet er forumet hvor alle samfundsforeninger får anledning til å møtes med studentersamfundet. Dette forum har i stor grad overtatt funksjonene fra studenthusprosjektets representantskap, utenom dets besluttende myndighet.
Ettersom foreningene har kontrakter med styret, har kartutvalget bestemt å føre det inn som underlagt styret, selv om det ikke i dag utgjør noen særlig rolle for styret, og heller ikke innehar et mandat.
Gallakomiteen
Studentersamfundets tradisjonelle høytidligheter er: samfundets stiftelsesdag 2. oktober, universitetets stiftelsesdag 2. september, forfatningens stiftelsesdag 17. mai og fedrenes minnefest 13. januar. Til disse høytidlighetene skal styret avholde gilde hvis kleskode er galla. Med tidens gang, har styret omsider delegert denne oppgaven til en nedsatt komité. I de senere år, har det alltid vært nedsatt en komité til å avholde festene. Omsider forsvant universitetets stiftelsesdag og fedrenes minnefest ut av samfundets festsyklus, men stiftelsesfesten og forfarningens stiftelsesfest ved få unntak alltid blitt avholdt.
Forberedende valgkomité
Det har tidligere vært behov for å samle informasjon og innsendte forslag til å forberede valgkomiteens arbeid. Dette har vanligivs blitt gjort av styret selv, men har til tider også blitt gjort av en egen komité; da gjerne bestående av leder og nestleder. Dette var også vanlig organisasjonspraksis utenfor studentersamfundet, nok så godt eksemplifisert i Trygve Brattelis postkasseutvalg for å engasjere medlemmene i søken etter ny leder i Arbeiderpartiet. Denne komiteen har vanligvis kartlagt hvem som er på valg og hvilke kandidater som er ønsket av medlemmene til verv. Dette arbeidet gjøres nå av valgkomiteen selv.
Tilknyttede foreninger
Siden 1996 har en rekke studentforeninger hatt tilhold på Chateau Neuf som en del av studenthusprosjektet. Den første var Radio Nova, som fremdeles har sitt tilhold i fjerde etasje. Siden den gang har titalls foreninger hatt kontorer på Chateau Neuf. Foreningene har kontrakt med studentersamfundet, og kartutvalget har, i likhet med foreningsledermøtet, valgt å opptegne det som underlagt styret.
Redaksjonskomiteen
Redaksjonskomiteens oppgave er å foreta nødvendige redaksjonelle endringer på innkomne lovforslag til styret, før de sendes til behandling på medlemsmøtet. Studentersamfundet har ikke benyttet seg av en slik komité på lang tid, og dets funksjon er ikke ivaretatt andre steder. Dog har desisjonen redaksjonell makt over lovene, slik at lovforslagene etter de blir vedtatt kan skrives om, dersom det er nødvendig.
Finanskomiteen
Studentersamfundet har tidligere hatt et eget økonomistyre, som har behandlet økonomiske saker og innehatt absolutt økonomisk bestemmelse mellom medlemsmøter. Studentersamfundet i Trondhjem har fremdeles denne strukturen. I senere tid, etter økonomistyrets mandat ble overlagt hovedstyret, har økonomiansvarlig tidvis ønsket en arbeidsgruppe til å behandle saker av økonomisk art.
Denne komiteen bært et navn som består av en kombinasjon av finans eller økonomi, og styre, komite, eller utvalg.
Arkivet
Studentersamfundets arkiv har blitt bestyrt av en gjeng arkivarer hvertfall siden 1866. Arkivarene har til oppgave å sørge for orden i arkivet, og at det eksiterer strukturer for arkivering.
| Staten fant på et tidspunkt ut at studentersamfundets historie er en viktig del norgeshistorien, og samfundets arkiv er derfor i dag å finne på riksarkivet på Sognsvann i Oslo.
Det er store hull i arkivet, og hullene er sammenfallende med styringstiden for de radikale gruppene i samfundet. Først med Mot Dag-tiden i 1920-årene, og så i mye større grad med Rød Front-tiden i 1970 og -80-tallet da knapt ett eneste styremedlem ble nevnt i noe som helst dokument, og dokumentet uansett ikke ble arkivert.
Biblioteksutvalget
Biblioteksutvalget har eksistert siden 1820-årene, og det eldste emblemet vi kjenner til i studentersamfundet er herfra. I starten var det et operativt utlånsbibliotek for studentene ved universitetet, da det var samfundets oppfatning at universitetets egne bibliotek ikke var tilstrekkelige. Dessuten nektet universitetet på denne tiden å ta inn bøker om estetikk, og samfundet hadde derfor stort fokus på både bøker og foredrag om dette emnet.
Omsider ble universitetet større, og etter de bygget ut på de nye tomtene på Blindern, ble det hovedbiblioteket på humanistisk fakultet. På et tidspunkt sluttet dette biblioteket å være operativt, og boksamlingen ble omsider flyttet til Chateau Neuf, der den fremdeles oppbevares.
Det nye biblioteksutvalget har til oppgave å passe på samfundets bok- og kunstsamling. De har også stått for flere bokutgivelser i nyere tid.
Internasjonal komité
Internasjonalt utvalg eller komité har vært ansvarlige for behandlingen av saker vedrørende skandinavismen og i senere tid øvrig samarbeid med andre studentsamfunn i norden. Denne funksjonen har vært bevart i enten styret eller interngruppa.
Sekretariatet
Studentersamfundet har hatt flere forskjellige typer sekretariat, og alle med vidt forskjellige funksjoner. Felles for alle er at de fører protokoll, skriver referat, skriver årsberetning sammen med styreleder, og andre generelle oppgaver som vanligvis gis et sekretariat.
Etter SLU 2016:1 har styrets sekretær vært direktør, mens medlemsmøtet har vært uten fast sekretær. Øvrige sekretæroppgaver gjøres av styreleder.
Politisk komité
Politisk komité har hatt ansvaret med å behandle politiske saker, innhente nødvendig informasjon og presentere innsitlling til styret og medlemsmøtet. Denne funksjonen ivaretas nå av styret selv.
STUDiO
Studentfestivalen i Oslo (STUDiO) avholdes hvert år av et av samfundets styret valgt festivalstyre. Det har tidligere brukt navnet Studentuka (eller bare Uka) og Oslo studentfestival, og ble avholdt annethvert år i september. På et tidspunkt valgte samfundet å avholde det i forbindelse med fadderuken ved universitetet, og å avholde det hvert år.
Studentuka er også opphavet til Radio Nova, som siden 1952 har sendt et par timer hver kveld i løpet av uka etter NRKs sending var over for dagen. På denne tiden var det Oslostudentenes radioklubb som stod for alt av teknisk utstyr og teknisk avvikling, mens redaksjonen var valgt av samfundet. Etter studentradioen fikk lov til å sende hele året i 1982, valgte studentradioen redaksjonen sin selv, noe de fremdeles gjør.
Historisk utvalg
Historisk utvalg har til hensikt overta noen av oppgavene til det sovende Biblioteksutvalget, og ble opprettet av styret i 2019.
Slottsutvalget
Slottsutvalget har til ansvar å bevare Chateau Neufs arkitektoniske utforming.
Programkomiteen
Studentersamfundets program var i en lang periode styrets viktigste oppgave, og det ble utover på 1900-tallet levert flere mistillitsforslag på bakgrunn av at styret ikke hadde bra nok program. I nyere tid har styrene besluttet å gå bort fra å ha ukentlige møter, og dermed har også møtenes program bortfalt. Nå er det kun avholdt medlemsmøte for å gjennomføre valg eller vedta strategier og handlingsplaner. Øvrig programinnhold delegeres til driftsutvalg og samfundsforeninger.
Organisasjonskomité
En organisasjonskomité skal se etter organisatorisk forbedringspotensiale, og levere innstilling til styret eller medlemsmøtet. Studentersamfundet har ingen lang tradisjon med en slik komité, men medlemsmøtet opprettet en midlertidig organisasjonskomité i 2023.
Kartutvalget anser funksjonen til denne komiteen som rådgivende først og fremst til styret, og har derfor besluttet å legge den derunder.
Kulturutvalget
I den grad styret ønsker å avholde debatter, foredrag eller lignende utenfor medlemsmøter, kan det være hensiktsmessig å nedsette et eget utvalg til dette. I lange tider var det politisk utvalg som utførte denne funksjonen, men de to utvalgene ble omsider slått sammen og skilt ut fra studentersamfundet til å bli en selvstendig forening, uten direkte påvirkning fra styret.
Dersom styret igjen ønsker at studentersamfundet skal avholde debatter og foredrag, vil det være naturlig å gjøre det under navnet Kulturutvalget.
Strategikomiteen
Når tiden har kommet for studentersamfundet å skrive en ny strategi, kan det være hjelpsomt å nedsette en komité som kan behandle innkomne forslag, oppsette innspillsmøter og høringer, og til slutt tegne et forslag til strategi til styret, før de innstiller en endelig strategi til medlemsmøtet.
Ledelsen
Ledelsen har tatt mange forskjellige former og hatt mange forskjellige oppgaver, og etter medlemsmøtet i november 2023 valgte å gi ledelsen mandat til å opprette egne utvalg, har det åpnet dørene for nye organisatoriske strukturer.
Interngruppen
Interngruppen har til ansvar å besørge godt miljø blandt de aktive på Chateau Neuf.
Tappetårnet
Som en del av studenthusprosjektet ble det opprettet tre nye barforeninger: BokCafeen, som bemannet BokCafeen og stod for kulturelt innhold der; Glassbaren, som bemannet Glassbaren; og Tappetårnet, som gikk under navnet Barutvalget da det var et utvalg i studentersamfundet, men som ble utskilt som selvstendig forening og byttet da navn. Foreningen Tappetårnet var da en generell bartenderforening, og bemannet først og fremst kjelleren. Etter hvert som foreningen BokCafeen ble nedlagt, tok Tappetårnet over bemanningen der. Omsider ble også foreningen Glassbaren nedlagt; Driften av Glassbaren ble dog gitt til Chateau Neuf AS, som da opprettet Chateau Neuf Servering AS.
Foreningen Tappetårnet ble aldri formelt nedlagt, men det ble opprettet et utvalg i studentersamfundet med samme navn.
Clubstyret
Studentersamfundet hadde lenge et utvalg som stod for klubbkonsepter og konserter på Betong som het Clubstyret. Som en del av studenthusprosjektet ble de skilt ut av samfundet som selvstendig forening, og byttet navn til Konsertforeningen Betong. De sluttet etter hvert å avholde klubbkonsepter, men avholder fremdeles kosnerter.
Arrangementsutvalget
Arrangementsutvalget avholder studentersamfundets faste ukentlige program.
Medieavdelingen
Medieavdelingen ble opprettet for å bedrive markedsføring og mediedrift for studentersamfundet. Det består av en redaksjonell del, som bedriver markedsføring; og EDB, som bedriver elektronisk databehandling og hjelper til med IT-teknisk drift på Chateau Neuf.
Regimet
Den sceneteknsiske gjengen i studentersamfundet het i lange tider Regi. Som en del av studenthusprosjektet ble dette utvalget skilt ut fra samfundet til en selvstendig forening, og byttet da navn til Regimet. Etter hvert ble det bestemt at de igjen skulle innfalle under samfundet, og det ble opprettet et nytt utvalg med navner Regimet. I likhet med Tappetårnet, ble den gamle foreningen Regimet aldri formelt nedlagt.
Konsertutvalget
Studentersamfundets konsertutvalg står for konsertkonseptene i samfundet.
Chateau Neuf
Kartutvalget har besluttet å kalle denne kategorien Chateau Neuf, og det er en ymse-kategori med restene av organer som tilfaller litt forskjellige ting, og hvor strukturen kan virke skremmende. Les videre på eget ansvar.
Stiftelsen
Som en del av studenthusprosjektet ble Chateau Neuf solgt til universitetet, og kjøpssummen ble satt i en stiftelse. Stiftelsen Chateau Neuf bestyres av representanter fra studentersamfundet, studentsamskipnaden, universitetet og studentersamfundet i Trondhjem. Stiftelsen har til formål å yte bidrag til Det Norske Studentersamfunds administrasjon, drift og utøvelse av andre fellesfunksjoner for brukerne av Chateau Neuf-huset. Stiftelsen kan også yte bidrag til større enkelt aktiviteter innen studentvelferd som drives i Chateau Neuf av studenter ved Universitetet i Oslo. Bidrag kan i særlige tilfeller ytes til velferdsaktivterer utenfor Chateau Neuf.
Administrasjonen
Betegnelsen administrasjonen brukes om de administrativt ansatte i studentersamfundet og Chateau Neuf AS. Samfundet har to administrativt ansatte: daglig leder og slottsmesterkoordinator. Styret innehar det formelle arbeidsgiveransvaret for de ansatte. Slottsmesterkoordinatorens lønn betales indirekte av universitetet, da ordningen er en del av studenthusprosjektet og et krav fra grunneier.
Metode
I tegningen av organisasjonskartet, har det vært viktig for kartutvalet å se til at kartet ikke skulle bære betydelig preg av sin tid, men at det hele tiden kunne være brukbart, uansett hvilke organisatoriske forandringer samfundet skulle ville innfatte seg med. Det ble derfor gjort en innsats i å tegne opp alle utvalg, komiteer og øvrige organer som har eksistert i studentersamfundets flerhundreårige lange historie.
Noen vil legge merke til at navnene til de forskjellige organene i dette kartet ikke stemmer overens med kilden, og det er korrekt. Det var et bevisst metodisk valg å unngå de gamle navnene på tidligere organer, av den enkle årsak at de gamle navnene ofte var dårlige eller lite funksjonelle, og dessuten av flere organer (spesielt frem til 1870) ikke hadde noe navn. Mangelen på formelle navn er også årsaken til at noen av navnene vi fremdeles bruker i dag, kanskje ikke er så innlysende. Primæreksempelet på dette er desisjonen, som i sin beskjedne begynnelse var et navnløst utvalg:
§ 18. Et udvalg af tre medlemmer har det hverv at paase, at enhver rigtig afleverer, hvad han har i hænde af samfundetes midler og gods, samt at vaage over, at ombudsmændene nøie opfylde de dem paahvilende pligter.
Til dette øiemeds opnaaelse har udvalget uhindret adgang til at lade sig forevise alt samfundet tilhørende, hvorhos det senest inden to maaneder efter regnskabsaarets udgang har at afgive indberetning til bestyrelsen om resultatet af sine undersøgelser.
Intet medlem kan i udvalget deltage i behandlingen af nogen sag, han i anden egenskab tidligere har havt befatning med og hvoravf saaledes ansvar for ham selv kan opstaa.
§19. Saasnart udvalgets antagnelser ere indkomne, har bestyrelsen at sætte dem i cirkulation mellem de funktionærer, ved hvis forhold udvalget har fundet noget at erindre, hvorefter antegnelserne tilligemed vedkommende ombudsmænds besvarelser atter blive at tilstille udvalget til udfærdigelse af vedtegninger. Naar disse ere færdige, har udvalget at oversende dem tilligemed de forskjellige regnskaber samt antegnelserne og besvarelserne til tre af samfundet valgte medlemmer, der have af afgive den endelige decision paa de gjorte antagnelser.
Utvalget fikk i samfundet omsider kallenavnet desisjonsutvalget, da det var utvalget som hadde endelig desisjon (avgjørelse ; bestemmelse. Brukes ikke lenger i norsk til dette formål, utenom når en revisor skal uttale seg om hvorvidt et regnskap kan godkjennes eller ikke). Mye senere ble desisjonsutvalget omdøpet til å bare å hete desisjonen.
Videre har kartutvalget valgt ikke å inkludere organers funksjon, da dette også, i likhet med navnene, har vært i stor endring ettersom hvilken periode og hvilket hus samfundet har okkupert. Primæreksempelet på dette er kulturutvalget, som gikk fra å være et arrangørutvalg med upop-aften, poesi-resitering (her var til eksempel Jan Erik Vold medlem før han flyttet til Amerika) og øvrige kunst- og kulturkvelder, til å bli smidd sammen med politisk utvalg, som tidligere hadde hatt onsdagsdebatten og dermed bli studentersamfundets ledende organ for debatt og kultur. Dette nye organet, som bevarte navnet Kulturutvalget ble også en helt selvstendig forening, som en del av Den store utskilningen under studenthusprosjektet.
Denne typen endring i struktur og formål til enkelte utvalg, gjør at det blir lite hensiktsmessig å nevne de forskjelliges virksomhet og ansvarsområder.